Hopp til innhold

Gjør det lettere for bedrifter å ta imot lærlinger

Buskerud er det første fylket som tester ut en ny måte å få flere yrkesfagelever ut i lære på. "Aktiv mot læreplass" lar bedriftene teste ut elevene i inntil seks måneder før de tegner lærekontrakt.

Samarbeider

Formidlingsleder Mariann Gustavsen (f.v.), prosjektkoordinator Irene Hagen og Håvard Haakonsen, rådgiver i NAV, jobber tett i samarbeidsprosjektet 'Aktiv mot læreplass'.

Foto: Nora Brønseth / NRK

Ifølge Statistisk sentralbyrå fullfører kun 52 prosent av yrkesfagelevene i Buskerud kommune videregående opplæring i løpet av fem år. "Aktiv mot læreplass" skal bidra til å senke bedriftenes terskel for å ta imot praksiselever og øke antallet elever som fullfører videregående opplæring.

– Hvert år søker over 1000 ungdommer seg til læreplass. Mange får plass, men det er alltid en del som står uten. De er arbeidsledige eller i tilfeldige jobber. Når de året etter søker om læreplass på nytt, stiller de enda svakere, sier Mariann Gustavsen, formidlingsleder i prosjektet.

"Aktiv mot læreplass" er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Buskerud og Buskerud fylkeskommune, med Nordic Academy som tiltaksarrangør.

Elever på prøve

Kurset er delt inn i to deler. Først skal elevene gjennom seks uker med opplæring. Her skal de rustes med gode CV-er og søknader, de skal øve på intervjuteknikk og presentasjon, samt oppsøke bedrifter. I tillegg til opplæring, får elevene hjelp til å ta opp eventuelle strykfag.

Etter opplæringen skal elevene ut i relevant praksis i seks måneder.

– Dette er en unik mulighet for bedriftene til å teste ut elevene uforpliktende. I motsetning til en lærekontrakt, som tegnes for to år, kan bedriftene vurdere ungdom som de ellers kanskje ikke ville ansatt. Om det ikke fungerer, har bedriftene mulighet til å trekke seg underveis, sier Gustavsen

Formidlingsleder

Formidlingsleder Mariann Gustavsen har lenge savnet et tiltak som 'Aktiv mot læreplass'.

Foto: Nora Brønseth / NRK

Hva skjer hvis bedriften avbryter kontrakten etter en uke?

– Da er veilederne fra Nordic tett inne både med bedrift og ungdom for å kartlegge problemene. Ofte er det små justeringer som skal til for at både ungdommen og bedriften er fornøyd med at samarbeidet fortsetter. I verste fall gir vi eleven mulighet til å prøve seg i en annen bedrift, sier Gustavsen.

Skal få god hjelp

Rikke Høgmoen (22) fra Sigdal og Nathalie Raine (19) fra Mjøndalen er to av de seksti heldige elvene i Buskerud som får være med på prosjektet.

– Det er et veldig bra tiltak for oss som ikke har kommet videre. Vi kommer til å få god hjelp. Jeg har kunnskap innen barne- og ungdomsarbeid, og ønsker meg en praksisplass innenfor det feltet, sier Høgmoen.

Opplæringskurs

Rikke Høgmoen (22) og Nathalie Raine (19) skal bli gode til å skrive CV-er og søknader.

Foto: Nora Brønseth / NRK

Det er lov å endre yrkesretning underveis. Raine har gått helse og sosial, og ønsker å jobbe med utviklingshemmede eller i butikk.

– Jeg håper dette kurset fører til at jeg får læreplass og fagbrevet, sier Raine.

Ekstratilbud

Alle som søker læreplass har rett på et tilbud fra fylkeskommunen: læreplass eller alternativ skoleopplæring.

– Dette kurset er et ekstratilbud ut over det elevene har krav på. Det er et ekstratilbud som skal hjelpe dem med å fullført utdanningen sin, sier Gustavsen.

"Aktiv mot læreplass" har 15 deltakere i Hokksund, 15 i Hønefoss og 30 i Drammen. Elevene har fagretninger innen alt fra helsefag til IKT. Deltakerne er under 24 år, har gjennomført vg1 og vg2, og har et ønske om læreplass.

– Det er forskjellige grunner til at elevene ikke har fått læreplass. Det være seg karakterer, fravær, mangel på plasser i bransjen eller mangel på kunnskap om hvordan de skal markedsføre seg selv ut i bedrifter, sier Gustavsen.

Seks av ni i jobb etter pilotprosjekt

"Aktiv mot læreplass" er en videreføring av et pilotprosjekt som ble gjennomført i vår. Pilotprosjektet ga gode resultater.

– Fire fikk lærekontrakt og to er ute i ordinær jobb. De som er ute i ordinær jobb velger å ta en tverrfaglig prøve på et senere tidspunkt. To elever er i uavklarte situasjoner og jobber litt som vikarer, og én står uten tilbud, sier prosjektkoordinator Irene Hagen.

Prosjektkoordinator

Prosjektkoordinator Irene Hagen jobber aktivt med å knytte kontakter med aktuelle bedrifter.

Foto: Nora Brønseth / NRK

Ønsker kontakt med flere bedrifter

– Vi er på jakt etter bedrifter som er villige til å ta imot praksiselever. Vi ønsker spesielt kontakt med bedrifter innen elektriker- og tømreryrket, og de litt tyngre håndverksfagene. Plasser innen bilmekanikk har vi også veldig stort behov for, sier Hagen.

Hvis du er leder for en bedrift som vil vite mer om prosjektet, kan du sende kodeord lærling til 2080.


Flere nyheter fra NRK Buskerud