Det Kongelige Norske Bergverksseminarium var den første høyere teknisk- naturvitenskapelige undervisnings- og forskningsinstitusjon i Norge.
Viktig for gruvedriften
Bergseminaret på Kongsberg var en av de første institusjoner av sitt slag i Europa. Formålet var å utdanne kompetente funksjonærer og embetsmenn til det norske bergvesenet.
Ved folketellingen i 1769 hadde Kongsberg over 8000 innbyggere, og var Norges nest største by.
-Utdanningen av bergingeniører var svært viktig for gruvedriften i Kongsberg på den tiden , sier driftssjef ved Norsk bergverksmuseeum Per Halvor Sælebakke.
Den teoretiske delen av opplæringen kan deles i to. De matematiske fag omfattet både ren- og anvendt matematikk. Til det siste hørte mekanikk, hydrostatikk og hydraulikk. De kjemiske fag omfattet mineralogi, fysisk kjemi og metallurgi.
Bergseminaret ble opprettet i 1757 og var utdanningsinstitusjon fram til 1814 da det ble lagt ned.
Direktørbolig
Bygningen ble brukt som bolig for Kongsberg Sølvverks direktører etter nedleggelsen av Bergseminaret.
Etter at sølvverket ble nedlagt for siste gang i 1957, ble bygningen overtatt av Forsvaret og brukt til administrative og representative formål.
Heimevernet har også hatt boliger og kontorer i bygningen som ligger på Kirketorget.
I desember 2005 ble bygningen fredet.
Omfattende restaurering
Restaureringen av Bergseminaret er i full gang. Men i følge Sælebakke vil det være en byggeplass i lang tid framover. Håndverkere og spesialister vil sees i lokalene i lang tid framover tror han.
-Det er et langt lerret å bleke, sier Sælebakke. Foreløpig er to rom ferdige.
-Spesielt gledelig er det at den gamle ovnen fra Hassel Jernverk er pusset opp og står på sitt opprinnelige sted i huset.
Håper på penger fra ministeren
Hele restaureringen av Bergseminaret er kostnadsberegnet til 15 millioner kroner. Mye av arbeidene blir gjort av museets egen håndverkere, og det som nå blir gjort, blir gjort for museets egne penger.
Kunnskapsministeren vil få omvisning i de nyoppussede lokalene denne onsdagen.
Museet håper at det blir en god slump penger til å videreføre restaureringen på kommende års statsbudsjett. I såfall vil kanskje kunnskapsminister Øystein Djupedal komme med gode nyheter under besøket i forbindelse med 250-års jubileet.
