Alene Tesfamichael har snart doktorgrad i meitemark

– Kona likte det ikke så godt i begynnelsen, men etter noen måneder syntes hun det var greit. Nå passer hun også på markene.

Soverommet til Alene Tesfamichael og kona er ikke som alle andre soverom. I vindusposten står plastbokser med meitemark på rekke og rad. I hver boks kravler flere hundre meitemarker, som omdanner familiens matavfall til jord.

– Det har gått veldig bra så langt. Det var et par - tre stykker som kom seg ut av boksen en gang, men det har ikke vært noen problemer med dem, ler Alene.

Les også:

• Elever fant sjeldne marker
• Elever oppdaget ny meitemark

Kraftig kost

På balkongen til leiligheten i Lærumsgate i Drammen vokser det jordbær, tomater og prydplanter i potter og kasser. Plantene er store og kraftige, og vitner om at komposten markene produserer inne på soverommet, gir god næring til plantene.

– Jeg hadde 60 potter her ute i fjor. Det ble litt mange, så nå har jeg skaffet meg et drivhus, sier Alene.

Meitemarkprosjektet til Alene handler ikke om en hobbygartner som har gått lenger enn de fleste kunne tenke seg for å skaffe optimale forhold for balkongplantene. Alene driver med forskning, og har som mål å ta doktorgrad i bruken av meitemark til foredling av biologisk avfall.

Forsker for Lindum

Flyktningen fra Etiopia jobber med et forskningsprosjekt for avfallsanlegget Lindum i Drammen. Der kommer det årlig inn nærmere 25.000 tonn kloakkslam og 50.000 tonn matavfall, i tillegg til store mengder hageavfall. Alt dette kan bli verdifull gartnerkompost ved hjelp av meitemarkene, viser forskningen Alene har gjort så langt.

Kompost har de lagd på Lindum lenge. Komposthaugene ligger i ranker ute i friluft. Rankene vendes jevnlig. Når dumperen kjører rundt og snur på massene, stiger dampen til værs. Inni kompostrankene kan temperaturen fort komme opp i 70 - 80 grader, forklarer Alene.

Kan lage jord av kloakk

Det lukter ikke så ille av komposten. Verre er det med nyankommet matavfall, som har ligget i folks avfallsdunker en god stund før det havner på avfallsanlegget. Lindum tar også imot kloakkslam fra renseanleggene. Det brukes i biogassproduksjon, og det som blir igjen, får bønder i området hente for å spre på jordene.

Alenes forskning viser at både slammet og matavfallet kan brukes til å lage kompost som kan gi Lindum nye inntekter.

– Se her, dette er kontoret mitt, sier Alene, og peker på en grønn metallcontainer. Han åpner dørene til meitemarkforskerens aller helligste. Like ved døra står en datamaskin. Resten av rommet er fylt av hyllemeter på hyllemeter med meitemarkbokser med alle tenkelige komponenter og blandinger, alt sirlig merket og systematisert. En fagmanns verk.

Har universitetsbakgrunn

Før Alene Tesfamichael kom til Norge som flyktning i 2009, arbeidet han i seks år som lektor og avdelingsleder ved et universitet i hjemlandet. Der arbeidet han også i ni år som leder for et kompostprosjekt der det ble brukt meitemark. I perioden fra 2001 til 2004 studerte han dessuten ved Universitetet i Ås.

Det Alene ikke vet om meitemark, er ikke verdt å vite. Det finnes mange tusen arter i verden. Ikke alle trives i Norge, og de som liker seg her, har forskjellige egenskaper. Alene mener han har funnet den ideelle komposteringsmarken her nå.

Den har vist seg mer tilpasningdyktig enn han først trodde. Utfordringen med bioavfallet er at det er veldig surt, og kan inneholde mye amoniakk, som Alene trodde kunne være farlig for markene. Han prøvde å blande inn ulike mengder nøytrale masser. Etter hvert viste det seg imidlertid at meitemarkene gradvis tilpasset seg de sure og amoniakkholdige massene.

Alene har stor tro på at det skal gå an å få til produksjon av god gartnerkompost på helårsbasis ute på Lindum. I Canada, som også har kalde vintere, har de den type produksjon i lukkete anlegg.

Han mener det vil være lønnsomt å sette i gang en slik produksjon på Lindum.

– 100.000 tonn biomasse kan gi 25.000 tonn kompost. Og meitemarken reduserer utslipp av CO2 fra massene. Det er også viktig, sier Alene.