10 ting det er altfor lite av på internett

10 ting vi altfor sjelden finner på internett

Alt finnes på internett. Og det er også problemet. For vi trenger ikke alt, vi trenger bare en ørliten del av det. Og den delen vi trenger forsvinner i trengselen av drit som ligger der ute, akkurat som de gode bøkene i bokhandelen bak 14 hauger med Anne B. Ragde.

Etter atskillige timer med hånlatter, banning og knusing av tastaturer har vi samlet følgende kandidater til listen over tingene det er aller vanskeligst å finne på internett. Skriv inn dine egne kandidater i kommentarfeltet under artikkelen, og bli med på å kåre den definitive topp 10-listen!

10. Gode, dyptpløyende artikler

På nettet kan alle publisere. Det er bare at selve det å skrive jo er fryktelig kjedelig! Og vet du hva som er enda kjedeligere? Å begrunne påstandene sine! Det tar tid, og krefter! Og er det noe ungdommen nå til dags ikke har, så er det tid og krefter. I hvert fall etter at de er ferdig med helgens World of Warcraft-maraton. Å lese bloggene deres er som å slenge hodet gang på gang inn i en veldig myk vegg: Det gir så lite motstand at du knapt merker at du holder på med noe helt poengløst.

Og nettavisene er jo ikke noe bedre, med sitt oppgulp av poengløse notiser (og la oss være helt ærlige: Denne artikkelen er ikke akkurat et hederlig unntak). En virkelig gjennomtenkt artikkel på internett er like oppsiktsvekkende som en student som står opp om morgenen, bare mye sjeldnere sett på PC-stua.

9. Intelligente kommentarer

Og når man først finner noe som er halvveis verd å lese, viser nettbrukerne sin takknemlighet med å æreskjelle forfatteren. Eller skrive inn andre, totalt usaklige kommentarer. Med dårlig grammatikk.

8. Folk som kan reglene for samskriving

Hvilket tar oss rett til neste punkt. Dette landets nettbrukere har nemlig et enormt behov for et norskkurs. Og ikke et hvilket som helst norsk kurs . Er det én ting internett har vist oss, så er det at rettskriving teller. Og om det er en ting til, så måtte det være at kidsa ikke bryr seg.

En annen irritasjon vi kunne nevnt i samme slengen: Folk som tror at særskriving heter orddeling.

7. Gamle klassekamerater du faktisk har savnet

Som regel er det en grunn til at man mister kontakten med folk. Etter tolv års skolegang er det bare naturlig at du har en mindre krets av folk du har lyst til å ha - og faktisk har - kontakt med. Jevnlige Facebook-oppdateringer på hva de andre 90 prosentene gjør med livene sine er for det meste like interessant som onsdagsfilmen på TV Norge.

6. Reklamebannere som blir klikket på

Hva skjer om man klikker på et av de store, blinkende bannerne som finnes på alle verdens nettsider? Aner ikke. Har aldri klikket på dem. Og det har ingen vi kjenner heller.

Kjenner du noen som har betalt for å få lagt ut et reklamebanner? Ring og fortell dem at de er blitt snytt! Så blir vi kanskje kvitt uvesenet.

5. Frivillige brukere av Internet Explorer

Det er ikke så mange av oss som virkelig synes at det er nødvendig å stappe enda mer penger inn i pengebingen til Bill Gates , men de fleste vet ikke at de har et alternativ . De fleste vet deprimerende nok ikke en gang hva det er de skulle hatt et alternativ til.

4. Mennesker som vurderer nøye hvilken epost de videresender

Ikke at vi har noe imot at folk sender oss ting som virkelig er morsomme, men det er på tide å innse at halvteite word-dokumenter kan du holde for deg selv. Det og søte katter.

3. Interessante YouTube-videoer

Er det bare oss, eller var YouTube faktisk et morsomt nettsted en gang? I tiden før det ble en lekeplass for verdens største firmer og verdens teiteste fjortiser? Nå for tiden er det beste vi finner der videoer som rakker ned på YouTube .

2. Menn med pålitelige ereksjoner

Skal vi dømme etter reklamen vi får tilsendt, er ereksjonssvikt blant nettbrukerne et samfunnsproblem av vanvittige dimensjoner. Bare arbeidet med å komme på nye, kreative omskrivinger av Viagra må jo i seg selv være en millionindustri. Hvem skulle trodd vi trengte alt dette på et medium som også leverer gratis porno ?

1. Grunner til å skrive i BARE STORE BOKSTAVER

Nei, vi gidder ikke lese det om du ikke kan skrive det som et normalt menneske. Vi trenger ikke den skrikende stemmen din inn i hodet. Ta hensyn!

Når du nekter å uttrykke deg i små bokstaver, oppfører du deg akkurat som folk som står altfor nære og puster deg ned i nakken inne på trikken. Du tråkker over våre intimgrenser, og vi vet det er fordi du ikke har venner.