Det får meg til å minnes min egen ungdomstid. Det var på 70-tallet, den gang Jesus-bevegelsen bølget over landet. Den tok med seg evangeliet til ungdommen, og ungdomkulturen inn i kirka. Mange ble berørt og kom i kontakt med kristendommen gjennom Ten Sing, ungdomsklubb og leir. Noen våget seg til og med inn på ei vanlig høymesse, og fram til nattverdbordet. Det var ei spennende tid med mye begeistring og ungdommelig glød, særlig etter en flott sommerleir.
Men etter hvert stilnet det litt, temperaturen sank noen hakk, og den grå hverdagen kom tilbake. Mange ungdommer trakk seg unna det kristne fellesskapet. Noen var skuffet, og fant ikke det de søkte – eller de fant noe annet og bedre. Men jeg og mange andre ble værende der, og vokste oss inn i kirka. Hva var det som utgjorde forskjellen?
Det kunne være tilfeldigheter – en venn, en opplevelse, et møte. Men før eller siden kommer vi alle til et punkt der vi må gjøre et bevisst valg.
Disiplene til Jesus opplevde det samme. De tok et valg da de fulgte etter Jesus. Men de måtte velge han på nytt. Og Jesus lot dem velge fritt – uten å binde dem. «Vil også dere gå bort?» spurte han dem en gang mange andre forlot han. Det er da Peter står fram og setter ord på det de alle tenker: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord!» (Joh.6,68).
Jeg kjenner meg igjen. Jeg har vært gjennom den samme prosessen. En slags eliminasjons-metode, der jeg stilte alle aktuelle alternativer opp ved siden av hverandre. Så stemte jeg ut det ene etter det andre – som i et reality-program. Til slutt ble jeg stående igjen med det beste alternativet, det eneste som dugde.
Det er ikke nok å gjøre dette en gang for alle. Jeg har måttet gjøre det flere ganger i livet mitt. Og hver gang har Jesus stilt med fritt – uten å gi meg dårlig samvittighet.
Den siste gangen jeg gjorde det, stemte jeg ham ut. Da var jeg forbannet på ham fordi han hadde forlatt meg. Men jeg fant ikke noe bedre alternativ. Også denne gangen endte jeg opp med det samme spørsmålet, og det samme svaret: «Herre, hvem andre skal jeg gå til? Du har noe som ingen andre har – det evige livs ord.» Det holder – både i liv, og i død.
Det samme får vi si til ungdommer som kommer inspirerte hjem fra en fin sommerleir, og tilbake til hverdagen igjen.
Odd Eidner
Musikk: Kristina Jølstad Moi - «Kallet»