NRK

22. juli

Terror-
angrepene

Bomben i regjeringskvartalet 22. juli og massakren på Utøya der gjerningsmannen drepte og skadet et stort antall ungdommer på politisk sommerleir, ble en sjokkopplevelse for hele nasjonen. Hendelsen satte NRK som allmennkringkaster på sin tyngste prøve noensinne.

Det var NRKs oppgave å informere om, formidle og analysere det som skjedde. I dagene etter terrorhandlingene ble det også NRKs oppgave å samle folket, formidle reaksjoner og gi publikum anledning til å bearbeide følelser.

Lyshjerte

Minutter

Regjeringskvartalet i Oslo sentrum Bomben i regjeringskvartalet gikk av klokka 15.25. Klokka 15.30 publiserte nrk.no sin første melding: ”Stor eksplosjon i Oslo sentrum.” Radioen sendte sin første melding omtrent samtidig. NRK.no hadde sin første direkterapport et par minutter senere, og klokka 15.33 hadde nrk.no en utvidet versjon med beskrivelse av store materielle ødeleggelser og skadde mennesker i gatene. Klokka 15.38 hadde radioen sin første direkterapport fra eksplosjonsstedet. Fra klokka 16.00 sendte både fjernsynet og radioen kontinuerlig. Programledere, produsenter og programingeniører måtte håndtere et stort antall rapporter og innslag direkte. Blant innslagene var første intervju med statsminister Jens Stoltenberg. I første fase var det bombeattentatet i Oslo som preget nyhetsbildet, rundt klokka 17.30 kom meldingene om skytingen på Utøya.

Ekstrasendinger

NRK leverte i alt 77 timer med ekstrasendinger på NRK1, NRK2 og på NRK3. På radio ble det produsert 37 timer med ekstrasendinger. Dessuten gikk radioen i samsending med tv i 17 timer. I tillegg kommer alle de ordinære nyhetssendingene. Nrk.no formidlet kontinuerlig innhold i form av lyd, bilder og tekst og hadde pr. 1. september produsert over 900 artikler om angrepene.

NRK delte innhold med andre medier. Blant annet valgte TV Norge og de nordiske allmennkringkasterne å avbryte eget programskjema for i stedet å legge ut NRKs innhold på sine kanaler.

Sperringer i Oslo sentrum

En nyhetsstrøm

Før klokka 19.00 ble det bestemt at all nyhetsdekning av terrorangrepene skulle kanaliseres i en nyhetsstrøm, slik at alle radiokanalene og de øvrige tv-kanalene skulle samsende fra og med Dagsrevyen.

Mens ekstrasendingene gikk på lufta, pågikk en sterk mobilisering av mannskap og ressurser på Marienlyst og ved de nærliggende distriktskontorene, særlig NRK Østlandssendingen og NRK Østafjells. Mange avbrøt ferien. Den ekstreme situasjonen stilte også store krav til ledelsen, dens evne til å organisere og beslutte. Det var nødvendig med løpende dialog mellom innholdsredaktørene og kringkasterledelsen som har ansvar for programskjemaet på de ulike kanalene.

Det virkelige omfanget av massakren på Utøya ble først kjent for allmennheten lørdag morgen den 23. juli. Etter hvert som hendelsenes ufattelig brutale innhold kom for en dag, var det et behov for å gjøre mange vanskelige journalistfaglige og etiske avveininger underveis. Det var om å gjøre å gi folk mest mulig utfyllende informasjon, formidle kommentarer og reaksjoner, samtidig som det var nødvendig å utøve nødvendig kildekritikk og vurdere fortløpende når det var riktig å skåne direkte berørte for en eksponering de ikke var klar for. Redigerere og redaksjonelle ledere måtte gjøre mange vanskelige vurderinger under stort tidspress.

Minneplakat med roser

Nasjonal sorg

I tillegg til å redigere og formidle selve nyhetsstrømmen, la NRK stor vekt på å analysere og forklare. Et stort antall personer med spesialkompetanse og politiske ledere ble hentet inn for å analysere og for å svare på spørsmål og sette ord på reaksjoner.

Ekstrasendingene fortsatte uavbrutt i både radio og tv hele lørdagen frem til klokka 23.30. Det vil si at NRK dekket terrorangrepene og følgende av dem uavbrutt i 31,5 timer. Nyhetsutviklingen gjennom natten til 23.juli, der det høye tallet på drepte ble avdekket, gjorde at hovedoppdraget lørdag ble å målbære den nasjonale sorgen. Programposten «Aktuelt», som vanligvis går på NRK2, men som har sommerpause på denne tiden, ble satt opp som ekstratilbud for å gi god plass til analyse og forsøk på å forklare hva skjedde.

Søndag 24. juli startet NRK1 sin ekstrasending klokka 08.00. En viktig begivenhet denne søndagen var en ekstraordinær høymesse fra Oslo domkirke. Den tekniske staben i NRK omdisponerte mannskaper og utstyr blant annet fra avlyste sportsarrangementer. NRK leverte til alle store nasjonale tv-kanaler, til alle de nordiske land og sendingen gikk direkte på CNN og BBC. Høymessen ble også sendt i reprise på kvelden.

Tyrifjorden i nærheten av Utøya

Hverdagen

Utfordringen for NRK i uka som ble innledet med mandag 25. juli, var å kombinere et fortsatt høyt trykk på nyhetsdekningen i terrorens kjølvann med å ta det norske folk varsomt tilbake til det normale. Gjennom hele mandagen sendte NRK1 sammenhengende nyheter om terroren fra klokka 08.00 frem til distriktssendingene klokka 18.40, deretter Dagsrevyen i utvidet format, «Aktuelt» og «Kveldsnytt». I radioen fortsatte NRK P2 med fire timer ekstra nyhetssending daglig, mens et moderert NRK P1-skjema inneholdt utvidete dagsnyttsendinger gjennom dagen. NRK P3 lot lytterne dele sine tanker gjennom meldinger til kanalen og fulgte lytternes musikkvalg. Mandagens store nyhetssak var fengslingsmøtet for den terrorsiktede Anders Behring Breivik.

Rose på Løvebakken

Rosemarkeringen

En ny stor produksjon var overføringen av rosedemonstrasjonen på Rådhusplassen. Rosemarkeringen var en hendelse som ble lagt merke til over hele verden, og sendingen vil gå inn i historien som en svært viktig og symboltung samling av det norske folk mot terror og for demokrati. Nær 200 000 mennesker var til stede der kronprinsen og statsministeren talte.

Minnemarkering på Rådhusplassen, Oslo

En rose flyter i vannet Den nasjonale sorgen den første uka, og de mange begravelsene som fulgte, gjorde det problematisk for NRK å komme i gang med en kritisk gransking av forhold rundt terrorangrepene. Det var mange spørsmål å ta tak i, men nyhetsledelsen oppdaget at det norske folk reagerte negativt på en kritisk gransking i den første sorgfasen. Først i begynnelsen av august innledet NRK normal gransking av terrorsaken med å bli nyhetsledende i spørsmål om blant annet politiets reaksjonstid i forhold til Utøya.

Normalisering

Tirsdag 26. juli ble det tatt nye skritt i retning av å normalisere sendeskjemaene. Blant annet ble ”Sommeråpent” satt inn igjen, men det ble en oppgave for programmet å tilpasse innholdet etter den sorgsituasjon et helt folk befant seg i.

Mye tyder på at NRK lyktes med å ta det norske folk gradvis tilbake til det normale. Det kom få reaksjoner på at programskjemaene ble endret tilbake til et mer normalt tilbud. NRK hadde derimot fått henvendelser fra lyttere og seere som ønsket alternativer til nyhetssendingene.

Begravelsene

Det ble tidlig bestemt at NRK skulle dekke alle begravelsene etter terroren den 22. juli. NRK Trøndelag tok på seg oppgaven med å koordinere dekningen av begravelsene over hele landet. NRK hadde avtale med TV2 om felles bruk av bildene fra begravelsene. Pårørendes ønsker om hvordan dekningen skulle være, ble kartlagt og etterkommet. I noen tilfeller ønsket ikke pårørende at NRK skulle være til stede, hvilket ble respektert.

Det var umulig å skjerme norske barn for den massive nyhetsformidlingen av katastrofen den 22. juli og det som fulgte. Derfor var det viktig at NRK Super opprettholdt et tilnærmet normalt sendeskjema. NRK Supernytt, som er eneste nyhetssending for barn i Norge, brøt av sin egen sommerpause og produserte lørdag 23. juli en sending som på skånsom måte fortalte hva som hadde skjedd og som samtidig understreket at det var trygt i Norge.

Minneseremoniene

I tillegg til høymessen 24. juli og rosemarkeringen dagene etter, arrangerte NRK en egen minnekonsert med Kringkastingsorkesteret (KORK) og mange kjente artister i Oslo Domkirke søndag 31. juli. Det var KORK selv og NRKs kulturavdeling som tok initiativet. En av grunnene til at domkirken ble valgt som konsertsted, var at NRKs produksjonsbuss som hadde overført høymessen en uke tidligere, var innestengt av blomsterhavet.

Da det ble bestemt at en stor offentlig minneseremoni skulle arrangeres i Oslo Spektrum 21. august, ble NRK tidlig bedt om innspill og trukket inn som planlegger og teknisk arrangør. Også her spilte Kringkastingsorkesteret en sentral rolle. Arrangementet og sendingen ble til på kort varsel gjennom et samarbeid mellom ulike fagmiljøer blant annet fra kulturavdelingen, underholdningsavdelingen og NRKs tekniske produksjonsavdeling. Hans Majestet Kongen og statsministeren talte under minneseremonien. En rekke kjente artister opptrådte og noen av våre mest avholdte skuespillere leste navnene på alle som ble drept under terrorangrepene.

Kong Harald taler på minnesermonien i Oslo Spektrum

Tweets fra minneseremonien i Oslo Spektrum

Sosiale medier

De sosiale mediene ble flittig brukt under terroraksjonene 22. juli. NRK brukte Twitter til å innhente informasjon og komme i kontakt med kilder. I ettertid ønsket NRK å gi allmennheten innsikt i aktiviteten på denne kommunikasjonskanalen. NRK definerte en del nøkkelord, og ba Twitter om å få tilsendt innhold med disse ordene i perioden 22/7 - 25/7. NRK mottok en oversikt med 250 000 meldinger fra hele verden. På grunnlag av dette ble det laget en visualisering slik at publikum på en enkel måte skulle kunne følge utviklingen både i tid og i innhold fra bomben sprang til rosemarkeringen fant sted.

Twitter-oversikt fra terrorangrepet

Internasjonalt

Gjennom EBU tilbyr NRK bildemateriale og koordinering av teknisk assistanse. I løpet av de fire første dagene leverte NRK 72 redigerte nyhetsinnslag og 18-livesendinger til EBU. I tillegg hektet flere av de nordiske landene seg på NRKs direktesending. Totalt siden 22. juli har NRK levert nærmere 180 innslag, live og redigerte til EBU. NRK opprettet et punkt for live-sendinger i studioet på Youngstorget fra kl. 19.00 fredag kveld 22. juli.

Mye internasjonal presse ankom Oslo

Evaluering

NRK som organisasjon og NRKs medarbeidere ble satt under et stort press under og etter terrorhandlingene 22. juli. NRK måtte også ta høyde for at NRKs egne ansatte og anlegg kunne være terrormål. Og organisasjonen måtte håndtere en rekke store utfordringer forløpende, både mannskapsmessige, tekniske og ikke minst presseetiske. Det ble satt i verk en rekke tiltak for å sikre at det arbeid som måtte gjøres, kunne forsvares både innholdsmessig organisasjonsmessig. Det er et hovedinntrykk at NRK klarte å mestre de ekstraordinære vanskeligheter som denne oppgaven innebar. NRK har satt i verk en grundig evaluering av eget arbeid og egen håndtering av denne krisesituasjonen for å avdekke ting som kunne vært håndtert annerledes eller som man kan trekke lærdom av.

Publikum

Tidspunktet for terrorhandlingene er helt vesentlig for å forstå folks mediebruk 22. juli. Eksplosjonen skjedde midt i fellesferien og mange var i bevegelse og på reise. Mobile medier som radio og oppdatering via mobilen fikk derfor en relativt stor betydning de første timene etter eksplosjonen. Men tv ble raskt det dominerende mediet utover kvelden 22. juli og i helgen, mens nettaviser blir det viktigste supplementet. I en krisesituasjon blir de største mediene ekstra dominerende. NRK1, TV2, TV2 nyhetskanalen og VG.no var for mange de viktigste kildene til informasjon, og da med NRK1 som det klart største enkeltmediet. Svært mange var generelt fornøyd med norske mediers dekning av hendelsene, og blant dem som fulgte NRKs nyhetsdekning var 80 prosent fornøyd med dekningen. (Kilde: NRK/TNS Gallup).

Statistikk

Hvilke enkeltmedier mener du har gitt deg best informasjon om hva som skjedde i Oslo og på Utøya det første døgnet? Flere svar mulig

22-juli-statistikk 1
Kilde: NRK/TNS Gallup

Hvor fornøyd er du med NRKs samlede dekning av hendelsene
- på radio, TV og nett?

22-juli-statistikk 2
Kilde: NRK/TNS Gallup