Den 16. januar 2009 ville hun ha fylt 74 år. Inger Christensen er i dag betraktet som den ledende poetiske eksperimentalist i sin generasjon i Norden og blant de danske forfattere som oftest er blitt nevnt i forbindelse med Nobelprisen i litteratur. Hun har utgitt flere romaner, skuespill, hørespill, verker for barn og mange essay-samlinger, men er likevel mest berømt for sine banebrytende diktsamlinger, særlig samlingene Det og Alfabet, fra hhv. 1969 og 1981.
Nobelspriskandidat
Inger Christensen er en helt spesiell skikkelse i moderne poesi. Hennes forfatterskap er ikke stort, men hun var en stor tenker, en stor forsker og en stor dikter i en og samme person. Hun oppfattet ingen forskjell mellom diktning og forskning. Inger Christensen var enestående og særegen, hun fikk en høy, internasjonal status og mottok mange priser, især fra det tyskspråklige område. I for eksempel Syd Tyrol finnes det en hel menighet som hvert år holder møter for å gjennomgå alle aspekter ved hennes forfatterskap.
Hun ble også innbudt rundt i hele Europa for å lese fra sitt forfatterskap. Hvert år i oktober har det vært fremmet at hun burde få Nobelprisen, men den fikk hun aldri. Det Svenske Akademi har innført en særlig Nordisk pris, som Inger Christensen imidlertid har fått.
Språket og omverden
Hennes forfatterskap utmerker seg særlig ved sin store variasjon, både når det gjelder temavalg og skrivestil. Hun gjentok seg aldri.
Hun sa selv at å filosofere over ordene er en måte å filosofere over verden på. Ingen nåtidig forfatter har som Inger Christensen med større innsikt, større konsekvenser eller større formmessig beherskelse avslørt språket i alle dets betydningslag. Hennes forfatterskap er bl.a. en utforsking av forholdet mellom språket og omverdenen, om hvordan språket skaper, eller omskaper, verden omkring oss. Det handler om den skapende egenskapen språket har og hvordan vi kan utnytte den.
Mennesket er natur
Vi kan se på hennes forfatterskap som et forsøk på å avlure naturen og kosmos de hemmelighetene de gjemmer. Inger Christensen mente at mennesket er natur. Ved å studere naturen kan vi finne igjen oss selv, eller deler av oss selv. Hun lekte også hele tiden med tanken på at det umulige skal være mulig, det ufattelige fattelig og at det tilfeldige skal kunne fanges i sin felle. Inger Christensen var noe så sjelden som en forsker og en kunstner i ett. En tenker og en føler.
LYTT:
I programmet Inger Christensen: Nobelpriskandidat, dikter og forsker får vi høre litteraturkritiker ved Det Kongelige Bibliotek i København, Erik Skyum-Nielsen fortelle om Inger Christensen og hennes særegne forfatterskap, og vi får høre henne selv lese noen linjer fra sine dikt.
Programmet er ved Ingrid Sahlin-Sveberg og ble første gang sendt i mai 1999.