Kjærlighetssyk hasjrøyker, ....må bare få komme med en liten tirade Alternativer

[OnkelEinar]

Hei.

Jeg har studert i utlandet i en del år, men har nå vendt tilbake til Norge for å jobbe. Da jeg bodde utenlands var det ikke noe problem å treffe "frisinnede" jenter som var med på ting som jeg anser som morro. Jeg snakker da om jenter av typen som deler en joint med deg foran en god film og syns at en psykedelisk trip sammen kan være svært så romantisk. Jenter som er frisinnede og ikke dømmer deg på bakgrunn av slike ting, men som man kan henge med slik man gjør med kompiser.

Ja, jeg inrømmer det. Jeg syns psykedelisk rus gjør de fleste opplevelser litt ekstra minneverdige, spesielt hva angår kunst. Jeg kunne drept for å ha en kone som kunne tenke seg å trippe ut inne i den nye operaen vår. Og hvis noen ønsker å kritisere meg for det, så forventer jeg i det minste at denne personen selv ikke rører alkohol. Og kom ikke hit med argumentet om lovlig og ikke lovlig, da lovlighetsgrad har ingenting med etikk og moral å gjøre. Jeg ville f.eks. ikke ha angitt jøder i nazi-Tyskland, selv om det var loven, og jeg regner med at det også gjelder de fleste andre her inne.

Men etter å ha vært i Norge i nesten 3 år nå, så innser jeg mer og mer at landet mitt er en gigantisk sosialtist-barnehage hvor folk stort sett ikke har noe bedre å gjøre enn å dømme hverandre og gå rundt med det som best kan beskrives som "en pinne i ræva". Så og si alle tenker og mener det samme og føler at de har noen slags rett til å mene ting om hvordan andre mennesker lever sine private liv "fordi mine skattepenger betaler for ditt og datt". Vel mine skattepenger betaler også for folk med kronisk tennisalbue, men du hører ikke meg si at tennis burde være forbudt av den grunn. Det å leve og la leve virker nærmest blasfemisk her til lands.

Det virker også som om det er komplett utenkelig for den norske kvinne at det går an å leve et helt normalt liv selv om man f.eks. foretrekker hasj fremfor helgefylla. Jeg har tilogmed opplevd å bli skjelt ut av en dritings jente fordi jeg stod utenfor et utsested å røyket en joint. Hvorfor ser ikke folk ironien i det?

Inntrykket mitt av norske jenter blir bare værre og værre jo lengre jeg er ensom, og jeg inser at jeg er i ferd med å utivkle meg til å bli en bitter kvinnehatende gubbe av en mann. Og tanken på å ha valget mellom å leve resten av livet alene, eller leve i den typen forhold som jeg ser kameratene mine lever i, finner jeg mildt sagt deprimerende. Hvor man må luske rundt og aldri helt kan være seg selv når man er hjemme, sier en ting til kameratene, sier en annen ting til kona/kjæresten. Deprimerende og meningsløst.

Jeg har prøvd online date-steder som f.eks. møteplassen.no, men klientellet der var egentlig det samme som i landskapet forøvrig. Det kommer rett og slett ikke til å skje. I dag gjorde jeg, i ren desperasjon, flere google søk av typen "kjæreste, jenter, liberale" i håp om å finne en online møteplass som kunne passe meg, men det eneste det er mulig å være liberal rundt er tydeligvis sex. Det ene resultatet mer nedtrykkende enn det neste, kom bl.a. over denne tråden på norsk kvinneforum;


http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...amp;pid=7470194


.....og makan til ignoranse og fordømmelse skal man faen meg leite lenge etter. Men desverre så er tråden (og svarene) temmelig beskrivende for hva som faktisk beveger seg i dette landet. Myndighetene har sagt at hasj er livsfarlig, så da tror vitterlig alle også at slik må det være. Bææææææææ.

Så hva er egentlig problemet? Er norske jenter overbeskyttede? Hva er det som gjør at de er så inni granskauen kjedelige og fordømmende? Er nordmenns naivitet genetisk betinget, eller er man bare oppdratt slik? Jeg trenger ikke noen som er akkurat som meg, men samtidig så ser jeg jo også at norske jenter rett og slett ikke komme til å akseptere meg. Og jeg gidder ikke å måtte lære noen opp til å akseptere meg heller, å måtte bevise overfor gud og hverman at jeg ikke er en slask selv om jeg røyker hasj. Det finner jeg bare nedverdrigende.

Jeg vet at det i resten av Europa og i USA finnes mange online sjekkesteder for folk med samme type holdninger som mine, bla. a. en side som heter 420dating.com eller noe sånn. Men det finnes desverre ingen fra Norge der.

Er det noen som vet om et norsk online datested hvor man ikke nødvendigvis trenger å være Arbeiderpartiets våte drøm for å kunne finne aksept?

Hva tenker dere kvinner og andre menn om dette? Noen som føler det på samme måten? Jeg kjenner nemlig til plenty med menn som har det på samme måten, for av en eller annen merkelig grunn så er ikke norske menn like hardt rammet av "kjedelig-genet" som det norske kvinner er.

[Nr3]

Hvorfor må du finne en norsk jente? Hvis du fant frisinnede jenter der du bodde før kan du jo lete etter en framtidig partner der også. Flytte til utlandet igjen, eller gå på sjekke-sider på nettet der jenter fra det landet du bodde i frekventerer. Så får dere heller ta samtalen om hvor dere skal bo når dere har blitt sammen.

Eventuelt kan du jo bli medlem i NORMAL, der må det vel nødvendigvis finnes jenter som røyker hasj. Ikke at det er et sjekkested, men det går sikkert an sjekke opp jenter du møter på NORMAL-arrangementer.

Så kanskje du rett og slett leter på feil sted/på feil måte. Lykke til i jakta.

[OnkelEinar]

Hvorfor må du finne en norsk jente? Hvis du fant frisinnede jenter der du bodde før kan du jo lete etter en framtidig partner der også. Flytte til utlandet igjen, eller gå på sjekke-sider på nettet der jenter fra det landet du bodde i frekventerer. Så får dere heller ta samtalen om hvor dere skal bo når dere har blitt sammen.

Eventuelt kan du jo bli medlem i NORMAL, der må det vel nødvendigvis finnes jenter som røyker hasj. Ikke at det er et sjekkested, men det går sikkert an sjekke opp jenter du møter på NORMAL-arrangementer.

Så kanskje du rett og slett leter på feil sted/på feil måte. Lykke til i jakta.

Jeg må definitivt ikke finne en norsk jente. Har vært tiltrukket av det litt mer "eksotiske" helt siden jeg var liten og begynte å se på jenter. Det viktigste er uansett at jeg liker å tilbringe tid med vedkommende, ikke hvor vedkommende kommer fra. Problemet akkurat nå er at jeg er støkk her i en liten bygd på vestlandet i minst ett år til (p.g.a. utdanning), og jeg kjeder fettet av meg. Har enda til gode å treffe en jente her som for meg er mer enn bare fysisk tiltrekkende, en som jeg faktisk har lyst til å henge med.

Flytte til utlandet skal jeg uansett, enten jeg har kjæreste på det tidspunktet eller ikke. Uansett blir det for irriterende i lengden når 4,5 millioner mennesker hele tiden skal legge seg opp i hvordan man lever livet sitt, og det sosialistiske overformynderiet har fått langt opp i halsen. Føler meg rett og slett ikke hjemme i Norge lenger, og føler heller ikke at jeg passer inn. Føler at jeg stadig får pes på grunn av ting jeg selv anser som ubetydelige bagateller (som f.eks. når jeg tar meg et glass vin til maten før jeg går på jobb, eller tar meg en joint på en klassefest).

Problemet er egentlig at jeg begynner å bli veldig utålmodig og ensom. Har ikke vært forelsket på lenge nå, og det er egentlig ganske kjipt. Jeg vet at jeg sikkert finner meg noen som er verdt å holde på når jeg flytter ut av landet, men jeg vil helst treffe noen nå med en gang. Og ja, jeg vet at det ikke er smart å tenke slikt.

Takk for tipset angående NORMAL, men jeg har ikke tenkt å bli politisk aktiv. Har etterhvert innsett at en persons meninger har mer med personlighet enn logikk å gjøre, og har egentlig gitt opp å overbevise folk om mine synspunkter. Nå søker jeg heller fellesskap hos folk som i utgangspunktet er mer som meg og driter vel egentlig i samfunnet forøvrig. Men som sagt, takk for tipset.


Pokker også. Det var en dame som sendte meg en personlig melding om at hun kanskje var noe for meg, men før jeg rakk å svare (tok meg ca. 1 måned) så var brukeren slettet. Jeg må visst være mer på hugget....

[Fnug79]

Flyt til Danmark !

Jeg har studert i utlandet i en del år, men har nå vendt tilbake til Norge for å jobbe. Da jeg bodde utenlands var det ikke noe problem å treffe "frisinnede" jenter som var med på ting som jeg anser som morro. Jeg snakker da om jenter av typen som deler en joint med deg foran en god film og syns at en psykedelisk trip sammen kan være svært så romantisk. Jenter som er frisinnede og ikke dømmer deg på bakgrunn av slike ting, men som man kan henge med slik man gjør med kompiser.

Ja, jeg inrømmer det. Jeg syns psykedelisk rus gjør de fleste opplevelser litt ekstra minneverdige, spesielt hva angår kunst. Jeg kunne drept for å ha en kone som kunne tenke seg å trippe ut inne i den nye operaen vår. Og hvis noen ønsker å kritisere meg for det, så forventer jeg i det minste at denne personen selv ikke rører alkohol. Og kom ikke hit med argumentet om lovlig og ikke lovlig, da lovlighetsgrad har ingenting med etikk og moral å gjøre. Jeg ville f.eks. ikke ha angitt jøder i nazi-Tyskland, selv om det var loven, og jeg regner med at det også gjelder de fleste andre her inne.

Men etter å ha vært i Norge i nesten 3 år nå, så innser jeg mer og mer at landet mitt er en gigantisk sosialtist-barnehage hvor folk stort sett ikke har noe bedre å gjøre enn å dømme hverandre og gå rundt med det som best kan beskrives som "en pinne i ræva". Så og si alle tenker og mener det samme og føler at de har noen slags rett til å mene ting om hvordan andre mennesker lever sine private liv "fordi mine skattepenger betaler for ditt og datt". Vel mine skattepenger betaler også for folk med kronisk tennisalbue, men du hører ikke meg si at tennis burde være forbudt av den grunn. Det å leve og la leve virker nærmest blasfemisk her til lands.

Det virker også som om det er komplett utenkelig for den norske kvinne at det går an å leve et helt normalt liv selv om man f.eks. foretrekker hasj fremfor helgefylla. Jeg har tilogmed opplevd å bli skjelt ut av en dritings jente fordi jeg stod utenfor et utsested å røyket en joint. Hvorfor ser ikke folk ironien i det?

Inntrykket mitt av norske jenter blir bare værre og værre jo lengre jeg er ensom, og jeg inser at jeg er i ferd med å utivkle meg til å bli en bitter kvinnehatende gubbe av en mann. Og tanken på å ha valget mellom å leve resten av livet alene, eller leve i den typen forhold som jeg ser kameratene mine lever i, finner jeg mildt sagt deprimerende. Hvor man må luske rundt og aldri helt kan være seg selv når man er hjemme, sier en ting til kameratene, sier en annen ting til kona/kjæresten. Deprimerende og meningsløst.

Jeg har prøvd online date-steder som f.eks. møteplassen.no, men klientellet der var egentlig det samme som i landskapet forøvrig. Det kommer rett og slett ikke til å skje. I dag gjorde jeg, i ren desperasjon, flere google søk av typen "kjæreste, jenter, liberale" i håp om å finne en online møteplass som kunne passe meg, men det eneste det er mulig å være liberal rundt er tydeligvis sex. Det ene resultatet mer nedtrykkende enn det neste, kom bl.a. over denne tråden på norsk kvinneforum;


http://forum.kvinneguiden.no/index.php?sho...amp;pid=7470194


.....og makan til ignoranse og fordømmelse skal man faen meg leite lenge etter. Men desverre så er tråden (og svarene) temmelig beskrivende for hva som faktisk beveger seg i dette landet. Myndighetene har sagt at hasj er livsfarlig, så da tror vitterlig alle også at slik må det være. Bææææææææ.

Så hva er egentlig problemet? Er norske jenter overbeskyttede? Hva er det som gjør at de er så inni granskauen kjedelige og fordømmende? Er nordmenns naivitet genetisk betinget, eller er man bare oppdratt slik? Jeg trenger ikke noen som er akkurat som meg, men samtidig så ser jeg jo også at norske jenter rett og slett ikke komme til å akseptere meg. Og jeg gidder ikke å måtte lære noen opp til å akseptere meg heller, å måtte bevise overfor gud og hverman at jeg ikke er en slask selv om jeg røyker hasj. Det finner jeg bare nedverdrigende.

Jeg vet at det i resten av Europa og i USA finnes mange online sjekkesteder for folk med samme type holdninger som mine, bla. a. en side som heter 420dating.com eller noe sånn. Men det finnes desverre ingen fra Norge der.

Er det noen som vet om et norsk online datested hvor man ikke nødvendigvis trenger å være Arbeiderpartiets våte drøm for å kunne finne aksept?

Hva tenker dere kvinner og andre menn om dette? Noen som føler det på samme måten? Jeg kjenner nemlig til plenty med menn som har det på samme måten, for av en eller annen merkelig grunn så er ikke norske menn like hardt rammet av "kjedelig-genet" som det norske kvinner er.
[/quote]

[språkforsker]

hei,

Det du sier er både og. Du kan ikke se ned på folk du gjenkjenner på gata, eller tenker på sånn for da har du fostått ikke så mye av landet ditt. Det du opplevde må ikke brukes mot andre. Det er helt på grense liksom.

Dessuten, så det er som om du er bedre enn andre, og det kan du ikke si. Men du sier noe som er riktig. Folk i Norge er så gjenert og liker å snakke om alt, om alle, de liker det fordi de tror at de bor i et lite land , så synes jeg at du har et poeng.

Og det skyldes gress og alkohol. Du får bare en realistisk visjon på din måte av samfunnet. Din visjon er bare en brøkkdel av det hele.

Norge har få naboer, men spiller en større rolle enn du tror. Tenk deg i et land som driver med menneskehandel, prostitusjon, narkotika, i tillegg til å krige, hvor du får ikke mat hver eneste minutt du puster, hvor både luft og vann er forrurenset, et land hvor du får ikke utdanne deg fordi det finnes ingen skoler. Jeg snakker om Somalia, Brasil , Kina, India, og for en del England, Usa, Frankrike. Takket være en passende politikk, så får du ikke se alt dette i Norge.

Så prøv deg å flytte til danmark, så får du ikke de samme betingelser enn som norsk statsborger. Er det da lettere for deg som nordmann og leve i et annet land, bare fordi du kan dansk liksom?

Spør alle innvandrer , bare de som kommer fra danmark og Sverige. Derretter de som kommer fra andre land du aldri har besøkt fordi du kan ble truet for livet, bortført, eller drept.

Tusen takk kjære Majestet Vårt med familien , Ministeren Jens Stoltenberg ag andre jeg ikke vet navnet så godt fordi jeg er innvandrer. Nei, vi har det godt her i Norge.