Ånd – det er et godt og spennende, men også krevende begrep. Det opprinnelige ordet for ånd betyr faktisk «pust», pneuma på gresk. Også på norsk kjenner vi dette i ordet «ånde», som jo nettopp betyr pust. Slik ordet er blitt brukt i filosofien og teologien, handler det om en tilstedeværelse som det ikke er fysisk mulig å gjenkjenne eller se, men som likevel er tilstede. Slik sett er jo pust et godt bilde på hva ånd er. Vi kan på samme vis si at et sted eller et menneske kan ha en ånd – det vil si noe som kjennetegner stedet eller personen, eller en form for nærvær som ikke bare har med det rent fysiske å gjøre.
I dagens tekst, fra Efeserbrevet i Det nye testamentet, gir Paulus sine venner i Efesos en i sannhet flott hilsen: Han sier: «Jeg ber om at Vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.»
Her gir Paulus uttrykk for en grunnleggende tanke som stammer helt fra kristendommens tidligste dager: At Gud er tilstede med sin ånd – sin Hellige Ånd; det som senere ble stadfestet i teologien som den ene personen i Den hellige treenighet, dvs. den ene siden ved Gud. Gud er dermed ikke bare Skaperen - Faderen og Ordet - Sønnen. Gud er også tilstede i vår hverdag og i vår tanke gjennom sin Ånd.
Noen tenker på spøkelser og det vi ofte kaller paranormale fenomener, når de hører ordet ånd. Vi kjenner ordet «spiritisme» om det å prøve å få kontakt med de døde – og det ordet er jo avledet fra det latinske ordet for ånd, spiritus. Den kristne bruk av ordet «ånd» fremstår imidlertid langt mer jordnært enn som så. Selvsagt inneholder ordet det vi må kunne kalle en overnaturlig, guddommelig dimensjon, også innenfor det kristne: det handler jo faktisk om Gud selv. Men det er ikke snakk om at vi skal trylle eller se døde mennesker eller bevege oss bort fra hverdagens erfaringer. Det er tvert om snakk om at vi skal kunne oppleve mening og retning i hverdagen, på en måte som løfter oss høyere enn det vi klarer av egen kraft.
Ja, lytt til hva Paulus ber om i dagens tekst: han ber om «en Ånd som gir visdom og åpenbaring». Det er vakkert formulert. Han vil vi skal få oppleve noe i livene våre som hjelper oss å tenke og handle rett, og som minner oss om at det finnes en mening som er gitt fra verdens skaper. Den ånden kan vi oppleve gjennom forkynnelse, men også gjennom forbønn, omtanke, vennskap og nærhet, og i Guds store natur.
Den hellige ånd er kort sagt navnet vi gir på Gud som tilstedeværende i våre liv. Å erfare den ånden krever ikke overnaturlige evner eller at vi har underlige opplevelser. Denne ånden viser seg i hverdagen, gjennom tro, håp og kjærlighet.
Ånd handler altså om tilstedeværelse og nærvær. At Kirkens tro er grunnlagt på budskapet om Guds nærvær gjennom det vi kaller Den hellige ånd, er et sterkt budskap. Det handler altså ikke om noe langt unna, eller noe skummelt, spøkelsesaktig, spritistisk. Nei, det handler om det å kunne søke styrke, trøst, innsikt og hjelp fra Gud akkurat der vi er.
Henrik Syse
Musikk: Lutherska Missionskyrkans kör - «Kom, helig ande»