Hopp til innhold

Morgenandakten mandag 24. august

Når månen er ødelagt

Harald Hauge
Foto: Gerd Bjørgård

Av barn og fulle folk får man høre sannheten, sies det. Hvor sant det var vet jeg ikke, men det var av barnet jeg fikk høre det.

Jeg hadde akkurat spent henne fast i barnesetet den tidlige vintermorgenen og var på vei rundt bilen da det kom fra toåringen: "Se! Månen er ødelagt!" Jeg løftet blikket og så den tynne månesigden som hang på himmelen og rakk akkurat å tenke at det var jo både poetisk og fiffig sagt før barnestemmen la til, som til seg selv: "Men pappa kan fikse det."

Pappa kan fikse det.

Jeg kjenner denne pappaen bedre enn de fleste. Han kan ikke fikse månen. Ikke så mye annet heller, egentlig. Og som alle andre barn vil hun snart skjønne det, hun også. At noen ting kan ikke helt vanlige pappaer og mammaer fikse. At noen ting forblir ødelagt. Verken mine foreldre, meg selv, pappaen til den aktuelle toåringen eller noen andre jeg kjenner kan endre på akkurat det.

Men det hadde vært fint om noen kunne. Om noen kunne ta tak i noen av de tingene som går i stykker mellom fingrene våre. Om noen kunne passe på de tingene som lyser opp i tilværelsen vår ei tid før de slokner, svinner hen, blir en skygge av seg selv.

Spørsmålet er vel om det er noen Himmelsk Forelder vi kan vende oss til. Eller om en slik tanke bare er et håpløst naivt uttrykk for den barnlige tilliten i oss som ikke helt vil dø. At vi aldri helt blir voksne – på godt og vondt.

For mange månesykluser siden, på en dag som vi den dag i dag ser til månen når vi skal plassere, på den første søndagen etter fullmåne etter vårjevndøgn, en søndag, Påskedag – da fikk vi et svar. Far, i dine hender overgir jeg min ånd, hadde han sagt, Jesus fra Nasaret, mannen på korset. Og tilliten var ikke død. Den sto opp igjen.

Månefasene skifter. Lys og mørke veksler. Tida maler selv det største fjell til støv. Men det er fortsatt lov å si det, det som er troens ord: Gud kan fikse det. I mellomtida fikser vi det vi kan. Og så klemmer vi barna våre når noe går ugjenkallelig i stykker. Ja, ellers også.

Harald Hauge

Musikk: Coldplay - "Fix You"

Skog