– Saken bør stå på spissen og det bør være ett entydig klart spørsmål som stilles til innbyggerne. Da tror jeg det blir lettere å mobilisere også, og jeg tror det blir lettere å tolke svaret.
Det svarer Geir Vinsand i Nivi analyse på spørsmål om han har noen råd til kommuner som inviterer innbyggerne til folkeavstemning om kommunesammenslåing.
Vinsand sier det er et kommunestyres plikt å opplyse saken best mulig for innbyggerne i kommunen.
Foto: Trond Vestre / NRKOver 150 kommuner i landet, blant dem Hurum og Nedre Eiker, har vedtatt å avholde folkeavstemning i forbindelse med kommunereformen. Og fortsatt er det mange kommuner som ikke har bestemt seg.
Berører nasjonale interesser
Men dette er ikke første gang det avholdes folkeavstemninger om kommunesammenslåinger. Allerede på midten av 80-tallet foreslo det såkalte Buvik-utvalget at Larvik skulle slås sammen med de fire nabokommunene Stavern, Tjølling, Brunlanes og Hedrum. Det ble holdt folkeavstemning i disse kommunene, som viste et solid flertall imot sammenslåing. Allikevel ble de fire slått sammen til Larvik.
Stortinget tok altså ikke nevneverdig hensyn til hva folket mente i de fire kommunene, men vektla bykommunen Larviks behov for større arealer. Det er ifølge Vinsand helt vanlig.
– Stortinget har tradisjon for å overkjøre lokale folkeavstemninger. Det er ikke bare i Larvik de gjorde det, men i alle de syv øvrige byområdene som Buvik-utvalget utredet, forklarer Vinsand.
– Hva er da hensikten med en folkeavstemning?
– Det er et godt spørsmål egentlig. Jeg kan tenke meg flere tilfeller i Buskerud, hvor det er spørsmål om nasjonale og tunge regionale interesser som er berørt, og hvor en folkeavstemning vil bare være ett av flere elementer som Stortinget, regjering og de besluttende myndigheter vil legge vekt på.
– Saken bør stå på spissen og det bør være ett entydig klart spørsmål som stilles til innbyggerne, mener Vinsand. Slik så skjemaet ut da innbyggerne i Leksvik fikk spørsmålet under lokalvalget i 2015.
Foto: Eivind Aabakken/NRKMå opplyse innbyggerne best mulig
Han råder kommuner som har besluttet å avholde folkeavstemning til å vente så lenge som mulig.
– Det er en fordel for en folkeavstemning at den er basert på litt ledelse. Og kommunestyret har plikt til å opplyse saken best mulig for innbyggerne, sier Vinsand.
Og fram til en eventuell folkeavstemning har de folkevalgte en stor jobb å gjøre for å sette innbyggerne i stand til å ta en beslutning. Kommunereformen handler om mye mer enn akkurat hvor kommunegrensen går.
– Det er en misoppfatning hvis man tror at det bare handler om ja eller nei til statiske kommunegrenser. Den dreier seg mer og mer om hvilke oppgaver kommunen skal ha, hvilken frihet de skal ha i forhold til staten og hva slags øvrig forvaltningsoppbygging de skal ha, avslutter Vinsand.
