Hopp til innhold

Ikke bekymret for valgdeltakelsen

Valgforsker Frank Aarebrot er ikke bekymret, selv om fire av ti fra Buskerud satt hjemme ved forrige kommunevalg. Men nærmer oppslutningen seg 50%, er det alvor.

Frank Aarebrot

Frank Aarebrot er mest bekymret for de kommunene som ved sist valg hadde under 50 prosent valgdeltakelse, og sier man bør vurdere å gi disse spesialbehandling.

Foto: Åge Algerøy / NRK

Valglogo

Snart skal vi igjen gå til valgurnene og velge nye kommune- og fylkestingspolitikere. Men i Buskerud er det bare seks av ti velgere som faktisk stemmer, mens 40 prosent sitter hjemme. Det bekymrer ikke Frank Aarebrot.

– Land som har en rettighetstradisjon, der ligger de skandinaviske landene høyt oppe. De landene som har en høyere valgdeltakelse er land som har stemmeplikt eller har hatt det tidligere, slik som Benelux-landene og Italia, sier Aarebrot, som er professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Stabil valgdeltakelse

16-åringer får stemme i 20 utvalgte kommuner i høstens valg.

Aarebrot sier en valgdeltakelse på rundt 70 prosent vil være bra, og at et eventuelt høyere tall ikke nødvendigvis vil være et sunnhetstegn.

Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

Valgdeltakelsen i Norge er nokså stabil. Den høyeste valgdeltakelsen ved kommunevalg etter krigen kom i 1963, da 81 prosent av velgerne ble lokket til urnene.

Men siden 1963 har valgdeltakelsen gått jevnt og trutt nedover og har i nyere tid ligget mellom 60 og 65 % ved lokalvalg.

Ifølge Aarebrot vil det til enhver tid vil være mange mennesker som har aktverdige grunner for å la være å stemme.

– Folk som er for syke til å stemme må jo få lov til det. Folk som er alvorlig demente har jo fortsatt stemmerett, men det er jo ikke sikkert det er ansvarlig å slepe din demente bestemor til valglokalet, sier Aarebrot og legger til:

– Målet for stemmegivning kan aldri være 100 prosent. Et land med så høy valgdeltakelse vil være et meget alvorlig diktatur.

– 70 prosent er bra

Lav valgdeltakelse ved lokalvalg kan også være uttrykk for tilfredshet med tingenes tilstand i en kommune, sier valgforskeren, som mener at skyhøy deltakelse nødvendigvis ikke er et sunnhetstegn.

– 70 prosent ville være et bra resultat. Høyere tall enn det blir man nesten litt betenkt over.

Foreløpig er han ikke bekymret for at vår demokratiske styreform er i fare, men fortsetter nedgangen i valgoppslutningen, er det alvor

– Jeg er ikke så bekymret for valgdeltakelse på 60 prosent i Buskerud-kommunene. Men jeg er bekymret for de rundt 20 kommunene som ved siste valg hadde en deltakelse på under 50 prosent. De bør vi kanskje gi spesialbehandling. Det skyldes at vi skal ha et flertallsstyre og ikke et mindretallsstyre, avslutter Aarebrot.