Søren Kierkegaard, den danske filosofen som levde på 1800-tallet, går i en av sine bøker langt tilbake i tid, helt tilbake til begynnelsen. Til de første menneskene som levde på jorden, i paradis.
Og han stiller spørsmålet; Hva var den store hendelsen i paradis? Vi er vant til å høre at det er at menneskene forsyner seg av forbuden frukt.
Men Kierkegaard sier; Nei, det er ikke sant. Den virkelig store hendelsen, inntraff rett før. Den inntraff idet Gud henvendte seg til menneskene, og sa følgende: "Dere kan forsyne dere av fruktene fra alle de trærne som står her, bortsett fra det treet, som heter kunnskapens tre, og det treet som heter livets tre. De får dere ikke lov, til å forsyne dere av." Det er den virkelig store hendelsen i paradis, sier Kierkegaard.
Hvorfor det? Jo, fordi Gud gav menneskene et valg. Eller vi kan også si, Gud gav menneskene valget. Eller vi kan også si, Gud gav menneskene friheten. Og til og med, til en viss grad, ansvaret for seg selv. Det var den virkelig store hendelsen i paradis. At menneskene ble mennesker helt på ordentlig. De fikk ansvar for sine egne liv, de havnet i en relasjon til seg selv.
Det var den store hendelsen, men da var det heller ikke lenger plass til mennesket i paradis. De måtte ut og skape seg sin egen verden, et paradis for noen, andre har kanskje skapt seg et helvete. Det var den store hendelsen fordi nå måtte mennesket begynne å forholde seg til seg selv, og hvordan skulle det nå gå frem for å gjøre det?
Jeg opplever det som et av de viktigste budskapene at Gud skapte et vesen som skal fortsette og forsøke å skape seg selv, og forsøke å ta ansvar for seg selv, og forsøke å styre seg selv. Renessansefilosofen Pico della Mirandola som levde på 1400-tallet, han sa det på en annen måte. Han sa: "Når Gud skapte mennesket, så hadde han gått tom for former. Han skapte et vesen, som må forme seg selv."
Vi er formløse, på mange måter. Og den spenningen der, at Gud har skapt et vesen, som skal forholde seg til seg selv, som skal ta ansvar for seg selv, som skal skape en verden.
Dette mennesket kan velge å forholde seg til Gud, men det kan også velge å ikke gjøre det. Og hvordan skal vi mennesker takle denne situasjonen, å være menneske?
Det kan være tøft, for hvordan skal vi forholde oss til fremtiden? Hva kommer fremtiden til å bringe? Hvilken trygghet har vi? Kommer jeg til å handle riktig?
Da kan det være godt for menneskene, midt i alt dette, å henvende seg tilbake til sin skaper, til Gud for å få støtte. I det å leve sitt liv, og en måte vi gjør det på er å be til Gud.
Einar Øverenget
Musikk: Johnny Cash - Hurt
