Og jeg synes det er en veldig sjarmerende ide. «Frykt ikke» er jo engelens replikk, så å si alltid når de dukker opp i Bibelen. Men han vil altså komme engelen i forkjøpet og si «Frykt ikke, -det er bare meg»
Jeg vet ikke om han kommer på det, hvis det først skulle skje at han møter noen. Kanskje blir synet så blendende at han mister munn og mæle. Eller kanskje er synet tvert imot så lite blendende at han ikke skjønner at det er en engel han står overfor?
Det siste kan nemlig godt hende. For oftest kommer Gud nær uten vinger og skinnende drakt. Som en fattig tigger, et lite barn eller en medvandrer på veien. «Glem ikke å være gjestfri», står det i Bibelen, «for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.» Evangelisten Lukas forteller også om to menn som gikk på veien fra Jerusalem til Emmaus etter påskehøytiden, da en tredje slo seg i følge med dem. De snakket med ham om Jesus og det som hadde hendt i Jerusalem. Men de så ikke at han de snakket med var Jesus selv. De kjente ham jo godt, men «deres øyne hindret dem i å se hvem de snakket med», forteller evangelisten.
Det er ikke så rart. De visste jo at Jesus var død. Og deres blikk var nedslått av skuffelse og sorg. Det var først etterpå at de skjønte hvem de hadde slått følge med. Og da sa de: «Brant ikke hjertet i oss da han snakket med oss på veien?» Det var nettopp det. Noe i dem hadde merket det. Det var noe som skjedde inni dem, på den veien. Men de hadde ikke nærvær nok til å stoppe opp og undre seg da.
Hvem vet hva vi kommer i nærheten av i dag. Kan hende øynene hindrer oss i å se, mens hjertet likevel enser et gudsnærvær. En gnist som forteller at nå er du der du skal være. Det kan skje i en samtale med en venn eller fremmed. Det kan skje i en kirke eller i naturen. For Guds rike er midt i blant oss. Det kan skje når du tjener din neste, at du plutselig merker hvem som skjuler seg i den andre. Hjertet ditt oppdager det først. For det handler om en gammel venn. Ditt opphav, din skaper, som du hører til hos.
Englene forteller om en større virkelighet, de sang da Jesus ble født, og de satt der i den tomme graven hans. De minner meg på å bruke hjertet og se meg om.
Nils Terje Andersen
Musikk: Morten Harket - "Engelen"