Det er de store problemene med kommunikasjon på ulykkesstedet på Sollihøgda denne uken som har fått Transport- og kommunikasjonskomiteen til å be Direktoratet for nødkommunikasjon om en vurdering av situasjonen.
Direktoratet for nødkommunikasjon har ansvaret for å få det nye digitale nødnettet i drift, og i går måtte de svare på komiteens spørsmål.
– Vi fikk gode svar, sier komiteens leder Linda Hofstad Helleland fra Høyre
Les:
– Åpen og god dialog
Det er liten tvil om sambandet var en stor utfordring under redningsaksjonen på Sollihøgda. Det mest kritiske er at politiet ikke klarte å komme i radiokontakt med helikopteret for å advare om høyspentledningen.
– Vi hadde en åpen og god dialog om ulykken. Direktoratsledelsen var klare på
Leder for Transport- og kommunikasjonskomiteen, Linda Hofstad Helleland.
Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpixat disse grenseområdene er utfordrende, og redegjorde for hvordan sikkerheten er ivaretatt ved kompenserende tiltak som ekstra radiosendere og telefoner, sier Hofstad Helleland.
Men det var ikke bare kontakten med helikopteret som sviktet. Lederen for 110-sentralen i Vestfold, Søndre- og Nordre Buskerud politidistrikt har fortalt NRK at det ikke var mulig for sentralen å holde kontakten med brannmannskapene på ulykkesstedet.
Løsningen ble mobiltelefon, og det gjorde det betydelig vanskeligere.
– Ikke årsak til ulykken
Nordre Buskerud politidistrikt har ikke det nye digitale nødnettet. Der brukes fortsatt det gamle sambandet, og på ulykkesstedet er det radioskygge, akkurat som på Utøya som ligger like i nærheten. I går omtalte lederartikkelen i VG dette som en skandale.
Helleland understreker at dette ikke pekes på som en mulig årsak til ulykken.
– Vi har alle respekt for den jobben politiet og havarikommisjonen nå skal gjøre, og avventer den konklusjonen de kommer med når det gjelder hva som faktisk forårsaket ulykken, sier Hofstad Helleland.
Les:
Et felles kommunikasjonsnett
Målet med det digitale nødnettet er først og fremst å tilrettelegge for mer effektiv og sikker kommunikasjon internt i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten.
Innføring av nettet vil gi nødetatene et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til dagens samband hvor hver enkelt etat har separate, analoge radionett.
Også Forsvaret, Sivilforsvaret, Fengselsvesenet og frivillige organisasjoner kan være brukere av nødnettet. Luftambulansene er også en del av dette nødnettet.
På plass innen 2015
Nødnettet er foreløpig tatt i bruk i 54 kommuner i Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker, Bærum og Søndre Buskerud. Deretter skal nettet bygges ut trinn for trinn.
Fase 1: Hedmark, Oppland
Fase 2: Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder
Fase 3: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane
Fase 4: Møre og Romsdal, Trøndelag
Fase 5: Nordland, Troms, Finnmark
Ifølge planen skal alt stå ferdig til 2015, og Stortinget ville i går ha svar på om tidsplanen holder.
– Vi fikk bekreftet at de holder fremdriften og at landsdekkende nødnett vil være på plass innen 2015. Jeg synes vi fikk en veldig grundig og god informasjon om hvordan de skal få til et effektivt, sikkert og robust nødnett innen den tid, forteller Hofstad Helleland.
