Jeg hadde et oppdrag i Thailand, og fant ut at jeg måtte bruke den lange flyturen til å forberede meg. Så jeg tok fram Bibelen, og gikk inn i min egen boble – der på flysetet mitt. Men jeg fikk ikke sitte i fred så lenge.
Han som satt på den andre siden av midtgangen, bøyde seg mot meg. "Åja, du leser også i den boka!" sa han med et glimt i øyet. "Ja", sa jeg, "jeg sitter og forbereder meg", og så fortalte jeg at jeg var prest i kirka. "Da jobber vi i den samme bransjen", sa han. Han fortalte at han var pastor i ei menighet, og at han var på vei til en møteaksjon i Afrika.
Jeg strevde litt med å dele hans begeistring da han snakket om under og helbredelse. Men vi var enige om at vi var begge søsken i Guds store familie, og tjenere for den samme Herre.
Jeg hadde bare så vidt avsluttet den samtalen da jeg kjente ei hand på den andre skulderen. "Excuse me, are you a Christian?" spurte naboen. Han var en pensjonist fra Filippinene som hadde besøkt datteren sin i Norge. Han presenterte seg som katolikk, og så spurte han: "What Christian are you? – Hva slags kristen er du?"
Jeg sa som sant var at jeg er en protestantisk kristen fra Norge, men at vi tilhører den samme store kirkefamilien. Han nikket og smilte, og jeg følte at vi hørte sammen – til tross for at både språk og kultur skilte oss.
Så kom flyvertinna og serverte mat. Da hun skulle skjenke kaffe i koppen, oppdaget hun den oppslåtte Bibelen. Hun skjenket kaffe med forsiktige bevegelser, og sa med høytid i stemmen: "I also believe in that book! Jeg tror også på den boka!" og så pekte hun på navneskiltet sitt. Der stod det: FAITH på den fine flyvertinne-uniformen.
Det var da det gamle uttrykket dukket opp i mitt stille sinn – det at "man skal ikke sette sitt lys under en skjeppe". Det ble helt konkret for meg. Vi skal ikke være beskjedne eller skjemmes, og skjule vårt lys. Jeg bruker vanligvis ikke å lese i Bibelen når jeg er ute på reise. Men nå fikk jeg erfare hvordan den oppslåtte Bibelen åpnet opp for gode samtaler med andre reisende.
Det var Jesus som sa ordene i den talen han holdt som kalles "Bergprekenen". Dere er verdens lys! sa han til disiplene sine. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Man tenner heller ikke ei oljelampe og setter den under et kar, men i en holder, så den lyser for alle i huset! Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen.
Odd Eidner
Musikk: Earl Thomas - "This Little Light of Mine"
