– Flaut å få penger for å ha overlevd

Tore Remi Christensen fikk utbetalt 300.000 kroner i voldsoffererstatning etter terrorangrepene på Utøya i 2011. Han syntes det var vanskelig å ta imot pengene.

– Først hadde jeg et anstrengt forhold til pengene, men jeg jobbet sammen med psykologen og fant ut at dette kunne være en god mulighet til å få økonomisk trygghet.

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress har undersøkt hvordan de overlevende etter terrorangrepet på Utøya opplevde å motta voldsoffererstatning.

I rapporten (ekstern lenke) kommer det frem at oppreisningen hadde stor betydning for ofrene, men flere av dem følte at de ikke fortjente pengene.

Les også: – Vi må lære oss å leve med det vi opplevde på Utøya

«Blodpenger»

Flere av ofrene har brukt begrepet «blodpenger» om utbetalingene, skriver Vårt Land. Den tidligere fylkessekretæren i AUF Buskerud er en av dem.

– Pengene er sterkt knytta til opplevelsen på Utøya, og det henger over meg hele tiden. Jeg må jobbe med å bli kvitt den følelsen for å få god samvittighet. Det oppleves litt flaut å få penger for å ha overlevd, sier Tore Remi Christensen.

Alle som var på Utøya har fått minimum 300.000 kroner i oppreisning. Noen har fått mer fordi de ble fysisk skadet. Ifølge rapporten var det mange av ungdommene som trengte penger i tiden rett etter terrorangrepene.

– Ingen penger kan kompensere for det vi har vært igjennom. Denne opplevelsen er vi nødt til å bære oss resten av livet. Erstatningen kan kanskje gjøre det litt lettere, sier Christensen.

• Les også: – Erstatningen er en viktig anerkjennelse

Manglet informasjon

Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress har intervjuet ungdommene som var på Utøya og deres foreldre. Til sammen 256 personer er intervjuet i tre omganger.

– Vi synes det er leit er at noen har hatt skyldfølelse for å få disse pengene. Det tenker vi kunne ha vært jobba bedre med, slik at det ble enklere for dem å motta oppreisningen, sier prosjektleder Grete Dyb.

I intervjuene kom det også frem at mangel på informasjon gjorde at mange ikke forstod hvorfor de fikk penger.

– Det er ingen tvil om at de har hatt krav på oppreisning, og at de har hatt god nytte av disse pengene. Men når de ikke får god nok informasjon, kan det bli en ekstrabelastning, sier Dyb.