Hopp til innhold

Morgenandakten torsdag 8. oktober

Å tåle egen svakhet

Hanne Elstrøm
Foto: Brith Dybing / NRK

En gang for lenge siden kunne jeg gå på vannet! Hanne, 15 år og helt fersk og frelst! Jeg kunne gå på vannet. Det var "meg og Jesus" og jeg var hans mest trofaste vennen. Jeg var den modigste. Jeg var den han kunne stole på. Jeg lyttet og forstod alle de viktige tingene. Jeg ryddet vei for blinde og lamme og barn og kvinner. Jeg hindret ingen!

Jeg kjempet i Getsemanehagen til siste slutt og bar korset hele vegen! Jeg var den han festet blikket på da han døde og den som tok han ned og gav han en grav! Og ved himmelfarten kunne jeg møte blikket hans i en gjensidig forståelse.

Jeg hadde skjønt alt! Jeg var en klippe!

Jeg kom ned på jorda igjen på et tidspunkt. Og jeg møtte Peter. Og meg selv i ham. Sammen gikk jeg og Peter på vannet og sank som en stein!

Og hva skulle vi gjort uten Peter? Jesus hadde sikkert funnet en eller annen å spille evangeliet ut på, så jeg kunne prøve å begripe det hele. Men Peter han redder oss, gang på gang. Ved å være helt og fullt seg selv med alt det innebærer.

Det er lettere å miste ansikt når Peter har gjort det først. Fordi han til tross for sitt svik hadde en plass ved mesterens side, og fikk en plass i kirkens historie, helt øverst ved bordet. Med himmelens nøkler i hendene.

Til tross for. Og fordi det var nettopp sånn, så visste Peter hva nåde var. Han visste hva korsfestelsen bar på av nye begynnelser. Han visste hva det ville si å svikte og å allikevel få snu seg om og møte kjærligheten på nytt.

Det er så usannsynlig tungt å innrømme svik. Det koster blod, svette og tårer for oss å sette ord på vår svakhet og "litenhet". Å skrape av glasuren i eget liv. Vi gjør det bare ikke. I alle fall meget sjeldent. Vi skulle hatt et rom der vi kunne innrømme svakhet. En skriftestol som var legitim for alle. Et sjelelig "spa" med full skrubb fra topp til tå!

Og det skulle ikke vært pent! Det skulle være rom som bar våre svik, vår unnfallenhet, vår skyld. De gangene noen har blitt skjøvet og dyttet på for at en skulle komme seg øverst ved bordet. De gangene min svakhet har vært higen etter posisjon, og feilgrep har fått varige konsekvenser for andre menneskers liv. De gangene jeg virkelig har sviktet.

Spørsmålet er jo ikke om Jesus vil tåle min svakhet. Spørsmålet er jo om jeg, vil tåle det. Det kan hende jeg må innse at igjen og igjen at jeg ikke kan gå på vannet.

Historien om Jesus bringer oss et gudsbilde som favner alt – også våre svik og nederlag. Og at som Peter – så kan vi igjen få vende om og bli tatt imot. Med alt vi er på godt og vondt! Det er troens mysterium. Som blir større og større jo ærligere vi våger å være med oss selv.

Det er jo det alt handler om. Denne lille scenen i denne store historien - Jesus og Peter. Jesus og deg. I den ligger muligheten til ærlighet, oppreisning og nye begynnelser.

Og etter svik, sorg, redsel, glede og oppstandelse og erkjennelsen – evangeliets vakreste samtale:

Simon, sønn av Johannes….elsker du meg?

Ja, Herre, Du vet at jeg har deg kjær.

Hanne Elstrøm

Musikk: Anne Dorte Michelsen og Bjørn Eidsvåg - "Tænd et lys for Mig"

Skog