Dylan er fortsatt skuffet over sitt første album, «Bob Dylan», den eneste av hans plater som ikke har vært på den amerikanske Billboard 200-listen.
Et ungt talent i New York
Da den 19-årige Dylan kom til Greenwich Village i februar 1961 for å søke lykken, hadde han hodet fullt av sanger. På en prøve ble talentspeideren John Hammond fra Columbia Records imponert over sangerens prestasjoner, spesielt på munnspill og inviterte ham på prøvespilling. Dylan fikk platekontrakt og opptakene ble lagt til den 20. og 22. november.
LES:
Jakten på innhold
Ukene frem til opptakene jaktet Dylan etter passende materiale. Han gjennomsøkte vennenes platesamlinger og lot seg inspirere av folkemusikk, blues og country. Den unge sangeren søkte inspirasjon på kaffebarer og klubber i Greenwich Village og sugde til seg inntrykk fra repertoarene til sangere som Ewan MacColl og A.L. Lloyd, Rabbit Brown's guitar og Guthrie. Spesielt den sistnevnte var en viktig inspirasjonskilde til repertoaret på hans debutalbum.
Krevende opptak
Opptakene viste seg å bli krevende. Hammond syntes at Dylan var udisiplinert og vanskelig å samarbeide med. Feil som produsenten påpekte underveis, ville den unge artisten verken lære av eller gjøre noe med. Dylan ønsket ikke å gjøre flere opptak og syntes at det fikk rekke med det ene. Han var ikke lysten på å synge de samme sangene to ganger på rad. Etter opptakene var Hammond ikke fornøyd med resultatet.
Lanseringen
Debutalbumet ble lansert i mars 1962. Det har tretten spor, elleve tradisjonelle visesanger og to av Dylans egne komposisjoner - ”Song to Woody” som den mest kjente. Utgivelsen fikk lite oppmerksomhet, og albumet solgte dårlig. Allikevel ble lanseringen av Dylan ikke noen økonomisk katastrofe for Columbia fordi produksjonskostnadene hadde vært lave. Men etter den kommersielle fiaskoen fikk Dylan i plateselskapene og kretsene rundt dem tilnavnet ”Hammonds dårskap”.
