Dette er historien om likheten mellom en pakke hamburgerbrød og nåden.
Det startet med at jeg skulle ut en liten tur for å lufte prekentankene mine - og hunden.. men så var det sånn at hjemmelagde hamburgere var bestilt til middag så på et tidspunkt befant jeg meg med et godt grep rundt hamburgerbrødposen, hengende i knehøyde, og nesa vendt hjemover.
Så tok jeg en liten snarvei - og der var den gitt! En sti jeg aldri hadde lagt merke til før! Bikkja ville helt klart den veien så jeg tenkte at den måtte jo føre rett opp til krysset rett ved der jeg bor. Så dermed skjedde det uunngåelige:
Relativt ung forvirret kvinne observert i marka på tur med en pakke hamburgerbrød hengende i knehøyde! Jeg hadde gått meg vill.
Det blei en lang tur for å si det sånn, men jeg trøstet meg med at jeg hadde i alle fall mat og mens jeg gikk der og lette etter veien hjem begynte jeg å tenke på om disse seks hamburgerbrødene som hang der i hånden min kunne fortelle meg noe om Jesus! Denne prekenen måtte jo ned på papiret når jeg kom hjem!
Jeg var innom "Jeg er livets brød" ...jeg tenkte på dette med Moses og brød som regnet fra himmelen. Alle jeg kunne mette her ute i marka. Men endte opp med å se for meg middagsbordet hjemme og tanken på at kanskje seks brød ikke var nok. For hvis det kom flere unger enn de som var mine så blei jeg jo i beit.
Så hva hadde jeg i kjøleskapet jeg kunne spise da. Og da slo det meg en liten og viktig samtale en av mine hadde med meg for en stund siden. Vi spiser middag. Jeg gir henne en kotelett.
Hun ser på meg. "Du gav meg den største, mamma..."
"Ja, spis nå....du er sikkert sulten"
"Du tar alltid den minste biten, mamma!! Samme hva det er!! Du sier alltid "det er ikke så farlig med meg..." Jeg er ikke så sulten...Jeg vokser ikke sånn som du eller den verste jeg er ikke så glad i kake!! Eller noe annet dumt!!! Jeg er så lei av at du alltid tar den minste biten!! Kan du ikke bare ta det du vil ha!!"
Det senker seg en merkelig stillhet over kjøkkenbordet. Jeg søker støtte i den eldste.. med et "hvor kom den fra?"-blikk…Null støtte derfra. Jeg var helt på egenhånd.
DET tenkte jeg på mens jeg vandret lenger og lenger inn i skogen med seks hamburgerbrød. Og så tenkte jeg på troen min. Tør jeg be om ALT i møte med Gud?! Tør jeg si: Jeg vil ha ALT! Jeg vil ha den største biten!
Begrenser jeg Gud? Begrenser jeg hans muligheter i mitt liv? Er jeg ikke grådig nok i min tro? Eller frimodig!
I hans fylde har vi fått nåde over nåde står det! Fylde....Det er noe det er mye av her..... det er mye av Gud og det er mye av nåden. Så mye er det at det er overflod av det!
Nåde over nåde.Så mye at det ikke på noe tidspunkt under noen omstendigheter er nødvendig å ta den minste biten og alle får akkurat så mye de måtte ha behov for.
Gud er ikke gnien på nåden! Det tenker jeg mens jeg i det fjerne skimter lyktestolpene fra lysløypa og tenker; endelig…på vei hjem! Og med lys og lykter som følge tenker jeg på nattverden. Brødet og vinen. Konkrete ting du kan holde i hånden din. Se, smake på.
Og i dette er Jesus nærværende. "Dette er Jesu kropp." Dette er hans fylde, hans overflod, hans nåde over nåde. Den oppstandne i et stykke brød og litt vin. Gitt for deg! Som gjør at når det gjelder deg og Gud har du lov å gripe den største biten. Alltid.
Jeg fant veien hjem....Og det blei nok mat til alle.
