Derfor vil lederen for støtteforeningen etter 22. juli i Sør-Trøndelag, Tove Selbekk, ha økt fokus på søsken.
- LES OGSÅ:
Sliter mer enn før
– Jeg får tilbakemelding om at flere søsken til de berørte sliter etter Utøya-massakren og trenger hjelp, sier hun til NRK.
- LES OGSÅ:
Hun sier disse reaksjonene er blitt mer tydelige med tida som har gått siden massakeren, som kostet 69 mennesker livet under AUF-leiren på Utøya i fjor.
– Søsken til de berørte sliter mer enn de har gjort før. Folk reagerer ulikt. Noen blir aggressive, mens andre går mer inn i seg selv. Men det begynner å bli tydelig at de har det vanskelig. da er det godt å ha noen å snakke med, sier Selbekk.
Flere i landet
Selbekk var nestleder i støtteforeninga nasjonalt fram til mars i år. Hun har inntrykk av at flere reaksjoner fra søsken er en tendens landet over.
– Dette er helt normalt, sier Atle Dyregrov ved Senter for krisepsykologi i Bergen.
Han sier ungdom ikke er like godt utviklet som voksne på dette området.
– De klarer ikke på samme måte å kontrollere følelsene sine. Derfor er sterke følelser lettere å skyve unna. Det er en måte å forsvare seg på, men da kan disse følelsene komme tilbake når det har gått ei tid, mener Dyregrov.
– Ulike reaksjoner
Han understreker at også søsken til skadde og uskadde kan få ulike reaksjoner.
– Derfor må være ekstra oppmerksomme på dette. Både etterlatte søsken, og søsken til overlevende, kan slite så mye at de bør få hjelp. Det gjelder spesielt de som en ser ikke fungerer i hverdagen. De som trekker seg unna venner, eller ikke fungerer like godt på skolen og i fritida, sier Atle Dyregrov.
- LES OGSÅ:
Knut Hermstad koordinerer oppfølgingen av de berørte etter 22. juli i Sør-Trøndelag. Han mener helsevesenet skal være rustet til å følge opp søsken, men tror det kan bli litt ventetid for å få hjelp.
– Kan ta litt tid
– Dette er forståelig, og søsken kan få bedre hjelp. Men det kan ta litt tid å gi alle den hjelpen de behøver, sier Hermstad til NRK.
Hermstad sier de berørte etter 22. juli kommer inn i den ordinære behandlingskjeden i helsevesenet.
– Det betyr at det blir noe ventetid. Hvis noen likevel føler ventiden blir uakseptabel lang, må de ta kontakt. Da må vi ta ekstra grep, sier Hermstad.
Atle Dyregrov understreker at helsevesenet ikke kan gi spesialbehandling til søsken til de berørte etter 22. juli.
– De kan ikke gå foran andre som har opplevd tilsvarende traumatiske situasjoner. Derfor blir det en viss ventetid, selv om fagfolk over hele landet gjerne vil hjelpe så hurtig som mulig, sier Dyregrov.