Kantareller stikker seg bort. For å finne dem må du lete under løvet på mørke steder. Lette på blad for blad og se under. Og der er de... høstens gylne gull…
Det kan være vanskelig å skille sannheter fra usannheter. Sannhet fra løgn. Og det hender vi må lete lenge for å finne det vi holder for sant. Eller finne sannheten i det som blir formidlet til oss. Men å holde noe for sant, det gir oss frihet. Og samtidig trygghet. Det er noe som holdes fast på og som samtidig setter fri.
Jesus sier til sine disipler i Johannesevangeliet kap 8 at sannheten skal gjøre dere fri. Det er den sannheten som blir åpenbart gjennom Jesu egne ord. Og hans ord ligger der under løvet som gylne kantareller. Ingen nye sannheter, men den sannheten som allerede er åpenbart gjennom Jesus Kristus. Den sannheten som gir åpne øyne og klare farger. Sannheten som Jesus selv forkynte. Om kjærligheten, livet og den fullkomne gleden i ham. Og friheten.
Denne friheten har en vid horisont og et ubegrenset handlingsrom. Som vinden og bølgene. Hele verden er dens scene og den beveger seg hele tiden mot sine medmennesker, og den tier aldri. Den er din ledestjerne, din venn.
Vi er kirken, - en bolig for frihetens og sannhetens Ånd. Vi må hele tiden søke etter å få se, og vise hverandre, sannheten i små glimt i vårt felleskap. Ikke for å skape en vakker og polert virkelighet. Men en sann virkelighet der kirken får være det den skal være; et felleskap av mangfold og kjærlighet for alle. Som våger og lete og søke litt. Som tåler smerten og gleden. Som har en så stor kjærlighet til hverandre at de forteller om sine kantarellsteder. Og setter hverandre fri.
Du…min ledestjerne, min venn, mine øyne, skuldre, hender og hjerte….
Friheten er navnet,
Vennskapet dens mor,
Rettferdigheten din bror,
Freden din søster
Kampen din far…..
Og fremtiden ditt ansvar.
Hanne Elstrøm
Musikk: Bjørn Afzelius - "Sång til friheten"