Frisør presset for penger

For ei uke siden gikk alle skjermene til frisørsalongen i svart. Timeavtaler tre måneder fram i tid var borte vekk.

– En av de ansatte åpnet en e-post med et vedlegg, og da var det i gang, sier eier Ellen Røkaas.

I vedlegget som så ut som det kom fra pakkeleverandøren UPS, lå det et program som krypterte alt innhold og låste datamaskinene.

– Du blir handlingslamma, for du har alt inne på maskinene. Så vi ringte til han som hadde levert oss programmene for å få hjelp, men alt var borte, sier Røkaas.

Betalte løsepenger

Hun forstod at frisørsalongen var utsatt for et dataangrep. De fikk oversendt en bruksanvisning som beskrev hvordan de kunne få filene tilbake. I såkalte bitcoin måtte de betale inn en sum tilsvarende 40.000 kroner, ifølge Laagendalsposten, som først omtalte saken. 91 timer fikk Røkaas på seg til å fremskaffe pengene.

Hun valgte å betale inn pengene, til tross for at Kripos rådet henne til å la være.

– Jeg måtte ha timelistene mine. Kundene er hverdagen og jobben vår, sånn er det bare, sier Røkaas.

– Store mørketall

Ifølge it-konsulent Alex Backer i IT Kilden A/S er problemet velkjent blant servicefolk i databransjen.

– Fremgangsmåten er som her. Avsender krypterer alle filene, og du får et krav om løsepenger. Som regel får du 96 timer til å betale, sier Backer.

Han forteller at det er få saker som når fram til politiet eller offentligheten.

– Folk holder kjeft om det, så mørketallene er store. Ingen liker å innrømme at de har blitt tatt med buksene nede. Mange slumser unna med backup, og de har ikke gode rutiner for oppdateringer og antivirus-løsninger som holder. Så mange betaler for å kvitte seg med problemet, sier Backer.

Mange saker i år

Ifølge Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet har frisørsalongen blitt utsatt for såkalt kryptoutpressing. Utpressingsformen rammer stadig flere bedrifter og privatpersoner.

Han sier til Laagendalsposten at de har hatt mange saker dette året, og det har vist seg å være vanskelig å håndtere den såkalte kryptoutpressingen.

De anbefaler ikke å betale for å få tilbake filene.

– De som gjør dette, gjør det av vinnings hensikt. Ved å betale bistår man en kriminell verdikjede, sier Thon til avisen.