The Beatles undergang Alternativer

[Norgesglasset]

Selv om musikken de lagde er evigung og frisk, hadde The Beatles som gruppe et relativt kort liv. Hvorfor sluttet de så tidlig? Var det Yoko Onos skyld? Var det ryktene om at Paul McCartney var død? Eller var gutta rett og slett lei hverandre? Hva tror du?

[gusaxe]

det var "bisnissen" som tok knekken på beatles. de var sikkert slitne av virak ,berømmelse og indre stridigheter også,men fallet kom nok av penger og utenforstående som ville berike seg på millionene deres.

[Geir Sandbakken]

Klart de var lei av hverandre etter å ha levd oppå hverandre i nærmere 10 år, gitt alt de hadde, levd i pressen, de hadde jo nærmest ikke fridager i hele plate karrieren.
De hadde kontraktene de måtte oppfylle, og levere i tide, som lennon sa "a single every three months, and 2 albums per year".
Men de leverte også til de grader, når man hører på produksjonen til andre samtidige band, er det nærmest bleke skygger, lyd/arrangment/spille-messig.
Lennon sa det vel også i sitt siste intervju, gjort timer før han døde, "Don't you know the beatles gave fucking all"
Men kombinasjonen er jo så mye, det var selvfølgelig at han traff Yoko på Indica gallery nov'66 og fikk noe å tenke på, som han sa, "det er kun 2 personer jeg har møtt som jeg så hadde talent og ville jobbe med, og det var paul mccartney og yoko ono".

Den sprøe teorien som dere henviser til om at paul skal ha dødd i et bilkrasj i 66, er jo ikke så dum,-) og hvor gutta plasserte ut spor i låtene sine og platecoverne i ettertid. Brian Epstein utlyste jo en konkurranse på den tiden hvor man lette etter paul mccartney's lookalike, vinneren het William Campbell og har vært sunket i jorden siden...

Men personlig tror jeg også mccartney's arbeidsnarkomani og behov for å styre skuta etter epstein sa takk for seg, var den sterkeste faktoren.
Vi vet at paul er en kontrollfreak fra tiden i wings.
Det var ingen hemmelighet at dette tæra hardt på tålmodigheten til de 3 andre. Ideer til prosjekter, covere, MMT filmen, pusete låter(som lennon hadde opp i halsen) When I'm sixty four, Ob la di, ob la da, Maxwell's silver hammer etc. Så pauls trang til å bestemme alt mulig var nok helt forferdelig å holde ut for de andre til tider.
At paul skulle spille gitarer og trommer på låter selv om Harrison og Starr hadde disse rollene, og ringo faktisk slutter i ca 14 dager under "white album" innspillingen, og man ser det så godt i let it be filmen, hvor harrison har fått nok, og diplomatisk sier "Look, I'll play what you want me to play,or I don't play at all if that suits you better" eller noe i den duren...mens paul prøver å dirigere spillinga til george i overgangen på "I've got a feelling".
Lennon sier jo også på et tidspunkt at han ikke gidder mer, men mccartney overtaler ham til å fortsette i bandet, men faktisk er det jo Lennon som bryter ut først, men som den fyren mccartney er, skal han jo ha æren for å avslutte karrieren til verdens mest populære band også, så han legger en plan om å slippe nyheten om oppløsningen like før han slipper sitt 1ste solo album i mai 1970.
Etter sigende ble Lennon rasende på paul's kalkulasjon.
Og mulig dette var en hevn for at de andre gutta ville ha Allen Klein som sin manager og sjef i Apple, og ikke Paul's svigerfar Lee Eastman, som var forretningsadvokat.
Husker jeg ikke mye galt saksøkte Paul de andre også.
Det er mange fine historier fra denne tiden hvor den kanskje mest artige er etter ett opptrinn gjør at lennon freser og sier "nå skal mccartney få..." hvorpå han og harrison hiver seg i bilen og kjører ut til paul's gods og raser inn i Hall'en, og lirer av seg diverse i sinne, lennon triver ned et stort maleri han har malt og gitt paul, fra veggen, og slår det over hodet på en statue og de drar...

Det sier vel litt om hva slags tilstander det var innad i bandet til slutt.
Ikke minst den kontinuerlige behandlingen av harrison, hvor paul ikke lar ham slippe til med låter, og george ser på seg selv som en "second range-beatle".
Som harrison så fint sa det etter "something" a-side suksess, "they blessed me with a couple of b-sides in the past".
At han fikk den suksessen han fikk med sitt trippel album "all things must pass i 1970 var fantastisk, og vel forunt.
Han ble jo også en etterspurt session musiker for andre i den tiden, og det er ganske artig å se hva paul klarte å komme opp med, etter denne tiden, et skranglete demo album uten særlige høydepunkter i det hele tatt. Kanskje ikke så rart...

En ting er sikkert...det stod ekstremt hardt til, og var mye bitterhet, og man ser at harrison, lennon, starr samarbeider i årene etterpå, på hverandres prosjekter med suksess, men ingen vil ha noe å gjøre med paul, med unntak av at han gjester ringo's selvtitulerte album fra 73.
Og feiden utspiller seg i pressen videre utover tidlig syttitall med john's angrep på paul, i teksten "How do you sleep" og parodien lennon gjør på Imagine innercoveret, til paul's Ram album.

Hvem vet om sårene noen gang grodde? Vi kjenner mccartney som en historieforteller til sin fordel, og at han skal ha ordnet opp med Lennon på tlf til new york i tiden før han døde, det må man ta med en klype salt.

Jeg tror personlig vi ville ha fått mye fantastisk musikk fra denne gjengen i tiden etter 70 og fram til glamrocken kom for fullt, hadde de fortsatt. Særlig etter hva de beviste med sin svanesang "abbey road".

[Elin91]

Beatles sa jo at de var som brødre, og da er det ikke vanskelig å
forestille seg hvorfor de splittet Å leve så nærme hverandre, så lenge,
kan umulig ha vært enkelt. I tillegg til det at George følte seg oversett,
Paul var sjefete osv. mistet jo gruppa den kontakten med fansen som
de hadde på begynnelsen av 60-tallet. De var så lei av at ingen HØRTE
på dem, bare skrek, så de sluttet å holde konserter og fokuserte på
studioalbum (hvis det ikke er noe jeg har misforstått?). På denne
måten fikk de ikke den samme inspirasjonen som tidligere.

Men det var vel ikke én grunn til at Beatles sluttet. Hvis man ser bort
fra at de sikkert gikk lei av opplegget var det masse små problemer
som bygde seg på hverandre.

[ole eriksen]

Nu synes æ dokke e litt for yoko fokusert. Ser dokke ikke bildet, John og Paul har begynt å bevege seg fra hverandre. De er blitt mer selvstendige og samarbeider ikke så godt sammen mer. Den siste virkelige og hørbare samarbeidsprosjekt er "A day in my life" og etter det er det mer eller mindre bare John el. Paul. Paul er den glade "hi hi" typen og John mer melankolsk og mystisk. Det er klart John var fokusert på Yoko, men hun er ikke mer enn en sånn liten " nu vill æ kutte ut the beatles" katalysator, og bare være sammen med Yoko, 25 timer i døgnet og Eight days a weak. De var dømt til å gå fra hverandre. De har sagt sitt i sangene til og om hverandre. Æ e helt sikkert på at de savnet hverandres selskap som komponister og kompiser. Har man kunstnerisk beveget seg fra hverandre, så kan man late som. Vi har jo tross alt et publikum å ta vare på. he he he

[ulfsn]

Det er kanskje ikke helt riktig å kalle det en Lennon/McCartney sang,men sannelig ble det er Lennon/McCartney produksjon som danner det siste egentlige samarbeidsprosjektet deres.Jeg tenker på The Ballad Of John and Yoko.
Ingen av de to andre medlemmene medvirket på den låta.John skrev den,og John og Paul spillte alle instrumentene under innspillingen.Så HELT uenige kunne de vel ikke vært ennå.
Mvh Rune

[jannike]

Her var det mye interessant, men jeg har lyst til å føye til en ting. Når man hører Beatles, tror jeg ikke det finnes noen, og da mener jeg noen, som fanger ungdomstidens følelser så sterkt som det de gjør. Det er noe som er morsomt å høre på i alle aldre, men det er alltid ungdom. Jeg tror det kunne bli vanskelig å utvikle seg som menneske og kunstner, fordi hvis de fortsatte, ville det være vanskelig å finne seg selv kunstnerisk på et annet stadie.

På den annen side syns jeg ikke det var rart at de brøt når de levde så isolert og stilt overfor en slik hysteri som var rundt dem. Det høres ganske klaus ut.

[Bjorn]

John Lennon sa jo i et intervju at Beatles ble for komplisert musikalsk (om beatles antology kan siteres), jeg vil jo bare spille enkel rock`n roll.
Ga han ut noe rock etter oppbruddet? Nei. Tror nok at Yoko Ono påvirket ganske. Personligheten ble jo plutselig ganske mye forandret.

[majab]

Jeg er helt fullstendig enig med Elin (hei forresten;). Vi har diskutert det før... De vokste rett og slett fra hverandre, ble lei hverandre, begynnte å krangle. man kan tydelig se det i let it be (filmen) at tonen mellom dem er helt forandret. og uansett var det umulig for dem å turnere på den måte de hadde gjort før, musikken ble mer og mer komplisert og man kan ikke dra på verdensturne så lett som bare det med et helt orkester på slep (anthology boka), og jeg skjønner godt at det var slitsomt å spille når publikum bare skrek og ikke hørte på musikken.

[stigmo]

Dessverre alle sammen, så er nok alle deres teorier om årsaken til oppløsningen av Beatles basert på gjetninger og ikke fakta. Sannheten er at alle medlemmene, ikke minst John Lennon, var så hekta på dop at hverdagen deres ikke helt hang sammen. Helt fram til den fatale dagen John Lennon ble skutt og drept, var han en tung heroinmisbruker som rett og slett ikke fungerte sosialt. Les Cynthia Lennons rystende bok, "John" der hun forteller hva som skjedde fra de begynte å eksperimentere med oppkvikkende midler allerede i Hamburg-perioden og fram til herionperioden til Lennon. Man har skapt et bilde av Beatles medlemmene som hyggelige karer med positivt livssyn og sann spilleglede, la oss for siste gang slå fast at så er ikke tilfelle.
I rekken av andre stjerner som Joplin og Hendrix mfl, så er det nok her greia ligger.
En annen viktig ting som Cynthia peker på, er at det var så og si umulig å opprettholde et normalt liv som Beatle og at alle lengtet ut av kaoslivet med hylende jenter og iltre fotografer. Å tro at Beatles kunne opprettholdt virksomheten er som å slepe en isklump gjennom Sahara en måned og dermed tro at vannforsyngen er sikret.

[Christina91]

Beatles er Beatles! Ingenting under, over eller ved siden av!

De skapte den mest geniale musikken NOENSINNE og jeg syns ikke man skal drive med all den spekuleringen om hva som egentlig skjedde på slutten. Klart man blir litt lei av hverandre etter 10 harde og arbeidsomme år. Ingen kan klandres for det. Man må jo huske på at de var/er bare mennesker de også

Så legg all spekulasjon til side og sett deg ned og lytt til den fantastiske jobben de faktisk gjorde i løpet av vel så mye som 10 år. Beatles er bare BEST!


Mvh Christina som by the way elsker The Beatles=)

[Einar92]

Jeg tror rett og slett at de ble lei av pressen.
Hvem blir vel ikke lei av å ha pressen rundt seg i 10 år!
De hadde jo nærmest ikke fritid. Pluss at de måtte skrive sanger, finne ut hvordan coverene skulle se ut, og alt det der!

The Sun King