Donna Lee på blokkfløyte Alternativer

[sees]

Det er ikke fleip en gang. Benoït Sauvé er selvlært fransk blokkfløytist. Ikke det instrumentet man først tenker på når vi snakker om jazz.


http://www.benoitsauve.net/extraits_son/mp3H/donnalee4.mp3

[yardbird]

Synes å huske at også Jan Erik Kongshaug - i tillegg til gitar - spilte blokkfløyte (dette er noen år siden), og fikk instrumentet til å låte skikkelig hot.

[krizbol]

Om dere får sjangsen må dere höre på Donna Lee versjonen som er på Tuba Tuba. To amerikanske tubaister, trekkspill og trommer tar totalt livet av den. For den som trodde at det gikk ann å spille veldig fort på tuba og at det allikevel låter bra så er dette et veldig bra motargument.

Skjekk forövrig ut soloen til Baadsvik på Chick Corea konserten på molde jazz(den med skomsvoll som ble gitt ut på cd ifjor) om dere vil höre noen som kan spille fort og vakkert på tuba.

Kriz

[tore@jazzen.no]

Nå er vel ikke det å spille fort noe tegn på kvalitet?

[krizbol]

Om man spiller bra også når man spiller fort så er det et klart tegn på kvalitet. Klart at man ikke kan si at en utöver er dårlig om han ikke kan spille fort, men om han er bra på å spille fort er det (iallefall for meg) en bra ting.

Kriz

[tore@jazzen.no]

Sønnen til Ole Paus, Marcus Paus, har vel satt (uoffisiell?) verdensrekord i gitarspilling. Han har spilt 409 toner pr. sekund. Så etter din målestokk er han derfor verdens beste gitarist!

Imponerende.

Sjøl liker jeg blant annet Pat Metheney. Han spiller gitar sånn jeg liker det:)

[krizbol]

Kom igjen nå Tore.
Jeg har på ingen måte sagt at det å spille fort er den viktigste egenskapen for en jazz musiker. Mitt poeng var helt enkelt; om noen spiller fort bra så er det et tegn på kvalitet.
Det er ganske vanskelig å spille fort bra, dermed om noen spiller fort og bra, synes jeg at de er flinke(som ikke alltid er det samme som å väre interessang).

Det er også vanskelig å spille sakte bra, og mange som spiller fort kan ikke å spille sakte, det er ikke bra. Pat Metheny er en av de som kan gjöre begge deler veldig bra, og han er også en av mine favoritter(Bright size life er vel en av de fineste skivene jeg veit av).

Det er lite som irriterer meg mer enn musikere som har hovedfokus på å vise hvor teknisk flinke de er og hvor fort de kan spille, men det å spille fort når det passer seg (og tilogmed gjöre det bra) er såvisst ett tegn på kvalitet.

Kriz

[pepe]

Det å (kunne) spille fort er i seg selv ikke noen indikasjon på musikalsk kvalitet. På den anne side er det å kunne spille fort en del av en total musikalitet, og kan du ikke spille fort, mangler du på en måte en dimensjon som musiker. Pat Metheny - som er nevnt - kan
spille fort hvis han må/vil, Charlie Parker kunne spille fort når det var nødvendig - og det er ikke utenkelig at folka i Solveig Slettahjell Slow Motion Orchestra kan spille fort "hvis det blir krevet."

Parker og gutta brukte vel tempo (kombinert med hyppige harmoniskift)som et av virkemidlene for å skille klinten fra hveten på jammene på Mintons, og i gamle dager hendte det nok at amerikanske musikere satte tempi som brakte norske rytmeseksjoner i forlegenhet.

Så det å kunne spille fort og samtidig med en avslappet swingfølelse
er definitivt et nødvendig element - blandt flere - for en komplett jazzmusiker. Her har nok amerikanerne historisk sett hatt et forsprang, som synes gradvis å bli utlignet de senere åra.

[tore@jazzen.no]

Jeg er selvsagt enig med deg, pepe. Jeg blir bare litt svett av folk som mener hvor fort man spiller = hvor god du er.

[krizbol]

"hvor fort man spiller = hvor god du er."
sitat tore@jazzen.no

Håper du ikke tror at det er min mening.
Isåfall har du misforstått meg grundig.
Pepe formidlet forsåvidt det jeg prövde å si på en klarere og bedre måte, men jeg er av samme oppfattning. Å spille fort er bare en liten del av det å väre musiker, og på ingen måte den eneste faktoren som skal tas hensyn til om musikalitet og dyktighet skal vurderes.
Selv liker jeg best musikere som tör å spille lite og enkelt.

Kriz