Elever som ikke har gode nok karakterer kan nå miste studieplassen sin når de skal opp i tredje klasse på videregående.
Tidligere var det slik at skolen kunne gjøre en intern vurdering på om den enkelte søkeren var god nok til å fullføre tredjeklasse på samme skole, men fra 1.september i fjor ble regelverket innstrammet. Det er først i år at elevene og skolene merker denne innstrammingen.
60 elever har forsvunnet fra Drammen Videregående skole siden forrige skoleår. De hadde ikke gode nok karakterer. Dermed må de forlate skolen de kanskje har gått på i to år, for å fullføre utdanningen ved en annen skole.
Problemet er at noen skoler er mer populære enn andre, og på de populære skolene risikerer elvene å bli skvisa ut til fordel for andre elever med bedre karakterer.
Bekymret for elevene
Rektor Kristine Novak ved Drammen videregående skole mener hun og andre voksne må huske på elevenes beste.
– I dag er det mange 16 og 17-åringer som opplever det som ganske tøft. Vi er sånn at vi blir engstelige ved endringer mange av oss. Og her tenker jeg at det er unge mennesker som blir utsatt for ganske store endringer og forventninger til å kunne takle det, sier Novak.
Novak mener konkurransejaget skaper dårligere betingelser for elevene.
– Det hjelper heller ikke at man må begynne på en ny skole og føle at man ikke nådde opp på den forrige, og at det var derfor man måtte bytte skole. Da har de ikke med seg den gode mestringsopplevelsen som vi vet er viktig for god læring.
Rektor på Drammen videregående er klar på hvilken løsning hun ønsker seg.
– Jeg ville ønske meg en ordning hvor elevene når de har kommet inn det første året får lov til å fortsette de neste tre årene, sier Novak.
Flere ulemper
Madelen Mogan Olsen går i andre klasse på Drammen videregående skole.
Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK– Jeg ville blitt veldig lei meg fordi vennene mine er her, fordi det er her jeg har etablert et miljø.
Madelen Mogan Olsen har sikret seg plass på andre trinn, men frykter konsekvensene dersom hun ikke skulle klare karakterkravene når hun skal begynne i tredjeklasse.
– Hvis jeg ikke hadde kommet inn på grunn av karakterer hadde det vært veldig kjipt. Det er jo her jeg føler meg hjemme. Pluss at det er jo selvfølgelig lenger reisevei og andre ulemper ved å bytte skole.
Positiv til ordningen
Det er såkalt fritt skolevalg i kombinasjon med nasjonale forskrifter, som gjør at konkurransen blir hardere. Men utdanningssjef i Buskerud, Jan Helge Atterås, ser få problemer med denne ordningen.
– Og jeg ser det ikke umiddelbart som galt at elevene må forholde seg til at de må stå på og få gode karakterer for å kunne gjennomføre opplæringen på den skolen de ønsker.
– I utgangspunktet er det positivt at elevene er opptatte av å få gode karakterer. Det er jo den indre motivasjonen til elevene som kanskje er det viktigste når det gjelder å få gode karakterer i opplæringen, sier Atterås.
Utdanningsforbundet reagerer
Rektor på Drammen videregående får støtte fra Thom Jambak i Utdanningsforbundet.
Thom Jambak i Utdanningsforbundet frykter klasseforskjeller i skoletilbudet.
Foto: Jan-Erik Wilthil / NRK– Det å føle at du blir kastet ut av en skole vil ha store negative konsekvenser for eleven. Det gjelder ikke bare elevene som har dårligst karakterer. Det gjelder også dem som kjemper for å få gode karakterer i toppsjiktet.
Jambak frykter at kampen om karakterer vil føre til store forskjeller mellom de enkelte skolene.
– Det vil føre til A- og B-skoler. Noen skoler vil ha elever med gode karakterer, mens andre skoler vil ha elever med dårlige karakterer. sier Jambak.
Men Utdanningssjefen i Buskerud fylkeskommune sier at det må være noen regler som setter de ytre rammene for opplæringen. Han tror elevene er opptatte av å beholde elevene de har på sin skole.
– Både rektor, lærere og elever er bekymra for karakterjaget i skolen. Hva synes du om det?
– Det kan være at det kan være negativt for noen, men som sagt de elevene vi snakker om er elever som har gode forutsetninger for å fullføre opplæringen, selv om de må bytte skole, sier Atterås.
– Har lærerne rett i at det skaper A og B-skoler?
– Mitt inntrykk så langt er at det er veldig få elever som kommer fra andre skoler og presser ut de elevene som er der. Omfanget er ikke stort, og derfor ser jeg ikke helt den utviklingen.
– Så langt er dette en ganske ny regelendring, så vi har ikke erfaringer nok til å si det. Men dette dreier seg om elever på studieforberedende program, og de fleste av dem har veldig gode forutsetninger for å fullføre og bestå selv om de må skifte skole, sier Atterås.
