God morgen.
Bare en drøy uke til nå, så er november over og adventstiden her. Den forventningsfulle tiden, hvor stjernene lyser i vinduene, og den sitrende gleden tar bolig i blant oss. Skal vi få en god jul i år? Blir det trivelig rundt bordet julaften? Klarer vi å pønske ut gaver som alle blir glade for?
Kommer lyset til å nå helt inn til oss? Til vårt hjem, til vår familie, til et slitent hjerte?
Ønsket om en gledelig, fredelig jul er sterkt. Håpet om fellesskap, varme og vennlighet tiltar i adventstiden. Givergleden, omsorgen og kjærligheten blir synlig. Mange gjør mye for at flere skal oppleve julen som god.
Men vi vet det alle sammen. At det ikke er mulig for alle. Å få en god jul. At julen ikke fjerner det som er vondt og vanskelig. At savn og lengsler forsterkes. At det som er lange, late, deilige dager for noen, er en ørkenvandring for andre.
Likevel tenner vi lys. Likevel henger vi opp adventsstjernen i vinduet og ber om at den må vise vei til nåden. Likevel våger vi å håpe: I år kommer vel gleden til oss?
Og den vil komme. Kanskje ikke i kraft av gode opplevelser og livlig fellesskap. Kanskje ikke som glade barn og fornøyde voksne. Kanskje ikke som ren lykke. Men den vil komme. I Guds underlige kraft. Som et lite barn, med et levende hjerte. Som Gud selv, født i en stall. Som en glede, uavhengig av hvordan livet behandler deg i år.
I stallen, i krybben, hviler Guds kjærlighet. Det lille hjertet banker for verden, og har allerede tatt fatt på sin tjeneste: å bringe lys til verden.
Så bare vent! Snart er adventstiden her. Lysene tennes igjen.
Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Og Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Johannes 1, 14.
Kari Mangrud Alvsvåg
Musikk: Knut Reiersrud & Iver Kleive - "Som den gyldne sol frembryter"
