Antall andelsgårdsbruk tredoblet på ett år

– Produktene som vi planter og dyrker er kjempegode, sier Elena Kimova.

Sammen med datteren Julia er hobbybonden innom Kirkerud andelsgård i Røyken for å bidra til grønnsakproduksjonen. Hun er en av andelstakerne ved gården, og gårdsarbeidet er terapi for sjelen, mener Kimova.

Enorm interesse

Andelsgården ble startet opp i januar, og interessen for å bli med som hobbybonde har vært enorm. Særlig etter at bonde Kirsti Kirkerud ble med på en facebookgruppe for andelsgårder.

– De 30 andelene ble fulltegnet etter et par dager. Nå har vi 35 som står på venteliste, sier Kirkerud.

Hun forteller at småbruket hennes ikke egner seg godt for kommersiell produksjon. Arealene er for små, og da hun bestemte seg for å drive økologisk, passet det godt å starte en andelsgård. Hele 18 forskjellige vekster dyrkes på gården.

– Det viktigste er at vi får solgt produktene våre på forhånd. Andelstakerne betaler på forhånd, så uansett hvordan det går med avlinga, vil vi få betalt, sier Kirkerud.

Tredobling siste året

I en andelsgård inngår bonden avtale direkte med forbrukerne. Vanligvis kjøper forbrukeren en andel av gårdens produksjon for en avgrenset periode og får tilbake sin del av det som blir produsert. Som en del av avtalen må forbrukeren, eller hobbybonden, jobbe noe tid på gården.

– Det er en modell som nærmest har eksplodert det siste året, sier Cathrine Lie som har skrevet masteroppgave om andelsgårder.

Ifølge en rapport fra Statens landbruksforvaltning var Øverland Andelslandbruk i Bærum den første andelsgården i Norge. De startet opp i 2006, men det er først de senere årene fenomenet har tatt av. Da Lie skrev sin masteroppgave for et år siden, var det bare 11 andelsgårder i Norge. I dag er det rundt 30. Fem av dem ligger i Buskerud.

Tror økningen vil fortsette

Ved å delta som andelstaker, kan forbrukerne ta tilbake noe av kontrollen over matproduksjonen, mener Lie.

Dagligvarebransjen er et mektig mellomledd, som legger mye av føringene for hvordan vi handler mat. Forbrukerne har ikke mye frihet, for eksempel i å spore hvor produktene kommer fra, sier Lie.

Regjeringen har ifølge Lie et mål om at 15 prosent av matproduksjonen skal være økologisk innen 2020.

– Hvis de skal nå det, er omsetningsleddet en stor faktor. Andelsforbruk kan påvirke den faktoren ganske direkte, og jeg tror vi kommer til å se mange varianter av andelslandbruk i årene som kommer, avslutter Lie.