Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 18. mai

Tilgivelsens kunst

Karsten Isachsen
Foto: Gunnar Grimstveit

Har du tenkt over at du hele tiden tolker det som skjer? Jeg har jo alltid vurdert meg selv som et nøkternt menneske som forholder meg ryddig til fakta og virkelighet og hverdag og realiteter. Men langsomt har jeg skjønt at jeg jo tolker hele tiden, og opplever min egen tolkning som virkelighet. Den første vi vet om som sa noe om dette var filosofen Aristoteles i det gamle Hellas. Han sa "Det er ikke øyet som ser, men mennesket."

Øyet er en optisk innretning som ikke ser noen ting, men som sender ulike lyssignaler til hjernen. Så er det opp til hjernen å tolke signalene, det er hjernen som forteller meg hva jeg ser. Og hva er det jeg ser? Ser jeg ting slik de er? Nei, ulike mennesker ser ulike ting. Jeg ser det jeg har lært at jeg ser. Når jeg ser en vegg som er gul, så vet jeg at den er det fordi jeg har lært at denne fargen heter gult.

Vi tolker hele tiden, og det er det greit å være klar over. Det betyr blant annet at to mennesker kan oppleve det samme, og etterpå kan de fortelle om to helt forskjellige opplevelser. For vi ser med ulike øyne og vi tenker med ulike hoder, og vi har ulike livserfaringer som ligger i bunnen.

Jeg har en fortelling om mitt liv og jeg mener at min fortelling er et korrekt referat av hva som har skjedd i livet mitt. Men min fortelling om mitt liv er snarere min egen tolkning, av hva jeg har opplevd gjennom livet. Jeg har laget referatet.

Noen har valgt å skrive fortellingen om sitt liv med bitterhetens blekk, og har et menneske opplevd tilstrekkelig mye ondt, er dette forståelig. Men du er ikke nødt til, å skrive fortellingen om ditt liv med bitterhetens blekk, selv om du har opplevd mye ondt. Du kan riktignok ikke forandre på det som har skjedd i livet ditt, men du kan hvis du vil, forandre den fortellingen du har om livet ditt. Og en forandret fortelling vil gi deg et forandret liv.

Jeg mener at det viktigste som må på plass hvis et menneske skal bli et voksent menneske er dette: Du må tilgi din mor og din far. Mennesker som ikke har tilgitt moren og faren sin, kan i hverdagen i sitt voksne liv, komme til å bruke tjue tretti prosent av sin energi til å vedlikeholde gamle "vondter", gamle spenninger og gammel bitterhet. Du skal ikke tilgi dem for deres skyld, men for din egen skyld, så du ikke ender opp med å bli et hat-menneske.

For noen er det ikke vanskelig å tilgi sine foreldre, foreldrene gjorde så godt de kunne, og du er mest av alt glad i foreldrene dine. Andre har opplevd så mye vondt i oppveksten, at ordet far for eksempel, er forbundet med smerte. Men klarer du – med kloke menneskers hjelp – å tilgi mor og far, så er det veien til frihet.

CC Cowboys – "Tilgivelsens kunst" og da Jesus på korset ropte Det er fullbrakt var det en tilgivelse som ble fullbrakt. Guds kjærlighet satte strek over menneskers ondskap. Der hvor det finnes tilgivelse, finnes det lys i mørke og barmhjertighet mellom mennesker.

Karsten Isachsen

Musikk: CC Cowboys - "Tilgivelsens kunst"

Skog