Jeg kan spise kilovis av denne deilige frukten nå før jul. Men det er jammen forskjell på kvaliteten, du! Her en dag kjøpte jeg en stor kasse med klementiner som nesten var uspiselige. Tørre, usmakelige og full av stein. Jeg lukker øynene og husker hvordan de små deilige fruktene smakte i fjor da vi feiret jul i Spania.
Da plukket vi klementiner rett fra treet. Hmm, så deilig! Det er jammen forskjell på god og dårlig frukt! Men frukten lager seg som kjent ikke selv. Jeg har erfart at den ikke bør plukkes for tidlig, og at solmoden og ferdig frukt rett fra treet smaker best. Men det avgjørende er selvsagt hvilket tre frukten kommer fra. Hvor får frukten næringen sin fra?
I bibelen står det at jeg er en grein som kan bære frukt. Som greinene ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på treet, så kan heller ikke jeg bære frukt hvis jeg ikke blir i Ham. ”Jeg er vintreet, dere er greinene” leser vi i dagens bibelord.
Det er forskjell på frukten du, og jeg tenker….tro hvordan min frukt er? Som grein på Guds tre burde fruktene mine smake av kjærlighet, varme, glede og fred. Jeg burde dele ut frukten min i form av omsorg, forståelse, tid, gjerninger og raushet. Alltid – og ikke minst nå i adventstiden. Men i møte med meg selv og mine prioriteringen i dag når vi alt har tent det 3. lyset i adventsstaken, blir jeg både flau og litt redd. I stedet for å sitte her og knaske på tørre mandariner full av stein, burde jeg gå ut å dele mer julevarme og tenne lys for den som ikke gleder seg til jul, og for den som synes det blir enda mørkere enn før i disse dager.
Min datter Bertine synger her om julelys, og foran meg på bordet står det nå 3 fine lys og skinner i staken. Jeg tror ikke frukten min alltid er av beste kvalitet, selv om stammen min har vist meg hvordan. Jesus møtte alle mennesker med kjærlighet, omsorg, respekt og tid, og Han har gitt meg en tydelig instruksjonen. ”Bli i meg, så blir jeg i dere. «Jeg er vintreet dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. Uten meg kan dere ingenting gjøre ».
Dette er et løfte. Det dreier seg om et tillitsfullt avhengighetsforhold. En gren kan ikke selv prestere sin egen vekst og modning. Frukten må være, ta imot og la det skje. Det avgjørende er hvorvidt grenen er godt knyttet til stammen i treet. Jeg vet jeg trenger stadig mer kjennskap til Gud; Guds storhet, nåde, kjærlighet og ikke minst …..tilgivelse.
Barbro Wiig Sulebakk
Musikk: Team Sulebakk - "Julelys"