Hopp til innhold

Morgenandakten torsdag 28. januar

Fortellingen om hellighet

Jesus malt på korset
Foto: Eli Heggdal

I 2003 flyttet vi til Estland hvor mannen min og jeg skulle jobbe som prester i Den estisk evangelisk-lutherske kirke. En kirke preget av mange tøffe år under kommunistisk styre. En del av jobben vår var å undervise ved kirkens teologiske institutt.

Midt i den vakre gamlebyen i Tallinn, like bak rådhusplassen – i Hellig Ånd gaten – ligger instituttet. I et eldgammelt bygg, bak tykke steinmurer. Og like innfor døren ligget det også et lite kapell.

På et av våre første besøk hit ble vi vist inn i dette kapellet for å se det nye ikonet de hadde fått. Han som viste oss rundt åpnet stolt kapelldøren og vinket oss inn - og der hang det. Ikonet. Bildet som forestilte Jesus på korset. Men det var ikke en nedbøyd, lidende Jesus vi fikk øye på. Nei, det var en Kristus malt med sterke farger, flammende rødt og orange. En oppreist Kristus med gullkrone på hodet. Et bilde av kongen korsfestet.

Likevel var det noe rart med dette ikonet. Det var noe med perspektivet som gjorde det nesten ubehagelig å se på. Jeg klarte ikke helt å sette fingeren på hva det var. Helt til vår estiske kollega kom med forklaringen: Dette er et bilde av den korsfestede kongen, sa han. Det er ikke ment å se ovenfra.

Det er laget for å se knelende.

Perspektivet vi ser fra kan være helt avgjørende. Og noen ting kan bare betraktes knelende. "If you wanna kiss the sky, you better learn how to kneel" sier Bono, vokalisten i det irske bandet U2. "Hvis du vil kysse himmelen, må du lære å knele."

Profeten Jesaja var knapt 25 år da han fikk se et glimt av Guds herlighet: Og han fikk se Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet. Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de. De ropte til hverandre: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Hele jorden er full av hans herlighet. Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.

Og midt i dette mektige synet står Jesaja. Hva skjer? Han bøyer seg for Gud og bekjenner sin synd. Jesaja møter Gud knelende, mottar tilgivelse og sendes til tjeneste.

Dette skjedde det året kong Ussia døde, men det skjer også hver søndag. Hver gang vi samles for Guds ansikt og knelende bekjenner: vår synd og Guds storhet. Da kommer han oss i møte, gir oss sin tilgivelse og kaller oss til tjeneste. Perspektivet vi ser ting fra kan være helt avgjørende. "And if you wanna kiss the sky, you better learn how to kneel."

Kjersti Gautestad Norheim

Musikk: Oslo Gospel Choir - "Hellig, hellig, hellig."

Skog