Frykter flere vil stikke av

Fredag ble det kjent at en utvist alenemor er på rømmen med tre barn. I begynnelsen av oktober smuglet hun to av barna sine ut av Hvalsmoen transittmottak. Moren fortalte at de var sendt til noen personer i Oslo, men hun nektet å oppgi noen adresse for hvor barna befant seg. Litt senere forsvant også moren, sammen med det tredje barnet.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen at det neste år skal tvangsutsendes minst 7800 asylsøkere. Regjeringen ønsker å bevilge 30 millioner kroner ekstra til Oslo-politiets utlendingsenhet, og den vil bygge 90 lukkede plasser på Trandum og et eget transittsenter på Gardermoen.

Les også: Siv Jensen gir millioner til tvangsutsendelser: Møtt med sinte tilrop på Trandum

Frykter at flere vil stikke av

Nå frykter Redd Barna at innstrammingene i asylpolitikken vil føre til at flere gjør som trebarnsmoren på Hvalsmoen.

– Med de signalene som kommer fra regjeringen om en tøffere returpolitikk, så kan flere mennesker komme til å gjøre slike desperate valg, sier leder av Redd Barnas Norgesprogram, Janne Raanes.

Hun forteller at hvert år forsvinner mellom 50 og 70 unge asylsøkere fra mottak i Norge. Men det er enslige asylsøkere i tenårene.

– Det at en mor aktivt skjuler barna sine har jeg ikke hørt om tidligere, sier Raanes.

Regjeringen må sette seg bedre inn i den desperate situasjonen asylsøkere befinner seg i, mener Raanes. Hun hevder politikerne er for opptatt av å verne om norske grenser og vår velstand.

– Det er en voldsom vilje til å sende asylsøkere ut av landet. Vi er redd for at feil barn og feil familier blir sendt ut, fordi vi mener at asylforvaltningen ikke setter seg godt nok inn i barnas situasjon. Denne regjeringen sikrer ikke rettssikkerheten for disse barna, sier Raanes.

Tilbakeviser kritikken

Stortingsrepresentant fra Buskerud, Morten Wold (Frp), sier at moren som har stukket av fra Hvalsmoen, er en såkalt dubliner. Det betyr at hun tidligere har søkt asyl i et annet land, og at hennes asylsøknad med bakgrunn i Dublin-konvensjonen skal sendes tilbake til det landet for å få vurdert sin asylsøknad.

– Det kan selvfølgelig skje at noen stikker av fra et transittmottak. Vi kan ikke beskytte oss mot at noen velger å gjøre det denne moren har gjort. Samtidig er det viktig å understreke at de som hjelper denne moren med å holde barna hennes skjult, risikerer å bli straffeforfulgt, sier Wold.

Regjeringens ønske om å stramme inn asylpolitikken skal gi bedre vilkår for dem som trenger det, mener Wold.

– Vi ønsker å øke hastigheten på utsendelsene, for å konsentrere innsatsen om å hjelpe de som faktisk har behov for beskyttelse. De som er her på falske premisser, eksempelvis kriminelle asylsøkere eller de som er omfattet av Dublin-konvensjonen, må sendes ut.

Kritikken om at regjeringens asylpolitikken truer barnas rettssikkerhet, mener han er uberettiget.

– Vi følger alle internasjonale konvensjoner når det gjelder å ta hensyn til barn. Det vil alltid kunne finnes unntak i enkeltsaker, men barns rettigheter blir i størst mulig grad ivaretatt i norsk asylpolitikk, avslutter Wold.