Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 13. april

Risikabel salmesang

Geir Gundersen i naturen

God morgon!

Høyr Hans Nilsen Hauge, forfattar, vekkingspredikant, industrigryndar, sosial organisator, vranglærar og opprørar i makta sine auge. Slik ser han tilbake på den hendinga 5. april 1796, som endra livet hans radikalt.

"En gang jeg arbeidet under åpen himmel, sang jeg salmen: Jesus din søte forening å smake. Da jeg hade sunget annet vers:

Meg og hva mitt er jeg gjerne vil miste

når du alene i sjelen kan bo –

så ble mitt sinn så oppløftet til Gud at jeg ikke sanset meg eller kan si hva som foregikk i min sjel, for jeg var utenfor meg selv….Det var en herlighet som ingen tunge kan forklare. Ingen kan ta fra meg dette, for jeg vet at fra denne stund var min ånd full av alt godt. Især kjente jeg en inderlig og brennende kjærlighet til Gud og min neste."

Salmesang kan vere risikabelt. Hans Nilsen Hauge syng medan han arbeider, kroppen og sjela er i rørsle samstundes, salmeorda treff djupet i han og utvidar det umåteleg.

"Jesus din søte forening å smake, lenges og trenges mitt hjerte og sinn.

Riv meg fra alt det meg holder tilbake, dra meg i deg min begynnelse inn."

Slik kan ein salmediktar tidleg på 1700-talet sette ord på ei djup drivkraft i mennesket som skapning: den eksistensielle lengten, lengten etter noko meir, lengten etter sannare kontakt med røyndommen, lengten etter Gud, lengten etter å smake og kjenne kjelda for sin eigen eksistens.

Det er klassisk kristendom, det er eit motiv som bind all ekte religion saman, og slik uttrykker ein jødisk salmediktar det, i Salme 42:

Som hjorten lengtar

etter bekkar med vatn

lengtar mi sjel etter deg, min Gud.

Mi sjel lengtar etter den levande Gud.

Eg, kjenner den lengten. Eg veit at det er det finaste eg har. Eg veit at det knyter meg saman med alle andre lengtande menneske, ja med alt levande, med heile skapningen som sukkar etter forløysing. Og i dette sukket kjenner eg spora av Han som eg lengtar etter, at denne lengten eigentleg er hans, at lengten er ei nådegåve.

Høyr no korleis gruppa Salmeklang tolkar "Jesus din søte forening å smake". Eg likar den opne, lette, endeframme ånda i klangen deira. Eg tenkjer: det er rom for mange sin lengt her.

Tekst: Salme 42, 2-3

Geir Gundersen

Musikk: SalmeKlang – "Jesus, din søte forening å smake"

Skog