Folkemusikk og jazz Alternativer

[Halling]

Det finnes flere og flere eksempler på musikalske samarbeid mellom jazzmusikere og folkemusikere. Går det egentlig ann å samarbeide på tvers av sjangerne? Blir det velykket?

Hilsen Kjetil Bjørgan

[Erling]

I Sverige har de holdt på med det der i snart et halvt århundre - de kaller det "fäbodjazz". Tilsvarende på norsk blir "fjøsjazz", men det låter liksom ikke like fint - derfor snakker enkelte om fjelljazz i stedet.

Mix av jazz og folkemusikk-elementer har i hvert fall en lang historie i Norge også. Helge Hurum krev mye fjøsjazz for NRKs Radiostorband på 70- og 80-tallet. Musikere som Robert Normann og Egil "Bop" Johansen var også opptatt av mulighetene. For ikke å snakke om Torgrim Sollids "Østerdalsmusikk" og gruppa Søyr som feirer 25 års jubileum i disse dager. Og folkemusikk/jazz-fusjon går jo som en rød tråd gjennom hele Jan Garbareks produksjon.

Så dette er ikke noe Karl Seglem har funnet opp - selv om han også har holdt på med det lenge nå...

Men det evige spørsmålet: Er det jazz?

[Halling]

Men mange av disse eksemplene dine er jazzmusikere som har forstått at det finnes noe i folkemusikken som de kan bruke i sin musikk. Noe av det kan vel kallas jazz, men folkemusikk blir det i hvert fall ikke. Den gangen "Østerdalsmusikken" ble gitt ut som jazzplate, var den bassert på et studie av folkemusikksamleren O.M.Sandvik. Det er stort sett notenedtegnelser av gammel musikk fra Østerdalen, og det er mulig å ane melodiene jazzmusikerne bruker som utgangspunkt. Men det er i hvert fall ikke folkemusikk (?).

Men hva skjer når folkemusikere samarbeider med jazzmusikere? Garbarek har spilt sammen med flere norske. Vi husker jo Agnes Buen Garnås synge i et arrangement gjort av Garabrek. I dag har vi i Norge gruppa Homba - som består av folk som både kan kalle seg folkemusikere og jazzmusikere. Spørsmålet er om en slått (en folkemusikkmelodi), spilt på "gamlemåten" fungerer i samspill med en improviserende jazzmusiker? Funker det? Er det en levedyktig sjanger?

Hilsen Halling

[Tarjei]

Om vi nå enn snakker om Grieg, Elvis, Annbjørg Lien, Ali Farka Toure (som hyggelig nok akkurat nå oppholder seg i hardingfelenes hjemland), Peter Gabriel, fjøsjazz, folkrock, blå halling eller noe annet i de store gruppene musikere/komponister/retninger som har latt seg inspirere av to eller flere nyanser innen samlebetegnelsen "musikk", har vi vel å gjøre med sjangeroverskridning som har potensiale til både å skape nye samlebegreper og mer eller mindre unike enkeltutspill.

For meg synes det å være ganske klart at det fortsatt bør kunne gå an å samarbeide mellom sjangre. Er det ikke nettopp dette som skaper nye sådane, eller noe midt i mellom, som kan være interessant, intetsigende eller noe midt i mellom? Om hardingfele, kontrabass og vispetrommer passer godt sammen, får en vel heller vurdere ut fra hvert enkelt tilfelle, og om en skal kalle det jazzfolk, folkjazz eller noe annet, kan en kanskje finne ut i samme omgang?

Hilsen Tarjei

[Erling]

Sjekk ut Geir Lysne Listening Ensemble - et storband som speller verken folkemusikk eller jazz - men noe nytt, inspirert av begge deler! Det er sterk musikk, med en helt særegen melodikk og harmonikk. Improvisasjon og flotte solister - men fritt for både jazz- og folkemusikk-klisjeene. Rett og slett noe for seg sjøl. Da blir det mening i å fusjonere jazz og folkemusikk. Akkurat nå er de på en liten Europa-turné, torsdag 1/11 spiller de på Jazzfest Berlin.

Terje Isungset har også vært inne på noe i sine prosjekter, men der har folkemusikken også blitt stående "isolert", det var f.eks. tilfelle med de afrikanske musikerne han brukte i Molde - de bare "gjorde greia si".

Det samme var vel også tilfelle med Arild Andersens "Sagn" - Kirsten B. Berg deltok aldri i improvisasjonen og forandret ikke på stevene. Hvorfor kan ikke folkemusikerne være med på leiken på lik linje med jazzmusikerne?

Den nye plata til Brazz Bros bruker folkemusikk-klisjeer i harmonisering og melodier, selv om det også krydres med elektronikk og tette cluster-klanger. Jeg vet ikke om det blir så interessant musikk av det. Fjøsjazzens svar på svensktoppen, spør du meg.

Slik mix kan også føre til utrolig trasig musikk som verken er interessant for folkemusikkelskere eller jazzfans. Men "Utla" er inne på noe, Seglem og Høgemo har samme uærbødige respekt for begge tradisjoner - samt motet og lekenheten som må til...

[ingmarwa]

noen nevner egil "bop" johansen. han spilte selv med jan johansson, kanskje den mannen som virkelig "oppfant" sammensmeltingen mellom jazz og folkemusikk, med hans jazz på svenska, jazz på ryska og jazz på ungerska. her gjorde han meget smakfulle ting, uten å fjerne seg fra de opprinnelige melodien. det er virkelig IKKE fjøsjazz (!). det er god jazz, og meget god musikk.

p.s. resten av jan johanssons produksjon bør absolut også utforskes, noe av det han selv komponerte er unikt selv i dag (i positiv forstand). d.s.

[Arild Rio-Erich]

Ja, og ta med Bengt Arne Wallin og Nils Lindberg også...!!

[ingmarwa]

jo, jo, men det var jo jan johansson (sammen med georg riedel) som startet hele greia med jazz på svenska og de greiene der... det var god blanding av jazz og folkemusikk det....

[Arild Rio-Erich]

Riktig det, men som de alle sammen har uttalt: Peterson-Berger var deres inspirasjon.

[annna]

Den opprinnelige norske folkemusikkens sjel bygger til dels på følelser uttrykt ved spesielle intervaller. En halvhøy ters gir en helt annen emosjonell følelse enn en mollters eller en durters. Jeg tør påstå at nordmenn har nedarvet sin norske måte å føle på, dog observeres banaliteten i dette utsagnet. Nyere folkemusikk greier ikke å gjenskape disse følelsene i samme grad, fordi vi lever i et annet samfunn i dag. Det er derfor nødvendig å få tak i noen virkelig gamle innspilninger av folkemusikk for å sette seg inn i musikkens sjel.

Det samme gjelder for det rytmiske innholdet i folkemusikken. Like banalt som mitt tidligere utsagn om nedarvet norsk følemåte, er det å høre "flat" folkemusikk, spilt over fire flate med et noe skakt tilsnitt. Nok en gang må man høre virkelig gammel folkemusikk for å kunne studere gledene over disse meget utfordrende rytmer, sett fra et jazzmusikalsk ståsted. Det er dessverre kommet vekk en god del gammel folkemusikk fra de offentlige arkiver etter flytting av disse, så en etterlysning og ny innsamling av gammelt materiale burde være en utfordring for kapasiteter, tatt i betrakning av at yngre arvinger kanskje ikke evner å sette like stor pris på musikken som de eldre, som flittig har tatt opp musikk fra radio opp gjennom tidene.

Sett fra et jazzmusikalsk ståsted, vil et hvilket som helst "utsnitt" av en spilt passasje være enestående i seg selv, for senere bruk i en annen sammenheng. Hvilken musikk byr på større harmoniske spenninger enn en korrekt remikset harmoni satt sammen av en folketone-skala? En harding-fele stemmes på forskjellige måter etter hva som spilles og hvem som spiller. Det ligger nyanser og stemninger av forskjellig grad i hver fremførelse. Legg til jazzens "fargetepper" og forskjellige modaliteter.
Utfordringen ligger her i å skape vakre harmonier, i motsetning til følelsen av at noen spiller på et surt piano. Det samme gjelder andre instrumenter og solister. For en jazzmusiker som føler seg tiltrukket av balanse, ligger det enorme utfordringer og gleder i folkemusikkens opprinnelige rytmiske utsnitt. Som bandfremførelse, blir det kontrapunktiske aspektet, i tillegg til jazzens flerrytmiske bestanddel, et enormt fascinerende og vakkert, dertil kanskje også "stilrent" for øret, stykke underholdning.

Jazzen har alt den trenger av harmonisk bakgrunn. Og elementene i folkemusikken er enkle. En pluss en blir to, ikke en bra sammenføyning av jazz og folkemusikk. Ikke før de sparsommelige elementene i norsk folkemusikk er revet fra hverandre til ørsmå biter, vil det være mulig å infiltrere disse i jazzen. Et flott hjelpemiddel vil være et keyboard med mulighet til å stemme de enkelte toner, så man derifra kan utforske nye harmonier med folkemusikken som utgangspunkt. Dette kan bli vakker musikk, eller det kan fremdeles høres ut som et surt piano.

[Arild Rio-Erich]

Å, dette var godt å lese!!
Flere slike innlegg. Da kan vi få en konstruktiv meningsutveksling.

[annna]

Det største problemet ligger hos keyboardisten. Klarer man å stemme én skala, må man holde seg til én toneart, og modulasjoner kan kun skje innenfor skalaens diatoniske akkorder. Det kan finnes to kjedelige, og kanskje én bra løsning.

Den første løsningen kan være å lagre en rekke forskjellige skalaer, som man raskt kan hente fram med et tastetrykk. Dette ødelegger litt for raske improviserte linjer og for impulsiviteten.

Den andre løsningen kan være å lage et keyboard med 12 eller flere tangentrekker ovenfor hverandre, én for hver toneart, og for hver mulig stemming. Dette blir nesten morsomt.

Den tredje, og morsomste, men også den mest utfordrende løsningen, er å lage et keyboard hvor hver tangent kan "slides" til hver side, de må plasseres slik at det blir litt avstand mellom dem. Dette vil muliggjøre en øyeblikkelig stemming av tonen; nedover ved å dra den til venstre, oppover ved å dra den til høyre. Virkelig en utfordring for keaboardister, vil jeg påstå. Da kan vi få nye musikalske uttrykk som "Jeg sklei litt på soloen, gitt…" Men dette greier jo gitarister glimrende, de greier også å holde en stødig akkord.

Noen andre forslag?

[annna]

Det fjerde alternativet er å ha én tangent for hver kvarttone, eller for hver åttendedelstone. Dessverre kjenner jeg ikke til om noen av alternativene er på markedet... men lydmessig er keyboard sterkt ønsket i en slik sammenheng.

[annna]

En oppløsning av 4/4, 3/4, 5/4 taktarter vil til dels være nødvendig for å oppnå en vellykket integrering av norsk folkemusikk i jazz. Folkemusikken er ikke arytmisk, men taktene kan ha forskjellig lengde. En god slåttespiller varierer tempoet også i en enkelt strofe, akkurat som man i klassisk musikk lærer at en viss akselerasjon i oppadstigende løp kan være på sin plass. Jazzmusikere benytter seg ofte av kvintoler, septoler og mer utfordrende rytmiske figurer i sine soloer. I tillegg spiller de meget delikat foran og etter taktslagene på gefylen.

En komposisjon uten en indre taktfølelse vil være håpløs å høre på. Om man tenker seg "beats" formet i buer med forskjellig lengde, blir utfordringen å balansere disse buene slik at komposisjonen får et logisk uttrykk. Tause, symmetriske taktinndelinger kan ligge i en tenkt bakgrunn, eller man kan helt og holdent basere seg på de taktslag som formes av buene, som igjen helst føles og improviseres på direkten. Disse buene er løsrevet fra folkemusikkens tradisjonelle rytmikk, men er bygget på det sjelsmessige innholdet, satt sammen av små elementer og utvidet til en større jazzkontekst.

De forskjellige figurer og motiver man kan leke seg med innenfor et slikt aspekt, kan tøyes, strekkes og forkortes, synkoperes, augmenteres bla, bla, så lenge man sammen greier å holde seg innenfor et logisk uttrykk. Derfor må man være stødigere på balansen enn i 4/4 rytme, og det kontrapunktiske aspektet bør gjelde så vel innenfor det harmoniske som det samlede improvisatoriske uttrykket. Ordet kontrapunkt er kanskje ikke det rette å bruke som samlebegrep ovenfor et tema som også omhandler en vettug oppløsning av spenninger og dannelsen av nye spenningstopper.

koko

[annna]

Dette blir jo nærmest foredrag, og ikke en diskusjon…

Etter hypotetisk å ha utprøvd harmoniske muligheter på et kvarttone-keyboard, der man er meget forsiktig med hvilke kvarttoner man velger å innlemme i harmonien, kommer lysten til å høre arrangerte melodilinjer, f. eks for 4-8 saksofoner. – Synkrone bevegelser sammenstillet av intervaller der en eller flere av stemmene ligger på et kvarttoneintervall. Der 4-5 solister ligger på "rene" jazzharmoniserte + folketoneharmoniserte toner, kan 2-3 skli ut. Samtlige kan bevege seg kvartonisk/diatonisk etter et vanlig harmoniseringsprinsipp. Solister må prøve ut kvarttoneintervaller, tostemt, trestemt, osv. Men å sette an en kvarttone er ikke det enkleste. Hvordan skal man greie dette i et visst tempo uten kvarttoneharmonier fra et keyboard? Med sampling og ferdige innspilte spor? Med gitar eller eksotiske instrumenter i stedet for keyboard?

[annna]

Jeg tar meg den frihet å offentliggjøre et svar jeg fikk fra Heine Svendsen i Indigo 2, der spørsmålet var hvordan man kan stemme de enkelte tonene på et keyboard.

Vennlig hilsen

Ann Christin Næss


I både Logic og Cubase kan man indstille eksempelvis parameteren
"bend" (hvor du vrider tonen op eller ned)... og det kan du gøre for
så mange eller få enkelte tangenter, du ønsker. Du kan gøre det med
enten mus eller indtastning af tal, så du behøver ikke et bend-hjul
på klaveret.

Så HVIS du gider, kan du på denne måde sovse din helt egen skala
sammen.
Men HVOR i Logic, du lige finder det, véd jeg ikke. (Det er muligvis
en "Continous Controller message".)

Jeg er kommet forbi det flere gange i manualen, når jeg har ledt
efter noget andet. Det tager nok kun tyve minutter pr. oktav.

Her er hjælp at hente, hvis du anvender Logic:
http://www.frontsession.dk/logic/

Jeg fik endnu et svar fra en af vore kunder:

Mange keyboard kan det i forvejen, min Korg Trinity kan fx.

Du kan instille den så både C og C# bliver til C ..
Du kan finde disse ting der hvor du også finde master tune ville jeg
tro. Mener de på Korg hedder Normal scale, Temperet Scale eller
ligende. Der er et par standar at vælge i mellem

Ellers kan man jo assign tone til hver sin part der så er forstemt.

Jeg vil æde min hat på at der med garenti også er en gut der har
lavet
et stykke software som freeware der kan dette. Husk at slå local fra

på dit keyboard.


Hilsen
--
Heine Svendsen
Indigo 2, Vermundsgade 12, DK-8260 Viby, tel. 87341030
Musik & Computer finder du på http://www.indigo2.dk

[annna]

Hej Ann Christin

Jeg fik endnu et svar til dig:

Hvis det handler om at lave nye temperaturer eller stemninger er det
et
spørgsmål om hendes lydmodul/synth modtager sådanne informationer
(sys-ex). Som regel vil emnet være beskrevet i manualen
(scaletunings).
Rolands lydmoduler kan scale-tune f.x. Den eneste procedure jeg
kender
inkluderer sys-ex-kommandoer, hvor man stemmer hver af de 12
forskellige
toner i henhold til den ønskede temperatur. Det kræver lidt
hjernearbejde,
men lade sig gøre kan det.

Hilsen
--
Heine Svendsen
Indigo 2, Vermundsgade 12, DK-8260 Viby, tel. 87341030
Musik & Computer finder du på http://www.indigo2.dk



Hej Ann Christin

Endnu et svar:

Scale-tuning er ikke for folk med svage nerver, og det er ganske
omstændeligt. Men som Bean sagde, er det som udgangspunkt et
lydmodul-problem, og ikke et decideret Logic-problem som sådan, og
der er
derfor heller ikke noget sted i Logic, som du kan bruge til at
indstille
tonerne - du skal selv ind i environment og lave en lille
'tone-mikser'.

Tricket er naturligvis at få Logic til at indstille lydmodulets
toner
rigtigt, og det gøres v.hj.a. Sysex-kommandoer - én pr. tone i
skalaen,
altså 12.
Meta-events skal du slet ikke bruge.

Hvis du finder ud af, om hendes lydmodul er GS-kompatibelt, kan jeg
lige
flække et environment sammen, som forhåbentligt kan vise dig,
hvordan
princippet er.
Der er ingen standard inden for scale-tuning, så hvis ikke det er
GS-kompatibelt, er vi helt ude i hampen...

--
Heine Svendsen
Indigo 2, Vermundsgade 12, DK-8260 Viby, tel. 87341030
Musik & Computer finder du på http://www.indigo2.dk

[annna]

Ang. stemming av keyboard så har de fleste nyere synther muligheten til å bruke flere stemminger. Hvordan det er implementert er forskjellig i hver synth. Noen har ferdige oppsett for de mest vanlige alternative stemmingene (pure major, pure minor, Werckmeister, Kimberger, Indisk, 1/4-tone. 1/8-tone osv.). Du kan også i de fleste tilfeller lage egne stemminger.

Mvh.
Stein Tore Sønsteli


OK, OK, vi kommer ikke lenger i denne diskusjonen før keyboard-produsentene inkluderer 12 tonearter og kvarttoner samtidig!

;-) Ann Christin

[øysteinsevåg]

Heisann Annna!

Også komponisten Eivind Groven var plaget av tempereringen. Han utviklet et orgel med 3 (tror jeg) piper på hver tone, i litt ulik tonehøyde. Så lagde han et system der orgelet analyserte akkordene og tildelte piper etter den enkeltes tones funksjon i akkorden. F. eks; en E kan være dur ters i C-dur, moll ters i C# moll og kvint i en A dur eller moll. Skal det være renstemt, blir dette 3 forskjellige E'er.

Orgelet står på Ekeberg i Oslo, og jeg har lyst til å gå og prøve det.

Øystein

Dette innlegget har vært redigert av øysteinsevåg: 20.04.09 - 10:25