Hopp til innhold

Farlige forbindelser på Verdis vis

Vakre damer er er hertugens tidsfordriv, men hoffnarren Rigolettos datter lar seg forføre, og det blir fatalt for henne.

Hertugen og damene
Foto: Karel Navarro / AP

Verdis opera er bygd på Victor Hugos skuespill Kongen morer seg. Skuespillet ble bare oppført en gang. For kongen moret seg slett ikke. Man behandlet ikke en konge slik på den tiden. Derfor er sjefen til Rigoletto omgjort til en mer vanlig hertug i operaen.

Erotisk lek

Det var særlig en scene som satte kongen ut. Det var da Rigoletto på scenen i Victor Hugos opprinnelige versjon ropte : ”Dere er alle bastarder!”

Bakgrunnen var at Hugos konge, i skuespillet var det Frans I, lekte seg med damene på don Juans vis. Han var ute etter klovnens skjønne datter, blant flere andre. Hele hoffet deltok i den erotiske leken, og det var da Rigoletto ropte ut beskyldningen om at de alle var bastarder, født ved det som gjennom Laclos’ roman ble kjent som Farlige forbindelser, til stor begeistring for borgerne i parkett, men til forargelse for aristokratene i losjene.

Replikken er tatt bort i operaen. Og dermed ble teksten anstendig nok for den østerrikske sensur. Og operaen handler mer om den tragiske klovnen enn om libertineren av en hertug.

Den ydmykede greves forbannelse

Operaen åpner i hertugens storslagne omgivelser, hvor han forfører en ydmyket greves vakre hustru, rett foran øynene på ham. Klovnen Rigoletto gjør narr av den ydmykede greve, og foreslår til og med at hertugen skal henrette greven fordi han reagerer som han gjør. Greven kaster sin forbannelse over Rigoletto.

Siden får vi overvære Rigolettos møte med sin datter Gilda. Han holder henne godt skjult for å ta vare på henne. Men hertugen lurer på henne, og later som han er en vanlig mann. Kurtisen fra den erfarne mannen gjør Gilda svært forelsket.

Bortførelsen

Hertugens håndgangne menn tror at Gilda er narrens elskerinne, og vil spille ham et puss. De sier at de vil bortføre den ydmykede grevens kone. Rigoletto får en maske på seg, så han ikke kan se, og holder stigen. Men da han tar av seg masken, ser han Gildas skjerf ligge på bakken, og skjønner at han virkelig er blitt lurt.

I andre akt er hertugen vilt begeistret over å få Gilda servert på et fat. Rigoletto prøver å fortelle hertugen at Gilda er dattera hans. Mens Gilda og Rigoletto beklager seg over den situasjonen de er kommet i, blir den ydmykede greve ført forbi i lenker.

Leiemorderen

I tredje akt er ved ved elven Mincios bredder. Gilda er fortsatt opptatt av hertugen, som hun fortsatt tror er en alminnelig mann, men Rigolertto vilvise hvem han egentlig er. Ved elvebredden ligger vertshuset hvor leiemorderen Sparafucile holder til. Dit kommer hertugen, og synger sin enkle vise: La donna e mobile. - om hvor lett det er å få tak i damer.

Et stormvær nærmer seg. Rigoletto og leiemorderen forhandler om prisen på hertugens liv. Gilda overhører det, og bestemmer seg for å ofre sitt eget liv.

Da Rigoletto får et lik i en sekk som han kan kaste i elva, får han høre hertugen synge Donna e mobile, åpner sekken – og finner sin egen døende datter.