Hopp til innhold

Advokat: – Vi har ikke sett de siste rettssakene

Selv om forslaget til ny tomtefestelov retter opp flere skjevheter, mener advokat Sveinung O. Flaaten lovforslaget har flere mangler.

Tomtefesteloven

Norske Boligbyggelags Landsforbund hevder forslaget trolig innebærer at milliardverdier overføres fra vanlige hus-, bolig- og hytteeiere til bortfestere dersom lovforslaget blir vedtatt. Arkivbilde.

Foto: Torstein Lindheim

Fredag la Justisdepartementet fram sine forslag til endringer i tomtefesteloven, etter at Strasbourg-domstolen i 2012 slo fast at den norske tomtefesteloven bryter med vernet av eiendomsretten i menneskerettskonvensjonen.

– I den gamle tomtefesteloven fikk grunneier aldri anledning til å regulere festeavgiften på grunnlag av tomteverdien ved forlengelse av festekontrakten, sier advokat for flere grunneiere, Sveinung O. Flaaten.

Ikke udelt fornøyd

Forslagene til endringer innebærer blant annet at grunneieren ved forlengelse kan kreve regulering av festeavgiften ved et «engangsløft». Festeavgiften kan da bli på 2,5 prosent av tomtens råverdi, med et tak på 11.378 kroner per dekar tomt. Er tomten mindre enn ett dekar er dette taket maksimal festeavgift.

Sveinung O. Flaaten

Advokat Sveinung O. Flaaten representerte grunneierne da saken var oppe i Strasbourg. Utgangspunktet for dommen dreide seg om en hyttetomt i Rollag.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– For mange tomter vil den festeavgiften være akseptabel for grunneierne, men slett ikke i alle tilfeller. For tomter med høy verdi, vil taket kunne slå galt ut. Eksempelvis vil det gjelde tomter med flere boenheter, sier Flaaten.

Festeren skal fortsatt ha rett til å kreve avtalen forlenget ved festetidens utløp. Hvis festeren velger å løse inn tomten, settes prisen til 25 ganger den festeavgiften grunneieren kan kreve etter lovforslaget. Grunneier vil fortsatt ha adgang til å kreve innløsningsbeløpet satt til 40 prosent av råtomtverdien.

Les også:

Kan resultere i nye rettssaker

Flaaten har ikke regnet på hva lovforslaget betyr i kroner og øre for sine klienter, men han ser at det retter opp mange skjevheter. Selv om det er et skritt i riktig retning, mener han det finnes hull. For å ta vare på den balansen som man nå forsøker å skape, burde den nye loven gitt anledning til å regulere festeavgiften minst hvert 30. år.

– Det har regjeringen sløyfet, og det er jeg uforstående til, sier Flaaten.

På ett punkt mener han regjeringen skaper usikkerhet.

– Det er foreslått at festeavgiften kan reguleres til et høyere beløp enn maksimalbeløpet, der hvor maksimalbegrensningene kommer i konflikt med eiendomsvernet i menneskerettskonvensjonen. Regjeringen inviterer til at domstolene må ta stilling til om eiendomsvernet er krenket. Jeg tror absolutt ikke vi har sett de siste rettssakene, sier Flaaten.

Forstår ikke kritikken

I dag er det rundt 350.000 festekontrakter i Norge. Lovforslaget vil berøre nærmere en million nordmenn. Kritikerne mener lovforslaget i praksis er en milliardoverføring fra tomtefestere til grunneierne, og Tomtefesterforbundet hevder regjeringen går mye lenger enn det dommen fra Strasbourg skulle tilsi.

– Vi trodde faktisk ikke det gikk an å gjøre det regjeringen har gjort. De løper egentlig etter grunneieren med festernes penger, sier styreleder Grethe Gjertsen i Tomtefesterforbundet.

Den kritikken mener Flaaten er uholdbar. De store summene kommer av at skjevhetene har bygd seg opp over for lang tid, hevder Flaaten, som mener det nye lovforslaget i stor grad tar hensyn til begge parter.

– Når det gjelder den enkelte festers situasjon, så synes jeg regjeringen i store trekk har balansert dette godt, selv om de skulle gått lenger i enkelte situasjoner, sier Flaaten.

Flere nyheter fra NRK Buskerud