Hvor er tankene dine akkurat nå? Mest sannsynlig er de ikke her. I dette øyeblikket. Det er helt greit. For vi er rett og slett sjeldent i tankene der kroppen egentlig befinner seg. Det hender, og da kan det oppleves bra.
Men vi er som regel ett hakk foran, eller hos sidemannen, eller i noe som skjedde for en stund siden som må analyseres litt. Ofte er vi i de tingene som skal gjøres etterpå. Sjeldent her og nå.
Vi betaler faktisk i dyre dommer for å lære oss å være i øyeblikket.
Hvis du sitter helt alene. Det er stille rundt deg og det er bare deg og tankene dine. Hvor går veien da? Hvis du ikke tenker på jobb, venner, unger, barnebarn, neste oppussingsprosjekt, ferie, en frivillig oppgave du har tatt på deg. Hvis du bare tenker på deg!
Kanskje kommer du da til den konklusjonen at "det gjør jeg jo i bunn og grunn hele tiden". For det gjør vi jo faktisk. Vi er selv sentrum for alt vi gjør og tenker. De aller fleste handlinger er selviske. Med utgangspunkt i oss selv. Vi er vårt eget utgangspunkt.
Men la gå. Ta utgangspunkt i deg selv. Og tenk; Hvem er den ene i mitt liv. Som ville vært her og nå med meg!
Som ville slippe alt hun eller han hadde i hendene hvis jeg ropte. Som gleder seg med meg når jeg er glad. Som trøster hvis jeg gråter. Som vet hvordan smilet mitt noen dager er stivt og uekte og som ser det på meg de dagene smilet når øynene mine.
Hvem er den ene? Og er jeg den ene for noen? Den ene som er i dine tanker. Og den ene som tenker på deg.
Jesus ber oss om å være den ene. Han er det for alle. Men ikke alle ser det, merker det eller bruker tid på å tenke på det. Vi hans venner og sendebud. Hans ører, øyne og hender i verden! Han som er lyset ber oss bringe lyset til andre.
Vi vet hvem som trenger det. Vi ser det. Og det gjelder både det store og det lille bilde. Det gjelder de som står ved vårt lands grenser og ber om å komme inn og den som banker på din egen dør. Den ene som er ensom. På jobb, i menighet, på skolen eller i nabolaget. Som trenger den ene.
Den ene som gjør det litt lettere å leve. Den ene som gir tro på nestekjærligheten, på fremtiden og som minner om at det finnes noe som kalles "håp".
Tenk på dette; Tenk hvis vi alle gjorde det, fant en å være den ene for. Da oppfyller vi det som Jesus engang bad oss om å gjøre.
Jeg kaller dere venner. Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!
Hanne Elstrøm
Musikk: Kari Bremnes - "Gje dæ ly"
