Hopp til innhold

Mireille – ung kjærlighet i Provence

Den franske dikteren og nobelprisvinneren Frédéric Mistrals dikt ”Mirèio” ligger til grunn for librettoen til Charles Gounods og Michel Carrés opera ”Mireille”.

Den albanske sopranen Inva Mula som Mireille under prøvene på Charles Gounods opera "Mireille".
Foto: Fra L´Opéra National de Paris

Handlingen i operaen utspiller seg på landsbygda utenfor - og i byen Arles i Provence. Vidstrakte kornåkre danner gylne kulisser for denne kjærlighetshistorien under Sør-Frankrikes stekende sol.

Akt 1:
En gruppe unge damer er ute for å plukke blader fra morbærtrærne. En av dem heter Mireille og hun er forelsket i fattiggutten Vincent. Faren hans er en enkel kurvfletter. Taven, som folk ser på som en trollkvinne, advarer Mireille mot å vise sin kjærlighet åpenlyst. Mireilles strenge far, Ramon, kommer sikkert aldri til å gi sitt samtykke til denne mesalliansen – de to familienes sosiale status er for ulike. Mireille treffer Vincent, og de to unge blir enige om å møtes i klostret Sainte-Marie hvis en av dem skulle komme til å bli utsatt for fare.

Akt 2:
Ved en av portene til Arenes d´Arles - det romerske amfiteatret i Arles - har en gruppe bønder samlet seg for å danse den lokale ”farandole provencale”.
Under festlighetene advarer Taven Mireille mot tyretemmeren Ourrias, som har forelsket seg i henne. Ourrias frir til Mireille, men hun takker nei.
Den forsmådde Ourrias beklager seg overfor Mireilles far og ikke lenge etter kommer også Vincent sammen med sin far, Ambroise, til festen i det romerske amfiteatret.
Mireilles far gjør det klart at det ikke kan bli noe ekteskap mellom Vincent og hans datter, selv om Mireille ber på sine knær.
Ramon befaler Vincent om å holde seg langt bort fra datteren.

Akt 3:
Handlingen har forflyttet seg til dystre omgivelser – til Helvetes-dalen - rett ved hulen til trollkvinnen Taven. Ourrias og Vincent møtes. Ourrias beskylder Vincent for å ville oppsøke trollkvinnen for å få råd om hvordan han kan vinne Mireille. Denne beskyldningen får sinnet til å koke over hos Vincent, men Ourrias slår ham i bakken med en høygaffel.Trollkvinnen som har hørt krangelen kommer ut av sin hule og hun forbanner Ourrias. Ourrias blir redd og han angrer. Han tilkaller fergemannen. Ourrias vil over til den andre bredden. Spøkelser dukker opp fra elvas dyp, en fjern klokke slår midnatt, båten ristes voldsomt og Ourrias forvinner i bølgene og drukner.

Akt 4:
Det er Sankthansaften. På gården til Mireilles far, Ramon, brennes det bål. Slåttonna feires og alle er glade bortsett fra Mireille som synger om sin kjærlighetsdrøm. Vincents søster, Vincenette, oppsøker Mireille for å fortelle hva som er skjedd med hennes bror. Han er skadet etter at Ourrias slo ham ned. Nå pleies han av trollkvinnen Taven. Mireille bestemmer seg for å gå til klostret Saintes-Maries – stedet hun og Vincent har avtalt å møtes hvis noe skulle hende en av dem. Mireille tar med seg alle sine smykker og gir seg i vei gjennom det ørkenliknende steinlandskapet – gjennem ”Le désert de la Crau”.
Kreftene tar snart slutt og hun vet ikke hvor hun er. Plutselig Så får hun se en strålende by ved en innsjø. Luftspeilingen forsvinner og fortvilelsen tar over. I det fjerne hører Mireille lyden av en sekkepipe. Hun får nye krefter og hun går mot lyden.

Akt 5:
Operaens siste akt foregår utenfor klostret Saintes-Maries.
Nonnene er på vei til bønn i klostret. Vincent kommer for å lete etter Mireille. Han får snart øye på henne. Hun er helt forandret. Hun snakker i ørske i det hun kommer vaklende mot ham. Mireille blir fra seg av lykke over å få se sin elskede Vincent igjen. Men alt er for sent - hun dør der i sin elskedes armer og en himmelsk stemme forkynner at hennes sjel blir tatt med til evig lykke.

Mireille: Inva Mula, sopran
Vincent: Charles Castronovo, tenor
Ourrias: Franck Ferrari, baryton
Ramon, far til Mireille: Alain Vernhes, bass
Taven: Sylvie Brunet, mezzosopran
Ambroise, far til Vincent: Nicolas Cavallier, bass
Vincenette: Anne-Catherine Gillet, sopran

Paris Nasjonaloperas kor og orkester
Dirigent: Marc Minkowski
Opptak fra Palais Garnier 26. september -09