Suping sprer seg i Norge

For suping er en forkortelse for stand up padling. Du står rett og slett på et brett i vannet, og framdriften får du med en lang padleåre.

I mange andre land har det lenge vært utbredt, men det er først nå nordmenn begynner å få opp øynene for denne aktiviteten.

– Hawaii var fødestedet for dette som en kommersiell sport, sier Gaute Kristiansen.

Han er en av dem som har introdusert suping i Norge. I løpet av en kort morgenstund, skal han gi to av NRKs medarbeidere en rask innføring, for å se om de klarer det Kristiansen hevder er lekende lett.

– Det er få ting du trenger å tenke på for å få til grunnleggende padling. Selvsagt kan du lære noen teknikker etter hvert, slik at det går fortere og du at får brukt flere muskler, men i starten handler det om å finne balansen, sier Kristiansen.

Brettet han har med skal være lett å stå på. Det veier bare 12 kg, og enkelt løfter han det ut på Drammenselva.

– Dette brettet er så bredt og stabilt at du kan stå med mobilen i lomma.

– Jeg tror kanskje jeg lar det være. Mobilen får bli igjen på land, ler reporter Chetan Rastogi.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Yoga på brettet

Aktiviteten er i ferd med å ta av i Norge, ikke bare som mosjon, men også som konkurranseidrett. For der det er vann, kan du drive med suping. Egne kurs arrangeres, og det er et bredt spekter av folk som gjerne vil prøve.

– Det er masse barn som driver med dette, bare for å leke seg i vannet og bli trygge. Godt voksne damer padler på tur sammen, og kule ungdommer bruker brettet for surfe i bølger, sier Kristiansen.

Til og med yogakurs arrangerer Kristiansen og hans firma.

– For dem som synes det ikke er utfordrende nok å drive med yoga-øvelser på bar bakke, kan det være greit å prøve en litt ustabil plattform.

Konkurranseinstinktet på topp

Så er det klart for en aldri så liten konkurranse mellom de to eplekjekke NRK-medarbeiderne. Hvem av dem vil klare å stå lengst, før de faller i vannet. Det er spørsmålet.

Chetan Rastogi er først ut. Fullt påkledd entrer han brettet. Etter litt kort gynging for å kjenne at brettet er stabilt, legger han ut på bølgen blå. Heldigvis er ikke bølgene akkurat store i Drammenselva. Med forsiktige og noe klumsete bevegelser, varer første forsøk bare noen sekunder, før han dunker inn i brygga han akkurat har forlatt.

– Ha, ha. Nå henger Chetan fra brygga, ler konkurrent Nicolai Delebekk, som enn så lenge er høy og mørk.

Men Chetan gir seg ikke. Det neste forsøket går mye bedre. Han finner balansen og kommer seg fint framover.

Så er det den andre eplekjekkasens tur. I det Nicolai går ut på brettet med litt hjelp, setter han skikkelige sjøbein. Og kommentaren fra Gaute Kristiansen kommer umiddelbart.

– Se her. Her har vi en som overvurderer egen skulderbredde.

Til rå latter, innrømmer Nicolai at han har mest lyst til å legge seg ned på brettet. Men også han finner balansen etter hvert. Og raskt må Chetan se at slaget er tapt.

– Perfekt. Kjempebra. Du ser veldig grasiøs ut allerede nå, sier Gaute Kristiansen.

– Å, nå blir jeg irritert, avslutter Chetan, med et smil om munnen.

For sikkerhets skyld, ingen av de to falt i vannet.