For meg er det som om adventstiden gjør det enda litt varmere i landet vårt. Om det ikke kan måles på de utvendige gradestokkene og målestasjonene, så er jeg sikker på at alle lysene vi tenner i adventstiden gjør det varmere i sinn og stuer. Når høstmørket er på sitt mørkeste, kommer advent som en av de tidene i året jeg er mest glad i - ”mykje lys og mykje varme”. Adventslysene gir håp og glede i mørket.
Advent betyr komme og ankomst. I kristen sammenheng venter vi på Han som kom til jorden og som kalte seg for verdens lys. Han som stadig kommer til oss med lys, håp og blanke ark. Han kom for å lyse opp livsveien og for å være et lys som ikke slukker til håp for alle mennesker. Da Gud i julen lot jord og himmel møtes i stallen i Betlehem, tente Han håpslys og evighetslys for alle mennesker.
Jeg synes det er noe godt og varmt over advent, --- fordi vi fyller den ventetiden med lys i mørke desemberkvelder. Derfor handler denne tiden både om at Gud tente lys for oss da Han kom som sa om seg selv at «Jeg er verdens lys», samtidig som vi må tenne lys for hverandre. Adventstiden minner oss om å gjøre livet litt lysere for noen av våre medmennesker både nært og fjernt. Det er bedre å tenne et lite lys i mørket enn bare å kritisere mørket. For ingen kan hjelpe alle, men alle kan tenne lys for noen.
Allerede profeten Jesaja skrev flere hundre år før Jesus kom:
Det folk som vandrer i mørket,
får se et stort lys;
over dem som bor i skyggelandet,
stråler lyset fram.
For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
(Jes 9).
Per Anders Nordengen
Musikk: Sissel Kyrkjebø - "Tenn et lys"