Unge folk pynter ikke til påske hjemme hos seg selv, men setter pris på at pynten står framme når de er på besøk i barndomshjemmet. Det viser en uhøytidelig rundspørring blant folk flest. Mye tyder på at noen av påsketradisjonene våre kan komme til å dø ut med bestemorsgenerasjonen.
– Er ikke så opptatt av pynt
– Vi er på hytta, og da er vi ikke så opptatt av pynt. Der er det god mat som teller, sier ei ung jente vi møter.
Mens de to bestemødrene vi treffer utenfor Vinmonopolet, er opptatt av at alt skal være på stell.
– Å ja, kyllinger, det må vi ha. Også tar vi inn bjørkeløv. Ingen påske uten, sier de. Begge tar vare på pynten, og bruker den samme fra år til år.
– Det er årgangspynt, det, mange gode minner. Jeg har påsketing fra jeg gifta meg, og det er snart femti år siden, ler den ene.
Begge synes det er synd at de unge ikke er så opptatt av å pynte til påske. Da blir noe av hyggen borte, mener de.
Saken fortsetter under bildet.
Bare blomster og lys
– Jeg setter fram blomster og lys, men det er også alt. Kyllinger og egg? Nei, det gidder jeg ikke, sier en ung kvinne.
Men småbarnsfamilien som er ute på handletur sier de pynter med ting barna lager på skolen og i barnehagen. Og det er ulike varianter av kyllinger og egg barna kommer hjem med.
- Les også:
Både kyllingene og eggene har sin rot i gode, gamle påsketradisjoner. De symboliserer vår og livskraft, samtidig som de er kristne symboler på oppstandelse og nytt liv. Det samme er tilfelle med bjørkeløvet bestemødrene pleier å sette inn.
Fra gammelt av ble huset gjerne pyntet palmesøndag, med gåsunger eller grønne seljekvister, til minne om Jesu inntog i Jerusalem, da jødene brøt palmekvister og strødde foran ham på veien.