Jeg trekker lua godt nedover ørene, og trasker langs sen-høstkledde gater, og sparker borti brunt løv som ligger på veien her jeg går. Dødt…livløst. 23. november er den 327. dagen i året. Dagen ble fra gammelt av kalt båtsok. Navnet kom av at fjordene begynte å fryse til, slik at det var på tide å berge båtene på land.
Her jeg seiler av sted i min livsbåt, kjenne jeg visst at slutten av november kan være både krevende, mørk, sur og kald. Sommer og varme, grønnkledde marker og blomster kledd i naturens fargesprakende kunstverk, kjennes nå bare som vage minner om sommer og varmen som en gang var. Nå fryser det til. Du Gud som gir liv til alt,- Hvor er du når livspusten er tung? I sorg, fortvilelse og håpløshet?
Av og til tviler jeg virkelig på Gud. Jeg tviler på at Gud fins når Oliver på 4 år må dø av kreft. Jeg tviler når så mange mennesker må lide i krig, tvinges på flukt fra alt de har, og når mennesker kan gjøre andre så mye vondt. Hvor er du da Gud? Midt i alt det vonde? Du som kan gjøre alt, du som gir liv til alt?
Det er da jeg plutselig får øye på den,- sommerfuglen. Som et varmt lite pust av liv, danser den noen sekunder med vinden like foran meg, før den med ett er borte igjen. Dansende liv i gnistrende farger mot det grå. Det er det håpet jeg har, og det er den troen jeg klamrer meg fast til. Hvordan kan Gud ikke finnes når Han kan skape en sommerfugl? Når det tross alt også finnes så mye vakkert rundt meg, så mye kjærlighet, så mye trøst og varme fra mennesker som jeg er glad i, og som jeg får lov til å elske.
I Bibelen står det at Gud er i går og i dag den samme – ja til evig tid! Til alle tider, gjennom alle dager og gjennom alle slags dager - også i november, eller i livet ellers når det er ikke er lett. Når din egen båt, eller en annen elsket båt må på land.
La båten din segle av sted litt saktere nå mot slutten av november. Ta deg tid til å se og sette pris på det du kanskje så lett tar for gitt i sommerens "overdågdighet" og frotsning av varme, liv og farger. La båten ligge i ro en liten stund, kjenn at du lever i dette sekund. Ditt neste sekund kjenner ingen. Bare Gud. Han som elsker oss alle og gir liv til alt. I dag og alle dager!
Av alle verdens mennesker og av alle kongebud, kan ingen lage en sommerfugl, det kan alene Gud.
Barbro Wiig Sulebakk
Musikk: Lars Lillo-Stenberg - "Sommerfuglen"
