Hopp til innhold

Skiheltenes etterlatte fortviler

Etterlatte etter kongsberghopperne, som herjet i skibakkene i tre tiår fra 1920-tallet, vurderer å hente tilbake premiesamlingen. Med det vil Kongsberg skimuseum være endelig historie.

Birger Ruud med Kongsberg-knekk i svevet

Birger Ruud med den karakteristiske Kongsberg-knekken, her fra det femtiende Holmenkollrennet i 1947.

Foto: Scanpix / Scanpix

Det er ikke lett å finne, Kongsberg skimuseum. Godt gjemt inne på Norsk Bergverksmuseum, uten et eneste skilt utenfor som forteller at museet befinner seg inne i lokalene.

Nå kalles museet for en skihistorisk utstilling av Norsk Bergverksmuseum som forvalter arven etter kongsberghopperne.

Etter å ha satt norsk skiidrett på verdenskartet, bygde brødrene Birger og Sigmund Ruud og kameratene deres Kongsberg skimuseum. Utstillingen består av en unik premiesamling med over 5000 premier som kongsberghopperne samlet gjennom flere tiår. Blant annet inneholder utstillingen 6 OL-medaljer og 16 VM-medaljer.

I 1987 ble museet åpnet av Kong Olav, men snart tretti år senere preges miljøet rundt museet av stagnasjon, splittelse og skuffelse.

Vurderer å hente hjem premiene

For det er slutt på markedsføringen av museet, navnet er fjernet, og utstillingene fornyes ikke lenger. På årsmøtet i mars vil hele styret i venneforeningen gå av hvis de ikke får tilbake navnet Kongsberg skimuseum.

Vebjørn Ruud

Vebjørn Ruud, Birger Ruuds sønn, er en av etterkommerne som ikke liker hvordan arven etter kongsberghopperne forvaltes.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Skimuseets venner med etterlatte i spissen, vurderer rett og slett å hente hjem premiesamlingen.

– Jeg begynner å leke med tanken, for det virker meningsløst på meg. Så det er mulig vi må sette hardt mot hardt, sier Birger Ruuds sønn Vebjørn.

Ifølge Knut Kongsgård, som er styremedlem i Skimuseets venner, har det allerede vært møter om å hente hjem premiene.

– Norsk historie

Arne Scheie

Tidligere NRK-kommentator Arne Scheie mener samlingen er viktig for norsk skihistorie.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

At premiesamlingen etter kongsberghopperne har en historisk betydning, er ikke NRKs tidligere hoppkommentator Arne Scheie i tvil om. Den bør være synlig for publikum, mener han.

– Det er viktig for historien at nye generasjoner kan bli kjent med hva som skjedde i denne viktige perioden i norsk idrett. For meg er dette også historie i kongeriket Norge, sier Scheie.

– Blander seg inn i driften

Fjerningen av navnet "Kongsberg skimuseum" er det styret i Norsk Bergverksmuseum som har gjort, ifølge direktør Alfhild Skaardal. Hun forteller at navnet er fjernet med velsignelse av kulturdepartementet og Stiftelsestilsynet.

Alfhild Skaardal

Alfhild Skaardal er direktør i Norsk Bergverksmuseum, som forvalter arven etter kongsberghopperne.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

Forholdet mellom foreningen skimuseets venner og Norsk Bergverksmuseum har vært iskaldt siden 2010. Det skyldes i første rekke diskusjoner rundt hvor stor innflytelse venneforeningen skal ha, mener Skaardal.

– En venneforening skal ikke blande seg inn i driften og de museumsfaglige spørsmålene. Det ansvaret er det museets fagpersoner, ledelse og styre som skal ha, avslutter Skaardal.