Jeg liker å google ord. Google er en søkemotor på nettet. "Å google" vokste seg til å bli et verb på ett eller annet tidspunkt. Det vi egentlig gjør er å søke. Jeg har begynt å søke etter rynker I ansiktet mitt. Og de er der.
Fine linjer som strekker seg over huden og er vitnesbyrd på både det ene og det andre. Jeg søker det opp på nettet; rynker. Og det var påfallende mange treff på hvordan du skulle bli kvitt dem. Så det er altså noe du burde bli kvitt. Det er ikke noe du leter etter…og blir glad for å finne…. Sies det…
Og jeg leser; "Det er flere faktorer som bidrar til utvikling av rynker i huden, bl.a. den naturlige aldringsprosessen. Uttrykkslinjer oppstår fordi musklene i ansiktet trekker huden i samme retning utallige ganger hver dag,”
Jeg søker litt til i ansiktet mitt… jeg myser mye.. "utallige ganger hver dag"… og jeg snurper munnen…. "utallige ganger"….Og jeg smiler!
Og så glad blir jeg av den oppdagelsen at jeg gjør det helt fatale. Jeg går til bibel.no og søkte opp ordet "rynke". Ett treff. Det er Paulus. Han skriver;
"Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være." Ok. Ikke noe oppløftende der altså. Rynker var feil for 2000 år siden også.
Hvordan skal jeg finne noe form for trøst? Hva forteller rynker meg? At vedkommende er gammel. Det er det første jeg tenker på. Veldig rynkete er lik veldig gammel. Og klok. Og masse livserfaring og livsvisdom.
Det stemmer fint. Jeg er litt gammel, litt klok. Mine rynker er min livserfaring. Som tegninger - i mitt ansikt. På tide med en kaffekopp.
…….
Hør hva det star skrevet om ordet "gammel" i bibelen: "Du skal reise deg for de grå hår og vise de gamle ære". "Husk de eldgamle dager, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, la ham fortelle deg, spør de gamle, la dem gi deg svar." Så det så!!!
Nå er jo ikke jeg så gammel enda da. Så jeg sparer til rynker. Og idet jeg tenker den tanken tenker jeg også at det tror jeg Gud smiler av. Og at jeg egentlig tror Gud smiler mye. Trekker huden I samme retning utallige ganger.
Og så gråter Gud. Med oss og over oss gråter er han. Han har også tegninger. Evig livsvisdom og livserfaring tegnet I sitt guddommelige ansikt. Når man er evig så er man jo ganske gammel.
Jeg googler ”Rynkete Gud”…Mente du rynkete hud?? Nei. Er det ingen som har tenkt den tanken før? Jeg tenker den. At jeg tror på en rynkete Gud. Våre levde liv står skrevet i Hans ansikt.
Våre gleder og sorger, seire og nederlag. Våre kriger og våre fredstanker. Alle smil. All vår smerte."Utallige ganger hver dag" tegnes det hele inn i Hans guddommelige ansikt.
Så når jeg nå tar i mot vin og brød, nåde og styrke, er det Guds rynkete ansikt jeg møter. Og hans liv i mitt liv. Og mitt liv tegnet i Hans. Det er det jeg tenker før jeg smiler til mitt eget speilbilde og går ut for å møte dagen.
Hanne Elstrøm
Musikk: Odd Børretzen/Lars Martin Myhre - Vintersang
