Hun, og medforfatter Lisbeth M. Brevik, er såpass opptatt av bruken av forskjellige lesestrategier, at de nå håper boken blir tatt i bruk i lærerutdanningen.
Ann Elisabeth Gunnulfsen håper at boken blir tatt med i lærerutdanningen.
Foto: Anders Wam Bjerkeseth / NRK– Det er en litt provoserende tittel på boka, men den er valgt med vilje. Vi ser at hvis man lærer elevene ulike strategier for å lese, så kan de oppleve at de forholder seg til mindre tekst, men lærer minst like mye, forklarer Gunnulfsen, før hun presiserer at dette gjelder lesing av fagtekster i skolen.
Bøkene er mettet av informasjon
Da kunnskapsløftet ble innført i 2006, forsvant betegnelsen ”pensum”. Nå er det forskjellige kompetansemål i fagene, og målene er ofte ganske vide.
Dermed er det opp til lærebokforfatterne å velge hva de vil ha med av informasjon i sine bøker.
Lærebøkene er heller ikke underlagt noen godkjenningsordning, derfor må skolene selv velge hvilke bøker de ønsker å bruke.
– Som lærebokforfatter ville nok jeg tatt med så mye informasjon som mulig, for ikke å bli kritisert for ikke å ha ivaretatt kompetansemålene. Sånn sett er det jo en risiko for at fagbøkene blir veldig metta med informasjon, og dermed er det opp til lærerne og skolene å avgrense stoffet, sier Gunnulfsen.
– Med så store valgmuligheter for skolene, vil det vel være mulig å gjennomføre det du skriver om i boka?
– Ja jeg håper jo det for elevenes del, og jeg tror dette på sikt vil gi mindre frafall på videregående. Det er fullt mulig å lese og forstå mye i en lærebok, uten å måtte lese alt.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sanna Evje og Tor Henry Dyer mener det er opp til hver enkelt elev å finne den læremetoden som fungerer best for seg.
Foto: Anders Wam Bjerkeseth / NRKMå ta notater underveis
Sanna Evje og Tor Henry Dyer er elever ved Søndre Modum ungdomsskole.
Begge to bruker forskjellige teknikker for å lære best mulig. Både Sanna og Tor Henry trekker frem det å ta notater underveis som viktig. I tillegg bruker de en teknikk som kalles ”to-kolonne-skjema”, der man noterer ned nøkkelord i en kolonne, og i den andre kolonnen gir en bredere forklaring av hva det betyr.
De påpeker allikevel at dette er individuelt, og at siden det er så mange måter å gjøre det på, så er det opp til enhver hva man slags metode man selv føler er best. Ingen av dem syntes det er for mye å lese, men har forståelse for at andre kan mene det.
– Hvis man har mindre å lese, men samtidig skriver mer notater, da tror jeg man kan lære og forstå mer, sier Dyer.
– Det er jo lagt opp slik at vi må lese veldig mye, så hvis man ikke har god leseforståelse, så skjønner jeg at mange sliter. Det hadde nok vært bedre om det for eksempel hadde vært mer oppgaver, forteller Evje.
Frykter elevene blir lei skolen
Rektor Ann Elisabeth Gunnulfsen mener det er viktig å holde oversikten.
– Man må vite hva det er man egentlig skal lære, og så lese ut i fra det. Dermed kan man fint bruke noe mindre energi på å lese teksten, hvis det for eksempel er et bilde eller en overskrift som forteller like mye.
Elevene har forståelse for at rektor frykter at de blir lei skolen, før de når videregående.
– Ja, det gjør jeg. Det hadde nok vært lettere for alle om det hadde vært mer praktiske oppgaver, avslutter Sanna Evje.
