Midt i en diskusjon om hvorvidt det er best å hjelpe dem her eller der de er, var det en som reiste seg opp og utbrøt: Gud hjelpe oss alle sammen, hvem er vi til å vite det?
Hvis de mangler brød, kan de spise kaker, var det en som sa en gang. Hun ble ikke så veldig populær. Hvorfor stuer de seg sammen i skrøpelige båter, når de veit hvor mange som aldri kommer seg over til den andre siden? Kan de ikke kjøpe flybillett, som andre folk? I stedet forsøker de å karre seg i land på våre feriestrender, halvdøde og skitne, fulle av sykdom.
Hva angår slike folk Europa? Europeiske våpen er aldri avveie, er de vel? Havner aldri i krig? Særlig ikke norske våpen. De lages som kjent bare til fredstid, lages bare for å oppbevares innerst i et skap. Har norske våpen drept mennesker i kriger langt unna? Det er vel ikke Norges skyld. Norge lager jo bare våpen for fred.
Da jeg var barn, trodde jeg at andre land var fulle av maskiner som lagde ting vi trengte i Norge. Made in Bangladesh. Made in China. Made in Bulgaria. Der trengte de ikke mennesker, for der var det fabrikker med store maskiner, som lagde ting for oss.
Men det var ikke sant. Joda, klærne kommer fra symaskiner, men symaskinen går ikke av seg selv. Noen sitter bak den maskinen, i støyen og støvet, tolv timer om dagen. Klærne mine er spor etter fingre. Raske, flinke fingre. Noen har brukt saksa og noen har sydd sømmen. Noen har etterpå latt fingrene løpe over stoffet, sett at plagget er helt og pent. Brettet det sammen og puttet det i esker.
Å synde kan også være å ikke gjøre. I en av gudstjenestens syndsbekjennelser heter det: Gud, vær meg nådig! Jeg har syndet mot deg og sviktet min neste, med tanker og ord, med det jeg har gjort og med det jeg har forsømt. Hvis jeg ikke vil vite hvor klærne og maten min kommer fra, forsømmer jeg meg. Jeg kan ikke ta ansvar for alt. Men jeg synes jeg må tåle å vite, hvis jeg ønsker å kjøpe.
Mennesker vi ikke ser ofrer hver dag liv og helse for at nordmenn skal få kjøpe seg flere ting. Jeg har stjålet fra mennesker jeg ikke kjenner. Stjålet rent drikkevann, god helse og frihet. Du skal elske din neste som deg selv, sa Jesus, og sidestilte det med å elske Gud. Hvert menneske jeg møter, er en slik neste. Noen ser jeg. Mange ser jeg ikke. Vi møtes bare gjennom utveksling av varer.
Det er noens hender som har plukket og pakket paprikaen de selger i nærbutikken her. Mine hender møter ham eller henne når jeg tar den med meg hjem for å spise den. Vi ser hverandre ikke, men vi er hverandres neste. Du skal elske din neste som deg selv. Det handler ikke om å være snill og veldedig, det handler om rettferdighet. Det jeg unner meg selv, må jeg også unne andre.
Både fagbevegelsen og kirken er global, fordi mennesker hører sammen på tvers av landegrenser og kontinenter. Det er altfor lett å glemme det jeg ikke ser. Gud hjelpe oss, alle sammen.
Sara Moss
Musikk: 15 glade barn og Tore Thomassen – " La lyset stå på"
