Hopp til innhold

Flere barneovergripere har psykiske forstyrrelser

En del personer som begår gjentatte overgrep mot svært små barn, har til dels store psykiske forstyrrelser, forklarer psykologspesialist. Terapi og behandling mot overgripere har liten effekt, viser en av hans studier.

Pål Grøndahl

VANSKELIG Å FATTE: – Når vi leser om slike saker i mediene, overgår virkeligheten vår egen fantasi. Det er vanskelig å fatte dette, også for oss fagfolk, sier psykologspesialist Pål Grøndahl om overgrepssaken som nå går i Drammen tingrett.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Overgrepssaken som startet i Drammen tingrett mandag blir karakterisert som en av de groveste i norsk rettshistorie.

To av de fem tiltalte erkjenner straffskyld på alle punkter i saken som blant annet omfatter overgrep mot spedbarn.

– Når vi leser om slike saker i mediene, overgår virkeligheten vår egen fantasi. Det er vanskelig å fatte dette, også for oss fagfolk, sier psykologspesialist Pål Grøndahl ved SIFER, nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

(Saken fortsetter under bildet)

Forsvarere

STOR OVERGREPSSAK: I alt ni forsvarere er oppnevnt i den omfattende overgrepssaken i Drammen tingrett. To av de fem tiltalte erkjenner straffskyld på alle punkter i saken som blant annet omfatter overgrep mot spedbarn.

Foto: Benedikte Fjelly / NRK

Psykiske forstyrrelser

I sin jobb har Grøndahl møtt flere som har begått overgrep mot barn.

– Du har personer som begår ett overgrep en gang, blir tatt og aldri gjør det igjen. Så har du de relativt få menneskene som begår overgrep gjentatte ganger. De er i det vi kaller en høyrisikogruppe, forklarer Grøndahl.

Det som går igjen hos en del personer som begår repeterte overgrep mot svært små barn, er til dels store psykiske forstyrrelser, forteller han.

– De er ikke utilregnelige, men de er ganske så psykisk forstyrret, ifølge psykologspesialisten.

Jo yngre ofrene er, og jo mer repeterte og groteske overgrepene er, jo mer forstyrrelser må vi regne med, forklarer han.

(Saken fortsetter under bildet)

Kristin Røhne og Alvar Krafft Randa

ALVORLIG SAK: Kristin Røhne og Alvar Krafft Randa er aktorer i overgrepssaken i Drammen tingrett, som blir karakterisert som en av de groveste i norsk rettshistorie.

Foto: Benedikte Fjelly / NRK

Ingen terapi-effekt

Grøndahl og to kolleger har forsket på om terapi kunne få overgripere til å slutte å forgripe seg. I en studie fant de ingen effekt.

– Det er svært rart, fordi vi vet at terapi stort sett virker, sier Grøndahl.

Noen overgripere han har møtt har vært unnvikende og engstelige, og har slitt med lav selvfølelse og vært sosialt inkompetente. Etter Grøndahls erfaring er det mer trolig at slike personer, hvis de blir tatt, aldri begår nye overgrep.

– Andre er mer dyssosiale, aggressive, benektende og fabrikkerer det meste. De kan si at overgrepet var «et forskningsprosjekt», og rettferdiggjøre og minimalisere handlingen. Eller si ting som at barna liker det og at barna sjekket opp dem, forteller han.

Enkelte mener å ha «rett» til å begå overgrep.

– De mer predatoriske personene er nok mer i høyrisikogruppen. De som også er i en høyrisikogruppe, er de som er unge når de forgriper seg for første gang, forklarer han.