Flere begravelsesbyråer i de store byene bekrefter at stadig flere etterspør spesielle begravelser og bisettelser.
Kister med farger, ballongslipp, fyrverkeri, champagneskål og pølsefest på minnesamværet er bare noen eksempler på at tradisjonene er i endring.
Ifølge begravelsesbyråer i Drammen, Trondheim og Oslo får de stadig mer spesielle ønsker. Det gjelder enten seremonien arrangeres i kirken eller i livssynsåpne seremonirom.
Motorsykkel i kirken
For ekteparet Berit og Erik Flaten i Lier ble det viktig å lage en spesiell begravelse da sønnen og motocrosstalentet Christian døde av kreft rett før han skulle fylt 17 år sommeren 2012.
Et av ønskene de presenterte for begravelsesbyrået var å få med Christians motorsykkel i kirken.
– Motocross var livet hans og vi ville at han skulle få en begravelse han selv ville likt og en seremoni der alle vennene fra motocrossmiljøet kunne få delta, sier faren Erik Flaten.
Helst ville de kuttet ut en salme eller to, men fordi begravelsen skulle arrangeres etter kirkens ordning måtte liturgien følges. Likevel var det ikke noe alternativ å ha begravelsen et annet sted. For Christian var døpt og konfirmert i kirken og derfor ville de ha begravelsen der.
– Vi fikk oppfylt ønskene våre. Kista ble pyntet med drakta, hjelmen, brillene, støvlene og det andre utstyret fikk vi med, sier moren Berit Flaten.
I et eget minnealbum som begravelsesbyrået laget, er bildene som forteller om en begravelse litt utenfor malen og som har vært godt å ta fram i tiden etterpå.
Frogner kirke i Lier var fylt til randen den flotte sommerdagen for snart to år siden. De som ikke fikk plass inne, ventet ute. Der stod også klubbkameratene til Christian. Da kista ble båret ut, startet de opp syklene sine.
– Det var en siste hilsen til Christian. Det var veldig spesielt og sterkt, sier moren.
Ballongslipp og champagneskål
De fleste begravelser og bisettelser i Norge foregår fortsatt etter kirkens ordning og er ganske tradisjonelle, ifølge byråene. Men de har merket en gradvis endring de siste 10–15 årene. Stadig flere spør slik ekteparet Flaten gjorde, om å få en seremoni med en spesiell vri utenfor malen.
– De som vokser opp nå har andre ønsker enn den eldre generasjonen, sier gravferdskonsulent Kai Roar Bjerkeengen i Buskerud begravelsesbyrå.
Han forteller om store endringer siden han begynte i bransjen for 14 år siden. Nå er mange opptatt av å få vist bilder eller video fra den avdødes liv, slik var det ikke før. Å sende opp fyrverkeri etter en seremoni som var på kveldstid, er noe av det mest spesielle han har vært med på.
– Men vi har også hatt ballongslipp og vi har servert champagne rundt kista etter ønske fra den døde.
Ballongslipp så vi også etter gravferdsseremonien for 11 år gamle Tiril i januar i år. Hun og venninnen Sara var på tur med hest og sulky da de ble truffet av en bil og drept.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Kan bli for spesielt
Prost i Drammen Øystein Magelsen er ikke bare positiv til utviklingen, selv om også han som prest har merket endringene i ønsker fra pårørende.
– Jeg tror vi er i en tid hvor flere ønsker et mer individuelt preg på en begravelse og hvordan den skal gjennomføres, og jeg tror at vi i Kirken må være kloke og se hvordan vi på en best mulig måte kan håndtere det.
Han mener det er godt for de fleste at det er en tradisjon, en liturgi i bunnen. Den er det viktig for kirken å holde på, sier han. Han er bekymret for at folk skal føle seg presset til å føle at de må ha det på den ene eller andre måten.
– Det er en bekymring at begravelsesbyråene skal sette standarden for hva folk tenker at de må ha. Det er ikke sikkert vi er tjent med å ha et så stort spekter av muligheter i en situasjon hvor livet er sårbart.
En motorsykkel i kirken slik familien fra Lier ville ha i begravelsen, synes han vitner om at det er høyt under taket i Kirken og at det er fleksibilitet som gjør at man kan finne en form som alle parter kan enes om.
Men han synes ikke alt nødvendigvis må foregå under seremonien. Bilde- og filmfremvisning er noe som kan vises i et minnesamvær, mener han.
Les:
Rosa og blå kister
De fleste i Norge velger fortsatt hvite kister, men rosa og blå barnekister er nå en del av standardutvalget hos mange begravelsesbyråer. Spesielle farger kan spesialbestilles.
Da professor Jon Bing døde i januar i år, ble han båret ut av kirken i en blålilla kiste. Da stuntpoeten Triztan Vindtorn døde i 2009 lå han i åpen kiste i Bragernes kirke i Drammen. Kista var svart, men lokket var hvitt. Og da lokket ble lagt på fikk familie og venner skrive en siste hilsen på det.
– Det hviler selvfølgelig et spesielt ansvar på oss i begravelsesbyråene, sier gravferdskonsulent Kai Roar Bjerkeengen.
Men han er ikke enig i at han legger press på sørgende til å velge noe som er spesielt dyrt, eller spesielt på andre måter.
–Det spesielle kan jo være ti langstilkede roser på kistelokket og ikke en båredekorasjon til flere tusen kroner.
Alternative seremonirom mer brukt
– Hva om ønskene blir så spesielle at de ikke lar seg forene med en seremoni etter kirkens ordning?
– Som regel får vi det til. Men hvis de pårørende er klare på at de ikke vil ha med salmer eller andre deler av liturgien, så kan vi foreslå at begravelsen blir i et livssynsåpent seremonirom.
Les Også:
I Drammen er det store kapellet i krematoriet bygget litt om de siste årene slik at det lett kan gjøres nøytralt. Ordningen blir stadig mer kjent og brukt. Dette ser vi også fra andre byer som Trondheim.
Lars Erik Svanholm i Svanholm Begravelsesbyrå i Trondheim forteller at bruken har hatt en stor økning siden 2009.
– Vi ser oftere og oftere at symboler for livet som er levd, ønskes vist i seremoniene. PowerPoint av avdøde vist under minneord, som starter med bilder fra han/hun er liten – til hun/han ligger på dødsleiet på slutten av livet. Dette er også blitt vanlig.
Og fordi ikke alle kirker har utstyr for dette kan det personlige eller livssynsåpne rommet være et alternativ. Seremonien kan likevel være etter kirkens ordning.
Han forteller også om modellbiler på kistelokket og «pølsefest» på minnesamværet.
– Slike ønsker og lignende ønsker er ukentlig hos oss. Sorte/røde/blå kister er heller ikke uvanlig.
Kjørte selv kista til begravelsen
Familien til Christian Flaten i Lier ville ha regien selv da han skulle begraves. Derfor kjørte de også kista selv til begravelsen i Frogner kirke i Lier der seremonien skulle arrangeres.
I ettertid er de glad for at de presenterte ønskene sine for begravelsesbyrået og at det ikke er noe de angrer på i ettertid. Christian døde av kreft rett før han skulle fylt 17 år og situasjonen var trist nok som den var. Begravelsen skulle ikke bli bare trist og følge flere hundre år gamle tradisjoner.
– Vi fikk til det vi ønska og håpa. Det er ikke mye vi ville hatt annerledes, sier Erik Flaten.
Fordi ikke alle fikk plass i kirken ble det holdt minnesamvær på klubbhuset der Christian var medlem. Der ble det servert pølser til mellom 500 og 600 personer. Heller ikke dette det mest vanlige i begravelser, men så var heller ikke Christians altfor korte liv helt vanlig. Han var en spesiell gutt som selvfølgelig skulle få en begravelse med en spesiell vri sier foreldrene.
I motocross var han et talent som blant annet oppnådde å være med og vinne lag-NM i 2010. Og høsten 2011 ble han æret med prisen "Årets Forbilde" i Norges Motorsportforbund.