Eller pOp-musikken, med tydelig o, som min far og hans generasjon pleide å si. Frykt ikke, det skal ikke bli masete piggtrådmusikk eller tanketomme underholdningslåter, som enkelte av generasjonen over meg kanskje vil frykte. Musikken, som spilles rett etter andakten, tror jeg skal bli til glede, og budskapet forhåpentlig til ettertanke.
En av tidenes største pop-artister, The Beatles’ bassist – eller egentlig multiinstrumentalist – Paul McCartney, mistet sin mor Mary da han var bare 14 år gammel. Mange år senere, under en krevende periode mot slutten av The Beatles’ eksistens, drømte han om at hun kom og besøkte ham. Han sa at drømmen var så vakker, så beroligende. Og den ble inspirasjonen til sangen «Let It Be»: «When I find myself in times of trouble, Mother Mary comes to me» -- «Når jeg opplever tøffe tider, kommer Mor Mary til meg».
Mother Mary – det kan også forstås som Jomfru Maria, Jesu mor, og en del tolket da også dette som et religiøst budskap fra McCartney, mot slutten av et 60-tall der mange hadde tatt et oppgjør med religion, slik Beatles-kollega John Lennon hadde gjort det, eller søkt visdom i Østens religiøse uttrykk, slik en annen stor Beatles-kollega, George Harrison, hadde gjort det. Paul kommenterte at det fra hans side ikke lå noe religiøst i teksten. Den handlet om moren hans! Men, som han la til, han var bare glad dersom noen så en dypere eller annen mening i den. For den handler jo nettopp om noe som ligger utenfor det rent fysiske – om noe som gir håp, mening og retning. Og det å gi mennesker håp gjennom et religiøst språk, var McCartney mer enn åpen for å være med på.
I sin åpning for tekstens flertydighet uttrykker Paul McCartney noe viktig som gjelder for kunst og kultur, men også for hverdagen vår: Vi kan møte det religiøse og opphøyde midt i hverdagen. Det er ikke slik at det finnes ett avsondret rom som heter «det religiøse», og så et annet som tydelig er merket med «det ikke-religiøse». Det er jo ofte i hverdagens små og store hendelser, forståelige og noen ganger uforståelige, at vi møter selve livets mysterium: det at vi i det hele tatt eksistere, at vi tenker og føler, at vi drømmer og fabulerer, og ikke minst at vi har et forhold til andre mennesker, og at de menneskene møter oss med sitt nærvær, også noen ganger når de ikke lenger er iblant oss.
La oss derfor sammen glede oss over Guds nærvær og kjærlighet i hverdagen, ikke minst når vi opplever livet som vondt og vanskelig.