Dommen mot Anders Behring Breivik kommer 24. august.

Informasjonssjef i Oslo tingrett, Irene Ramm: - Pressekonferansen er over. Da vil vi fra tingretten takke aktørene og media for et godt og konstruktvit samarbeid i de ti ukene som saken har vart.

Da er pressekonferansen over.

Larsen: - Målet med lovendringen var vel at det skal være staten som er håndterer en slik sak. Så det er vel ikke så aktuelt.
Elgesem: - Det er vel ikke reist noen krav mot han heller.

NTB: - Er det aktuelt at Breivik må møte i en erstatningssak?

Larsen: - Dette er en appell til nemnda: De må gi en så god utbetaling at vi slipper å møte i retten.

Elgesem: - Det er et meget stort arbeid som ligger foran bistandsadvokatene og Kontoret for voldsoffererstatning.Det vil nok vare lenge.

Larsen: - Vi har vært oppnevnt som koordinerende bistandsadvokater. Vi skal vel nå følge opp frem til dommen, men vår jobb som koordinerende bistandsadvokater er over. Vi går tilbake til vanlige bistandsadvokater i erstatningssakene.

NTB: - Hvordan tror dere at hele bistandsbiten vil være framover?

Larsen: - Det er som Siv sier, lovhjemlene er der helt klart. Ofrene har i hvert fall ikke tatt for stor plass.
Hallgren - Vi kunne også bedt om å holde sluttbemerkning, men det lot vi være. At tiltalte fikk ha så lang sluttkommentar er uvanlig.
Larsen: - Det eneste vi er lei oss for, er at vi ikke har fått holdt prosedyre, men det får bli en annen gang.

Hallgren: - Reglene er jo der.
Elgesem: - Det vanlig er at erstatningskravet fremmes i saken, og at de berørte da får en rolle. Det elementet er tatt helt ut av denne saken. Dermed har man prøvd å finne andre måter for å finne de berørtes perspektiv.

NRK: - Dere sier at dere kanskje har dannet en annen skole rundt fornærmedes rettigheter. Alle har skjønt verdien av når slike nye elementer har kommet inn, men har dere tøyd strikken litt?

Larsen: - Jeg vil føye til at tingretten har vært helt utrolige. Vi snakker om hands on dag og natt. Sender jeg en mail 00.30, kommer svaret med en gang.

Hallgren: - Jeg synes det ikke har vært sirkus i det hele tatt, snarere tvert imot.

NRK: - I forkant av denne rettssaken var det mange som advarte mot at det skulle bli et sirkus. Hvordan synes deres at det har vært?

Larsen: - Vi har prøvd som koordinerende bistandsadvokater prøvd å utnytte de reglene som er om ofres rettigheter maksimalt. Vi mener at bistandsadvokater og berørte ikke trenger å være slike tause personer.

Hallgren: - Jeg gråt, som jeg pleier.
Larsen: - Samme her.
Hallgren: - Alle tror Larsen er så hard, men hun er egentlig et mykt og soft menneske.

Elgesem: - Vi har tenkt at det var viktig at den runden kom på slutten slik at saken kom tilbake til virkningen for ofrene.

VG: - Hvordan følte dere det som kom fra de fornærmede og etterlatte?

Larsen: - Det har jo vært veldig få spontane ytringer. Det har vært en sko som ble kastet, og nå dette på slutten av saken.

Elgesem: - Det har vært en dag med ganske få reaksjoner. Jeg tror også denne reakjsonen i salen var et uttrykk for noe av det trykket som har vært i en godt gjennomført rettssak. Dette er litt på siden av spillereglene, men noe grovt overtramp vil jeg ikke si det var.

VG: - Folk klappet i dag da de fem fornærmede og etterlatte hadde snakket, og folk lo da Breivik kom med sin sluttkommentar. Det har vært en dag med konstraster. Hvilke reaksjoner har dere fått fra de berørte?

Bistandsadvokatene overtar plassen.

Lippestad: - Vi jobber som videre. På mandag er det tilbake til kontoret og jobbe videre med store og små saker. Vi trives som advokater og kommer til å fortsette med det lenge, håper jeg.

YLE: - Hvordan ser dere på denne saken, og hvordan blir deres juridiske karriere etter dette?

Lippestad: - Vi vet ikke hvordan det blir. Vi sender regning innenfor de regler som finnes, og det er fastsatte timesatser, så hva den ender på, vet jeg ikke.

YLE (finsk tv) : - Hvor stor er regningen dere sender til den norske staten for denne saken?

Lippestad: - Ikke som han sa til oss, men jeg tror han registrerte det.

NTB: - Jeg lurer på om Breivik registrerte at mange berørte gikk ut? Kommenterte han det?

Lippestad: - Jeg tror ikke vi skal gå inn og forklare det. Det er en av de viktigste forklaringene samfunnet vårt står ovenfor. Det sinnet og raseriet som ligger i enkelte høyreekstreme miljøer, å prøve å forstå det og gjøre noe med det, er en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor.
Bæra: - Det er et av de spørsmålene vi ikke får svar på.

Svenska Dagbladet: - Vi sliter med å se forskjellen mellom den store barbariet som han kaller aksjonene, og den krenkningen han samtidig føler. Hva kan dere si om det?

Lippestad: - Det er jo sterke vitnemål fra sterke mennesker som fortjener all applaus de kan få.

NRK: - Hvordan reagerte dere da det ble applaudert etter kommentarene fra de fornærmede og etterlatte i dag?

Lippestad: - Det er alltid uheldig. Det er ikke et argument for tilregnelighet, det var det jeg svart på. Jeg vil ikke bedømme muligheten. Det er de kompentente dommerne som skal ta stilling til det. Vi får vente og se.

NRK: - Lippestad, du sa da den andre rapporten fikk anmerkninger fra Den rettsmedisinske kommisjon at det kom til å bli vanskeligere å få Breivik i fengsel. Hva tenker du om det nå?

Lippestad: - Jeg var ferdig med arbeidet i morges. Det meste av arbeidet gjorde jeg i kveld.

Spørsmål: - Hvordan har arbeidet med prosedyren vært?

Bæra: - Det er mye som har vært utforderende. Både omfanget og sakens karakter. Det er vanskelig å evaluere så tidlig.

VG: - Hva har vært det mest utfordrende i kontakten og arbeidet sammen med Breivik?

Lippestad: - Vi snakket med ham nede i kjelleren alle fire, og han uttrykte at han synes rettssaken hadde gått fint for seg. Han uttrykte tilfredshet.
Bæra: - Han var fornøyd med at han fikk komme til orde også avslutningsvis.

Svensk journalist: - Hvordan reagerte Breivik da alt var over?

Lippestad: - Det vet vi ikke. Det er Breivik som velger forsvarer. Hvis han skulle finne på å anke, er det han som bestemmer det. Hvis han vil spørre oss, vil vi si ja til det på lik linje som vi sier ja til alle oppdrag vi anser som viktige.

Spørsmål: - Ved en eventuell ankesak, vil dette forsvarerteamet representere hans interesser?

Lippestad: - Han var ikke irritert for det, det var ikke noe han snakket om.

NTB: - Det så ut som Breivik selv ble litt irritert over den glippen om påstanden og frifinnelse. Ble han irritert, har han sagt noe om det?

Lippestad: - Vi tenker i tillegg på ham som menneske, og behandler ham som menneske akkurat som de gjør på Ila.

Lippestad: - Det er et veldig godt spørsmål på mange plan. Det vi hele tiden har vært fokusert på, er å ha et profesjonelt forhold til ham. Så har vi også hatt fokus på at alle mennesker er mennesker. Så vi har behandlet ham som et menneske.

Dagbladet: - Dere er vel de som har tilbragt mest tid sammen med Breivik siden 22. juli. Har dere noen følelser for ham, synes dere synd på ham?

Lippestad: - Det som er så enkelt for en forsvarer, er at vi har en oppgave, og det er å ivareta klientens interesser. Når hans ønske er å bli dømt tilregnelig, er det min oppgave å finne argumenter som underbygger det. Det er egentlig ikke interessant hva jeg mener eller tviler om.

NRK: - Hvordan er det med tvil, aktor sa at det var mye tvil. Lippestad, du har tidligere sagt at han er "insane", sier du nå at det er ingen tvil om at han er tilregnelig?

Bæra: - Nå er det helg, og da blir det forhåpentligvis hverken psykiatri eller juss..

Bæra: - Hva skal vi gjøre nå? Det har vi ikke rukket å tenke så mye på. Nå holder vi på å rydde ut av kontroet vårt her. Nå skal vi hjem og pleie familier og hvile litt.

Bæra: - Måten påstanden er bygget opp på, er direkte knyttet opp til aktoratets påstand. Vår "motpåstand" er at vi mener han ikke skal overføres til tvungen psykisk helsevern. Deres subsidiære påstand var at han skulle dømmes til forvaring. Da blir vår subsidiære påstand knyttet til det.

Nettavisen: - Lippestad, kan du forklare rundt hvordan påstanden er bygget opp?
Og hva skal dere gjøre nå fram til dommen kommer?

Lippestad: - Det var ikke den vanskelig delen av denne rettssaken for meg. Det er mye vanskeligere å se resultatet av gjerningene. Det var mye mer krevende å se de etterlatte og pårørende som var her. Det å legge ned en påstand der klienten ønsker frifinnelse er helt normalt i en straffesak. I mange straffesaker vet man at påstand om frifinnelse bare er en formalitet, det er sånn det er.

TV 2 Danmark: - Vi har vært inne på at du tok av deg brillene for tidlig, og at det ble forvirring om din påstand om frifinnelse. Hvordan hadde du det da du la ned påstand om frifinnelse i en så alvorlig sak som har rammet hele det norske samfunnet?

Lippestad: - Jeg tror ikke det er klokt av meg å stå her og tale for hans utilregnelighet. Han vil bli stilt til ansvar for det han har gjort. Så det er det aktoratet sommå svare for. Evt vil det bli en begrunnelse i dommen.
Bæra: - Det er først og fremst klienten som anker, men han får rådføre seg med oss.

NRK: - Er det egentlig mulig å anke på det med tilregnelighet?

Lippestad: - Det var Bæra som minnet meg på det.

NRK: - Hvem var det som minnet deg på at det var mer igjen (viser til at han hadde glemt å be om frifinnelse)?

Lippestad: - Rett og slett det som skjedde, jeg tok av brillene for tidlig. Og jeg ser ikke uten briller.

NRK: - Hva var det som skjedde da du tok av brillene for tidlig?

Lippestad: - Jeg tror ikke vi skal kommenterer etterforskningen. Politiet har lagt seg i selen for at våre arbeidsforhold skulle bli best mulig. Etterforsknigen er ikke slutt, og jeg er sikker på at det som har ansvar for det, vurderer det foreløpende.

Svenska Dagbladet: - Aktoratet lovpriste politiets etterforskning. En viktig del av deres sluttprosedyre fokuserte på at han hadde et nettverk - 8000 epostadresser. En fra politiet sa at det var som å lete etter den rette nåla blant 8000 nåler, men hver nål har jo en epostadresse. Hva tenker dere om etterforskningen?

Lippestad: - Det er ting vi har argumentert for underveis, så jeg tror ikke jeg skal kommenterer det nærmere. Hele rettssaken er festet til tape, og det har vært en betydelig offentlighet rundt den.

NRK: Det er det norske samfunnet som skal leve videre med denne dommen. Hva tenker dere om avgjørelsen som ble tatt om at ikke mer av Breivik skulle sendes på tv? Hva har det å si for at folk skal kunne gjøre opp sin egen mening?

Lippestad: - Det greier jeg ikke å formidle på stående fot, men det er jo sakens alvor, alle de vitneforklaringene og alle obduksjonsrapportene. Det er sakens alvor, rett og slett.

VG: Hva er det dere sitter igjen med av inntrykk etter rettssaken?

Lippestad: - Jeg tror han skjønner veldig godt at han er nokså alene om sine holdninger.

VG: - De berørte som var i vitneboksen i dag fikk applaus, mens Breivik fikk latter. Hvilke kommentarer har han til det?

Bæra: - Det gjelder mange. Det har vært så mange aktører her. Jeg tenker også på pressen, dere selv. Mitt inntrykk er at alle har gjort så godt vi har kunnet. Etterpåklokskapens nådeløse briller kommer, så får vi se hva vi kan lære av det.

Lippestad: - Det som er så fantastisk å se, er hvordan Oslo tingrett så profesjonelt har gjennomført denne saken. Et enorm apparat har vært i sving, og man har ønsket å løse dette på en god måte. Det har vært imponerende å være vitne til. Hvorvidt vi har bestått, må andre bedømme. Vi er fornøyde med rammebetingelsene, blant annet at vi har kunnet være fire.

TV 2: - Det ble nevnt her at det har vært, og er en prøve for den norske rettsstaten. Har den bestått?

Lippestad: - Jeg aner ikke. Det er dere som bestemmer. Det er pressen som formidler hans budskap. Hvordan dette blir formidlet, er det dere som bestemmer.

TV 2: - Vil Breiviks sluttbemerkning bli formidlet på noen måte gjennom internett, eller på annen måte?

Jordet: - Vi blir ikke flaue og berørte på den måten. Vi forholder oss til dette profesjonelt.
Grøn: - Vi har fått littt trening med media underveis i saken, så det går fint.

VG (til Jordet og Grøn) : - Hvor pinlig berørte blir dere av å høre på en slik mann som sier så mye, og som sier ting som virker så idiotisk?

Lippestad: - Når jeg først sa ja, har det ikke vært noen ganger jeg har tenkt at "jeg gir opp". Men jeg har mange ganger tenkt at jeg har vært veldig sliten, og at det har vært uoverstigelig mye arbeid. Men vi har vært fire som har vekslet på å dra. Hadde jeg skulle gjøre dette alene, hadde jeg nok gått til grunne for lenge siden.

Tysk TV: - Jeg husker din begrunnelse Lippestad for at du tok jobben "at det var dette rettsstaten bygger på, og da må den stå sin prøve". Føler du at du har oppfylt dette mandatet og blitt fornøyd?

Han legger til at alle fire står last og brast og at de har hatt et ønske om å gjøre en best mulig jobb.

Lippestad: - Ikke så mye fordi verdenspressen var til stede, men fordi vi alle fire har jobbet lenge med denne prosedyren.

Lippestad: - Hvis jeg sier at jeg ikke var nervøs, sliten, spent, ville jeg lyve. Jeg var både nervøs, sliten og spent. Og det pleier å synes på meg når jeg er det.

Tysk TV: Du er en erfaren advokat, men var du ukomfortabel med din rolle da du startet på din prosedyre i morres?

Lippestad: - Det har jeg ingen formening om. Vår holdning har hele tiden at vi ikke har gjort noe forsøk på å si hva han skal si eller ikke si. Når han først valgte å forklare seg første uken, var det etter samme prinsipp. Dette har kommet fra ham selv. Hvordan retten bedømmer det, er utenfor vår kontroll.

NRK: - Lippestad, følte du at tiltalte underbygget prosedyren din da han kom med sin sluttkommentar med utlegninger om Melodi Grand Prix osv?

Alle fire forsvarerne stiller i dag på pressekonferansen. Til vanlig er det bare Bæra og Lippestad som stiller.

Aktoratet og forsvarerne klemmer hverandre og sier hadet. Aktoratet trer ned fra podiet, og forsvarerne overtar.

Holden: - Svaret for oss er at vi ikke vil gi noen evaluering av det opp mot tilregnelighet eller ikke. Dommerne hørte det, og det er de som skal vurdere det.

Agderposten: - Føler aktoratet at sluttinnlegget til Breivik vel så mye underbygget dere påstand som det forsvarerne har lagt ned påstand om?

Engh: - Dere beskriver stadig at vi motarbeidet oppmnevnelsen av nye sakkyndige, det kjenner jeg meg ikke igjen i. Vi sa vi ville bistå med det, og at det måtte skje raskt.
Nå har vi hatt en bred bevisføring.

det blir presisert at journalisten lurte på hvorfor de to ikke støttet at sakkyndigpar nummer to ble oppnevnt.

Holden og Engh diskuterer seg i mellom og blir enige om at han kanskje misforsto spørsmålet.

Holden: - Vi har fortalt tidligere at det er ett av spørsmålene vi har vært veldig i tvil om. men utgangspunktet vårt var å høre de sakkyndige, kommisjonen pluss andre folk som har snakket med Breivik og har kompetanse til å evaluere det. Det er kanskje et av de spørsmålene vi har diskutert helt frem til i dag, om vi burde gjort noe annerledes.
Vi falt vel ned på om at vi var fornøyde med det valget vi gjorde.

Fransk radio: - Var det en feil fra deres side å ikke be om annen ekspertise i januar?

Engh: - Det har vi opplevd veldig sterkt. Vi har hørt det sammen som dere har hørt. Klart det berører oss på samme måte som dere. Vi blir berørt, vi også.

NRK: - Dere snakket litt om at det var applaus i dag, det har også vært mange som har tatt til tårene både i dag og tidligere i saken. Hvordan har dere taklet alt det sterke i denne rettssalen?

Holden: - Du spør ikke riktige personer. Det er Riksadvokaten som har ankekompetansen. Vi vil ikke forskuttere hva han mener om det.

Aftenposten: - I forhold til ankespørsmålet. Er det slik at dere ikke vil anke uansett?

Holden: - Hva vi har lært? Det har vært en del juss. Det har vært mye psykiatri, og også forholdet til media.
- Ikke minst, skyter Engh inn.

Aftenposten: - Dere har lært mye de siste ti ukene. Hva har dere lært?

Engh: - Vi er nødt til å forholde oss til det, men det betyr ikke at vi ser problemet i at de berørte ikke får alle svar.

Engh: - Jeg tror jeg vil svare at den er så godt opplyst som vi klarer . Jeg skulle ønske at vi kunne gi et sikkert svar den ene eller andre retning, men vi må erkjenne at vi ikke får et sikkert svar i dag. Nå har jeg jobbet innenfor påtalemnydighetene i mange år, og det hører tilsjeldenhetene at vi får alle svarene vi ønsker oss.

Aftenposten: Engh, i går sa du at det er mye gjennom en straffesak man ikke får svar på selv om man kan ønske det. I hvilken grad synes du at denne saken er godt nok opplyst?

Engh: - All lidelsen.

VG: - Hva er det dere sitter igjen mest med etter disse ti ukene?

Engh: - Jeg fikk spørsmål fra utenlandsk media om det var sånn man gjør i Norge, da måtte jeg svare at det er det ikke. Jeg har ikke opplevd det før, men jeg forstår at det skjedde.

VG: - Det oppstod applaus i dag da de fornærmede snakket. Hva synes dere personlig om det?

Holden: - De har framskaffet utrolig mye informasjon. En side av det er at de ikke gir seg. De nøster i alt som kan nøstes i. Det innebærer også at det pågår etterforskning fremdeles, men det er bare for å få fullstendig klarhet.

Holden: - I og med at saken nå nærmer seg slutten, synes jeg det er viktig å gi politiet en klar honnør for en utrolig god etterforskning. Politiet har gjort en enestående innsats.

NTB: - Etterforskningen har pågått i denne saken helt til det siste. Er den nå avsluttet, eller er det fortsatt løse tråder?

Engh: - Du så på meg. Du regner med at kvinner er mer åpne? Vi skal ikke legge skjul på at det har vært en krevende prosess. Som påtalemyndighet har vi også lært masse. Det har vært krevende, men også forhold som vi tar med oss videre.

Holden: - Jeg tror det er å ta i, å be om personlige svar i en setting som dette. Det har vært en lag prosess, vi er glade for at det er ferdig.

Tysk TV: - Dere har stått overfor den største forbrytelsen i Norgeshistorien. Hva tenker dere personlig om hvordan dere har opplevd prosessen?

Engh: - Nei, egentlig ikke, Det er et forhold som ble att opp tidlig om at man var redd for at han skulle få en talerstol. Han er tiltalt i en straffesak, da har han noen rettigheter. Enhver tiltalt har rett til å komme med kommentarer og sluttbemerkning.

Tysk TV: - I tyske medier har man fått lese at denne prosessen skulle gi Breivik et podie for hans egne meninger. Når dere ser på dette i ettertid, hva tenker dere om det?

Holden: - Vi har god forståelse for at det er krevende å skrive dom i denne saken, og jeg antar at det er ferieavvikling inne i bildet også.

NRK: - Hva tenker dere om at dommen ikke kommer før 24. august?

Engh: - Hva vi tenker når han prater, tror jeg vi skal holde for oss selv. Det han sa, er vel det han har sagt hele tiden.

NRK: - Hva synes dere om Breiviks sluttkommentar? Ødela han for sine forsvarere?

Det blir pressekonferanse klokka 15.05.

Da Breivik begynte på sin bemerkning på slutten av dagen, reiste flere av tilhørerne seg og forlot rettssalen i protest. Les mer om det her.

Breivik blir stående og snakke med forsvarerne, før han følges ut.

Dommeren avsluttet dagen med å si at hovedforhandlingen nå er over, og at dommen kommer 24. august. Les mer om det her.

Arntzen: - Da har du fått fremføre dine bemerkninger.

Breivik: - Jeg krever derfor at jeg blir frifunnet for de aktuelle anklager.

Breivik: - Angrepet 22. juli var et preventivt angrep til forsvar for det norske urfolk.

Breivik: - Jeg kan ikke anerkjenne straffeskyld. Jeg påberoper meg nødrett for å ha kjempet for mitt folk, min kultur og mitt land.

Breivik: - Det var de universelle menneskerettighetene som ga meg mandat til å gjennomføre disse aksjonene.

Breivik: - Angrepet 22. juli var et preventivt angrep til forsvar for det norske urfolk.

Breivik: - Ansvarlige nordmenn og europeere som føler et snev at moralsk plikt, kommer ikke til å sitte og se på at vi blir gjort til minoriteter i eget land.

Breivik: - Det er retten til selvforsvar som ga meg mandatet til å utføre dette angrepet.

Breivik: - Jeg har svart på det før, men vil svare igjen.

Breivik: - Aktor lurte på hvem som ga meg mandat til å drepe disse menneskene.

Breivik: - Hvordan kan det da være ulovlig å drive væpnet motstand mot denne dekonstruksjonen. Hvordan kan det være ulovlig å vise militær motstand til forræderne?

Breivik: - Men jeg vil komme med et fredsforslag.

Breivik: - Det er kanskje ikke så taktisk å komme med et så radikalt forslag nå, i og med at aktor "gunner for" utilregnelighet.

Breivik: - Men selv om dagens regime ikke en gang er villig til å gå i dialog med oss vil konflikten eskalere i framtiden.

Breivik: - Alternativet er at vi fokuserer på maktovertakelse av hele landet.

Breivik: - Svært mange ultranasjonalister og andre ville være positive til å utvikle denne løsningen.

Breivik: - Utgangspunktet kunne vært at vi fikk råderetten over et område med 1-2 prosent av landet. Området vil øke hvis vi lykkes og blomstrer.

Breivik: - En løsning som dette, kan brukes i alle europeiseke land.

Breivik: - Jeg har skrevet denne politiske modellen og kommer til å formidle hele forslaget senere.

Breivik: - En slik løsning ville gavnet begge sider. Marxister hadde sluppet å frykte vår vrede, mens vi slapp å leve i et multikulturelt helvete.

Breivik: - Det smarteste som kunne vært gjort, var å gi oss selvstyre. Vi hadde vært interessert i å ha vår egen stat innenfor staten, som var reservert norske urfolk.

Breivik: - I kompendiet har jeg beskrevet en løsning som kan forhindre alle fremtidige angrep.

Breivik: - I går ble det funnet eksplosiver ved et svensk kjernekraftverk. Noe som indikerer at det er knyttet til denne saken.

Breivik: - Mine brødre i den norske og europeiske motstandsbevegelsen sitter og følger denne saken mens de planlegger aksjoner.

Breivik: - Historien vil vise om de dømte en mann som forsøkte å stoppe dagens ondskap.

Breivik: - Historien vil dømme dommerne i denne saken.

Både Lyng og Arntzen ser mot Breivik.

Breivik: - Dommerne som sitter her i dag, kan dømme meg som de selv føler for. Hvis dere velger å anerkjenne min påstand om nødrett, vil dere på en svært effektiv måte sende sjokkbølger til alle de legitime regimer i Europa.

Breivik: - Norske myndigheter fortsetter å myrde norske barn gjennom abortloven.

Breivik: - Arbeiderpartiet og AUF er ansvarlige for massemord for innføringen av abortloven.

Breivik trekker fram at flere av armeene i verden har soldater på 18 år.

Breivik: - Betyr det at vi sender egne barnesoldater?

Breivik: - Mange av våre egne i Afghanistan er 18 år.

Breivik: - Bistandsadvokatene har kalt meg en barnemorder, men vi vet at gjennomsnittsalderen på Utøya var over 18 år.

Breivik: - Og 65 prosent av alle muslimer ønsker å implementere en streng tolkning av Sharia-lov.

Breivik: - For å gi et lite innblikk i muslimer... Media liker å formidle at muslimer flest støtter demokratiet, men det stemmer ikke. En undersøkelese som er gjennomført av University of Maryland viser at 65 prosent av muslimer ønsker å forene alle muslimske land til et kalifat.

Breivik: - I Bangladesh var det i 1941 30 prosent hinduer. I dag er det 8 prosent.

Breivik: - I 1951 var det 33 millioner mennesker i Pakistan. I dag nærmer de seg nesten 200 millioner. En slik utvikling på 60 år.

Breivik: - I Bangladesh var det i 1941 30 prosent hinduer. I dag er det 8 prosent.

Breivik: - Dette er en krig som ikke bare føres mot kristne, men også mot hinduer.

Breivik: - I Libanon i 1911 var 21 prosent muslimer der. I dag er det rundt 80 prosent muslimer. Dette er demografisk krigføring. Og det er en krigføring som føres mot Europa og mot Norge i dette øyeblikk.

Breivik: - I 2008, etter at NATO hadde bombet våre serbiske kristne brødre, var det 93 prosent muslimer.

Breivik: - Fra et kristent land er Kosovo blitt et muslimsk land på bare 100 år.

Breivik: - Demografiske eksempler som dokumenterer hvordan islamsk demografisk krigføring virker i praksis: I år 1900 var det 60 prosent kristne i Kosovo. I 1913 var tallet 50 prosent. I 1925 60 prosent. I 1971 var det 79 prosent muslimer.

Breivik: - Så skal jeg nevne et par punkter om demografi.

Breivik: - Gaddafi sa: "Det er tegn som tyder på at Allah vil skjenke oss en seier i Europa"

Breivik fortsetter med å sitere Moammar al Gaddafi

Breivik: - "Se på utviklingen i Europa der muslimer formerer seg som mygg. Hver muslimske kvinne produserer 3,4 barn"

Breivik: - han har sagt: "i Danmark trykket de tegninger, men resultatet er at oppslutningen om islam bare øker. Dere har ikke klart å endre oss. Det er vi som kommer til å endre dere".

Breivik: - Han kaller seg en kurdisk jihiadist.

Breivik: - Angående Mulla Krekar: årsaken til at jeg ønsket å kalle inn ham som vitne, var å belyse rettroende muslimers syn på Europa.

Breivik: - Det er en ulevelig urettferidighet at de blir støttet, mens vi blir bekjempet som om vi var en sykdom.

Breivik: - Det faktum at de blir støttet, mens vi blir undertrykt er en ulevelig urettferdighet.

Breivik: - Kampen er identisk for alle urfolkbeskjempere, nemlig å kjempe mot kulturell utslettelse.

Breivik: - Hvorfor skal man støtte kampen for urfolk i Tibet, Bolivia og andre steder, men ikke i Europa?

Breivik: - Den riktige definisjonen er altså "gammel eller opprinnelig"

Breivik: - Det finnes ikke en definisjon av urfolk som nasjonalister og kulturmarxister er enige om. Nasjonalister støtter en annen definsisjon enn FN og EU som gjelder gamle og opprinnelige befolkning.

Breivik: - Europas nasjonalister bruker en annen defininasjon enn EU og FN.

Breivik: - Barroso, som har vært EUs øverste leder i mange år, har bakgrunn i kommunistiske partiet.

Breivik: - At FN ikke støtter den europeiske befolkning som urbefolkning er fordi FN er styrt av kulturmarxister - det samme er EU.

Breivik: - FN støtter dekonstruksjonen av europeiske stater. Det samme gjør EU

Breivik: - Definisjonen av urbefolkning kommer av gamle og opprinnelige innbyggere.

Breivik: - De som hevder at etniske nordmenn ikke er Norges urbefolkningen, tar feil.

Breivik: - Så kommer jeg til definisjonen av urbefolkning.

Breivik: - Mange lider av kulturell selvforrakt og har behov for umiddelbart medisinering. Medisinen er mer nasjonalisme.

Breivik: - Dette er et hån og en grov provokasjon mot alle nordmenn som er for kulturkonservativisme.

Flere i salen ler og rister på hodet.

Breivik: - Ikke nok med det. Senere lot vi en asylsøker representere Norge med en bongo-låt.

Breivik: - Vi lot en hviterussisk asylsøker representere oss.

Breivik: - Det norske samfunnet lider av en alvorlig kulturell psykose. Som et godt eksempel er Norges bidrag til Eurovision de siste årene.

Breivik: - Flere er blitt presset til selvmord som et resultat av offentlig brennmerking.

Breivik: - Det verste av alt er ikke denne demoniseringen. Det verste av alt er å bli ignorert.

Breivik: - Dette er bare et av flere titalls eksempler på at journalister og makthavere latterliggjør.

Breivik: - Da dette ble kjent for norsk presse ble han brennmerket som rasist, fordi han støttet kampen mot islamisme.

Breivik: - Jeg skal komme med et eksempel. Remi Husby var den første lederen for Norwegian Defence League.

Breivik: - I Norge har flere hundre personer de siste tiårene mistet jobbene sine og blitt brennmerket som nazister og rasister.

Breivik sier han vil snakke vidre om forfølgelse av individer som har tilkjennegitt støtte til kulturkonservative. Han sier de har blitt systematisk trakassert og latterliggjort.

Breivik: - De ønsker å dekonstruere den nordiske rase og den norske og europeiske kultur.

Breivik: - Ap ønsker å dekonstruere den norske kultur.

Breivik: - De ønsker ikke å være en dumpingplass for den tredje verdens fødselsoverskudd.

Breivik: - Raymond Johansen vet at Japan og Sør-Korea har opplevd det samme maset fra FN om må ta imot innvandrere og flyktninger. Men de har lært seg å si nei.

Breivik: - Raymond Johansen sier at de er forpliktet av internasjonale avtaler.

Breivik: - De gjør ikke noe oppgjør med seg selv.

Breivik: - Problemet med Ap er ikke deres kommunisktiske fortid, men at de ikke vil ta et oppgjør og ta ansvar for sin egen politikk.

Breivik: - "Ørnen har landet" av Reiulf Steen tror jeg ikke ble stoppet, men en bok av Christopher Andrew ble forsøkt stoppet.

Breivik: - Det ønsket to forfattere å kaste lys over, men det klarte Arbeiderpartiet å stoppe.

Breivik: - Statsministerens far Thorvald Stoltenberg hadde f.eks. et kodenavn i KGB. Selv Jens Stoltenberg hadde et kodenavn i KGBs akriver.

Breivik: - Det er kjent at mange partitopper hadde nære relasjoner med Sovjetunionen helt fram til 1993.

Breivik: - De sier likevel at de ikke har gjort noe som kunne få frem en slik reaksjon. Det er godt mulig at mange tilhørende dette maktpartiet selv tror på dette. Det gir mørke utsikter for landet vårt.

Breivik: - De antidemokratiske kreftene som styrer landet vårt, har åpenbart også ventet på noe. Det kan man se av de stadige nye overvåkingstiltakene de har innført.

Breivik: - At det ikke har skjedd motreaksjoner før 22. juli forundrer alle nasjonale som har fulgt med på utviklingen

Breivik: - Møtet fortsatt som om ingenting har skjedd. Hverken skoleledelsen eller politiet gjorde noe med det voldelige og brutale angrepet på Heian.

Breivik: - Det var en person tilknyttet SOS Rasisme som angrep.

Breivik: - Før kommunevalget i fjor, ble Kristens samlingsparti angrepet på standplass.

Breivik: - PST trakasserte også Vigrid-leder Tore Tvedt. Det har de gjort ved overvåking, og ved å sørge for at han ble kastet ut av boligen.

Breivik: - Det de har gjort er systematisk trakassering av politiske aktivister.

Breivik: - Det har de gjort ved innkalling av medlemmer og foreldre til det lokale politikammer.

Breivik: - PST skryter hvordan de har klart å knuse organiasjonen Vigrid.

Breivik: - Det gjør at det er svært få småpartier.

Breivik: - I Sverige er kravet kun 1500 underskrifter.

Breivik: - De må da samle inn 5000 underskrifter med store restriksjoner.

Breivik: - Det er nærmest håpløst å starte et nytt parti her i landet.

Breivik angriper også valgordningen.

Breivik: - Massemediene omtalte overhodet ikke dette voldelige og farlige angrepet på Fedrelandspartiet.

Breivik: - Samme holdning er det i mye av pressen.

Breivik: - Det var deres holdning.

Breivik: - Da en forskrekket tilskuer tipset Dagbladet om det forferdelige angrepet på politikere i Fedrelandspartiet, fikk han følgende reaksjon: "Javel, men er ikke det bra da?"

Breivik: - Også andre ble slått og sparket.

Breivik: - Partiformannen ble også truffet i ansiktet.

Breivik: - Bjarne Dahl i Fedrelandspartiet forsøkte seg med lovlig demokratisk aktivitet i 1993. han ble angrepet med en jernstang og knust kjeven.

Breivik: - Hva mer har det poltiske gjort, tilskyndet, bejublet som er egnet til å fremskynde voldelig motstand?

Breivik: - Også ikke NS-ere ble rammet av Arbeiderpartiet.

Breivik: - De ulovlige dommer må bli opphevet og erstatninger gitt til de berørte eller deres etterkommere.

Breivik: - Det grunnlovsstridige, urettferdig krigsoppgjøret er fortsatt en verkebyll i Norge.

Breivik: - Det er ingen tvil om at de på høyresiden ble undertrykt av psykiatrien

Breivik sitter fremoverlent i stolen når han snakker. Lippestad og Bæra lener seg bakover og ser ned i bordet.

Breivik: - Han mente at det bare var Hamsun og justisminister Risnæs som var sendt til sinnsykehus, men det var flere. Jeg skal snakke om noen av dem.

Breivik virer til en som vitnet tidligere i saken og er uenige i det han sa.

Breivik: - De ble sendt på galehus av Arbeiderpartiet.

Breivik: - Det er ingen hemmelighet at mange kulturkonservative ble uskadeliggjort etter 2. verdenskrig av psykiatrien.

Breivik: - For å nevne noen få, men viktige handlinger begått av makthaverne i Norge, som i hvert fall samlet er egnet for å utløse voldelige motreaksjoner:

Breivik: - Jeg vil nevne noen politiske handlinger fra Arbeiderpartiet som legitimerer voldelige aksjoner.

Breivik: - Pressestøtten sikrer at Norge aldri vil bli et demokrati, ved at de på høyresiden holdes utenfor.

Breivik: - Han sier at pressestøtten er nødvendig for dagens hegemoni.

Breivik: - Sjefredaktør i Dagsavisen, Arne Strand, har sagt mye om pressestøtten. Han er en forkjemper for at alle til høyre for Carl I Hagen ikke bør få ytre seg.

Breivik: - Kvinner bør begynne å få barn i 20-årene. Fødselsraten vår er under eksistensminimum. Vi bør ha beskyttelse av det bestående.

Det høres flere som sukker i salen.

Breivik: - Disse syke idealene bør sensureres og skjermes fra samfunnet vårt.

Breivik: - For eksempel "Sex and the city", men Samantha og Carrie, som har sex med flere hundre menn.

Breivik: - I stedet for å ha fokus på kjernefamilien, har man fokus på å oppløse den.

Breivik: - Man har hatt fokus på oppløsning av kjernefamilien, og alle de problemene som det fører med seg.

Breivik: - Idelater som løftes opp, er å ha sex med flest mulig fremmede.

Breivik: - Når det gjelder kjønnssykdommer og den seksuelle revolusjon er det noe som er underrapportert. Det har skapt store probelemer.

Breivik: - Problemet er at det løftes opp idelaer i Norge i dag som er svært skadelige for Norge, og som vil ha stor skade for fremtiden vår.

Breivik: - Jeg har skrevet en del om dekonstruksjon og fravær av moral i Norge etter 1968.

Breivik: - Da han fikk vite fra legen sin at han kom til å dø om ikke så leng, først da turte han å si hva han mente.

Breivik: - Han turde ikke å si sannheten før han fikk beskjed om at han skulle dø.

Breivik: - Det er kanskje noen av os som husker at lederen av Fremtiden i våre hender, Steinar Lem, som døde av kreft for noen år siden,.. Noe av det siste han sa, var noe han hadde brent inne med, men ikke turt å si før han skulle dø. Det var at vi sloss for andre urfolk, men det er ikke lov å si i Norge at nordmenn har like stor rett på et eget land som tibetanere.

Breivik: - De siste 20-30 årene har det vært en offentlig støtte til venstreorienterte organisasjoner i Norge, som blitz og antirasistsk senter.

Breivik: - Etter 22. juli ble støtten til HRS, en kulturkonservativ organisasjon, fikk støtten halvert. Det er en organiasjon som ikke har noe med meg å gjøre.

Breivik: - Kanskje den eneste kulturkonservative avisen, Norge i dag, mistet pressestøtten for bare noen år siden.

Breivik: - Det som har vært hovedtrekket, er at det har vært en politisk forskjellsbehandling.

Breivik: - Kulturkonservative NGOer og organisasjoner får ingen støtte.

Breivik: - Når det kommer til sensur, latterliggjøring og forfølgelse av kulturkonservative og nasjonalister etter andre verdenskrig har jeg sagt mye. Så jeg skal ikke gjenta alt. Jeg skal ta opp et par punkter.

Breivik: - Det var slik det multikuturelle eksperimentet startet.

Breivik: - På 60-tallet var det en stor gruppe pakistanere som ikke fikk oppholt i Finland, som kom til Norge på turistvisum og fikk opphold.

Breivik: - Det startet under andre verdenskrig.

Breivik: - Argumentene jeg har presentert, understreker at det er behov for et fundamentalt skifte av lederskap i Norge og Europa.

Breivik: - Det som er konklusjonen for det jeg har forklart, spesielt 17. april, er at den europeiske demokratiske modellen med massedemokrati ikke fungerer.

Breivik: - Jeg tenkte at nå er jeg blitt forrådt av to psykiatere som ikke tapet samtalene, Hvorfor skulle jeg stole på to nye? Det var derfor jeg vurderte å ikke la meg undersøke på nytt.

Breivik: - Jeg tenkte da at jeg skulle avvente hva som skjedde med debatten. Jeg tenkte at jeg var blitt forrådt av to psykiatere.

Breivik: - Jeg tenkte jeg ville vente til debatten hadde lagt seg før jeg skulle kreve to nye sakkyndige.

Breivik: - Da den første rapporten kom, ble alle sjokkert. Jeg tenkte hva skal man gjøre nå?

Breivik: - Det ble sagt av aktor at jeg ønsket å gå for utilregnelighet i begynnelsen. Det stemmer ikke.

Breivik: - De to eller de 35 andre. Det er tydelig at aktoratet ikke ønsker å formidle det.

Breivik: - Det er altså bare to personer som har funnet et vell av symptomer. Så det er ganske opplagt hva man bør vektlegge.

Breivik: - Av alle som har vurdert meg, er det 35 av 37 personer som ikke har funnet noen symptomer overhode.

Breivik: - Jeg vil starte med vurderingen av min tilregnelighet. I utgangspuntket skal alle etter loven sees på som tilregnelige.

Breivik: - Det er likevel noen ting jeg ikke fikk sagt nok om, og det skal jeg ta nå.

Breivik: - Jeg fremførte min forklaring den 17. april, og den inneholder stort sett alle mine argumenter. Den forklaringen forteller det meste.

Breivik: - Jeg skal bare,... jeg kommer ikke til å fremføre noen tale nå.

­Breivik: - Og hva er det jeg skal dø for? Og det er det jeg skal snakke litt om nå

Breivik: - Så kom jeg til 200 meter før Regjeringsvkvartalet. Da husker jeg at jeg tenkte at jeg om to minutter skal dø.

Breivik puster tungt og lener seg frem, før han fortsetter.

Breivik: - Og jeg husker 21. juli at jeg tenkte etter flere års planlegging, i morgen skal jeg dø.

Breivik: - Det som skjedde 22. juli i Regjeringskvartalet og på Utøya var barbariske handlinger.

Breivik: - Jeg tror at vi alle kan være enige om at 22. juli skjedde det en barbarisk aksjon.

­Breivik bruker god tid til å se gjennom notatene sine før han begynner. Han drikker vann.

Breivik: - Takk skal du ha.

Dommeren sier at Breivik kan bli sittende.

De går stille ut uten å si noe.

Ingen av dem ser mot tiltalte.

Mange av de berørte reiser seg opp og går ut.

Breivik får håndjernene låst av. Han visker noe til forsvarer Vibeke Hein Bæra.

Arntzen: - Og det er tiltaltes sluttbemerkninger. Værsågod Breivik.

Arntzen: - Da har vi kommet til siste post på programmet.

Representanter for sentralstyret i AUF var i rettssalen før pause, men de er ikke her nå.

Dommerne kommer inn.

En rettsbetjent går inn i bakrommet til dommerne.

Det er rolig i salen. Rettsaktørene og tilhørerne venter på dommerne.

Breivik kommer inn igjen.

Etter pausen skal Anders Behring Breivik komme med sin sluttkommentar.

Fagdommer Arntzen takker Lara Rashid, og sier at retten tar en pause til klokka 14.15.

Det er mange som klemmer hverandre.

Flere holder rundt hverandre og gråter.

Rashid: - Men jeg er stolt av henne. Jeg vet at hun vil jeg skal leve videre. Hun er i hjertet mitt.

Rashid: - Det er et stort tomrom og det knuser meg at Bano ikke kommer til å være der. At hun ikke kommer til å være der i bryllupet mitt, se barna mine.

Rashid: - Bano døde ikke forgjeves. Bano kjempet for det flerkuturelle Norge, og i begravelsen hennes viste hun at presten og imamen kunne gå side ved side.

Rashid: - Sorgen og savnet er der fremdeles, men det har kommet noe nytt: Håpet.

Rashid: - Han tok ikke bare tryggheten bort fra meg, han tok den tryggeste personen i mitt liv.

Rashid: - Jeg kan ikke lese aviser. Hver gang jeg åpner en avis er han der.

Rashid: - Det har vært en vanskelig tid. Jeg har ikke lyst til å leve som dette. Jeg skulle ønsket at Bano var her.

Rashid: - Da jeg kom av Utøya trengte jeg Bano, jeg trengte foreldrene mine, men alle var i sorg.

Rashid: - Jeg måtte lære meg å leve livet på nytt. Jeg har aldri levd som bare storesøster.

Rashid: - Jeg trengte hjelp, men alle var i sorg, så jeg ville ikke ta plass.

Rashid: - Alle traumene kom tilbake etter 22. juli. Jeg turte ikke å dra i nn til Oslo, og jeg var redd for politiet.

Rashid: - Jeg har hatt veldig dårlig samvittighet da jeg så hvor mange som var lei seg for at Bano ikke kom tilbake. Det skulle ha vært meg, da hadde ikke så mange vært lei seg.

Rashid: - Det verste av alt Bano var ikke der for å trøste meg.

Rashid: - Når jeg våknet føltes det som virkeligheten var en drøm, et mareritt. Etter noen måneder skjønte jeg at marerittet var virkelighet.

Rashid: - Den dagen Bano døde føltes det som jeg ble drept. Jeg mistet livsgnisten, og jeg sov mye.

Rashid: - Da visste jeg ikke at hun var den første jeg skulle miste.

Rashid: - Jeg husker hun sa: "Du kommer aldri ti lå miste meg. Du kan miste venner, men aldri meg. Vi er søstre, vi."

Rashid: - Vi delte alt. Vi delte klær og hememligheter.Det var bare rundt to år mellom oss.

Rashid: - Vi ble mobbet på skolen fordi vi ikke kunne norsk. Men det gjorde at jeg og Bano hadde et veldig spesielt bånd.

Rashid: - Jeg slet veldig med traumer, og det tok mange år før jeg fikk jobbet meg opp. Bano var stor hjelp for meg.

Rashid: - Jeg og Bano flyktet sammen med familien fra Irak. Vi flyktet fra borgerkrig og Saddam Hussein.

Rashid: - Jeg var på Utøya sammen med min storesøster 22. juli.

Lara Rashid var selv på Utøya, og hun mistets søsteren Bano Rashid som ble drept.

Arntzen: - Så er det Lara Rashid.

Flere smiler til Espeland når hun setter seg igjen.

Salen klapper.

Espeland: - Det vi for meg kjennes rettferdig.

Espeland: - Men jeg skulle ønske at han kunne ta ansvar for de 77 livene han tok gjennom fengselsstraff.

Espeland: - For meg handler det om at jeg ikke skal må møte ham på gata.

Espeland: - For meg handler det om at han aldri må få komme ut.

Espeland: - For meg handler det ikke om han er tilregnelig eller ikke.

Espeland: - Vi har fulgt store deler av Hovedforhandlingen fra overføringsdomstolen i Fredrikstad,

Espeland: - Vi har valgt å snakke åpent om det som har rammet oss. Det tror jeg at flere har turt å ta kontakt

Espeland: - Vi kjenner stor omsorg fra både nære og perifære mennesker. Det er godt.

Espeland: - Denne terroraksjonen har preget et helt land. Det gjør at mange er der for oss fremdeles.

Breivik ser rett mot vitneboksen.

Espeland: - Men jeg har klart å være sosial, og jeg har klart å leve. For Andrine ville ønsket at vi skal leve et godt liv igjen.

Espeland: - For min egen del er jeg ikke ute i jobbe enda. Det har vært umulig for meg å være undervisningsinspektør, å stå opp for andre menensker.

Espeland: - Det er krevende, og det tar ekstra krefter.

Espeland: - Vi har forskjellige reaksjoner og kjenner på et vell av følelser. Vi er lei oss, vi er sinte, kjenner stor fortvilelse, er frustrerte, og vi er ikke alltid enig i hvordan huset skal bygges.

Espeland: - og vi er ikke enige om hvordan huset skal bygges.

Espeland: - Sorgen over minstejenta. Jenta med stort engasjement for en rettferdigverden. Sorgen over alt som ikke blir. Kjøreopplæringa hun skulle vært i full gang med. Konditorlærlingetiden hun skulle begynne med. Vi har forskjellige reaksjoner, og kjenner på et vell av følelser.
Vi er lei oss, vi er redde og vi kjenner på en stor fortvilelse.

Espeland: - Å bygge i sorg er en stor utfordring.

Espeland: - I alt dette skal vi bygge oppp det nye livshuset vårt.

Mange av tilhørerne tørker tårer. Tårene renner hos flere av dem.

Espeland: - Sorgen over minstejenta vår, den livsglade og omsorgdsfulle Andrine med stort engasjement for verden.

Espeland: - Det er ikke lenger lyd fra TV-en om ettermiddag. Det er ikke lenger romstering fra andre etasje.

Espeland: - Jeg venter at utdøra skal smelle, og at jeg skal høre "hei, mamma". Det er så stille i huset vårt. om morgenen runger ikke lenger P3s morgensending.

Espeland: - Jeg kan komme inn i en skobutikk og se alle converse-skoene i hylla, vårjakkene på stativene. Jeg skal jo ikke handle vårsko og klær i år.

Espeland: - Det er de små hverdagslige øyeblikkene som kan sette meg helt ut.

Espeland: - Det er dager og stunder der jeg ikke klarer å forstå hvordan jeg skal klare meg.

Espeland: - Den er tvunget på meg.

Espeland: - Det heter sorgarbeid, og det er den tyngste jobben jeg noen gang har hatt. En jobb jeg ikke har bedt om selv.

Espeland: - Vi har ikke kontroll på vår egen sorg fordi vi stadig får revet opp de sårene vi prøver å få til å gro.

Espeland: - Vi har ventet på hovedforhandlingen, og vi venter på dommen og 22. juli-kommisjonen

Espeland: - Vi er i stor sorg. Samtidig som vi har skullet takle alt det utenfor, som etterforskmning, media. Vi har ikke tid til vår egen sorg.

Espeland: - Et halvt år på å få tilgang til obduksjonsrapporten. Ni måneder tok det før vi fikk tilgang til sakspapirene som beskrev hvor hun hadde beveget seg.

Espeland: - Det har vært et år preget av mye venting. Ett døgn på å få vite at Andrine var blant de savnede. En uke på å få vite at hun var drept.

Espeland: - Den dagen raste livshuset vårt. Det kjenstes ut som hele livet raste.

Espeland: - Andrine ble drept på Sydspissen som en av de siste. Andrine dro på leir på det som for oss var det tryggeste stedet i verden.

Espeland: - Men at hun ikke var "seg".. Det siste ordet ble feil. Hun rakk ikke å skrive mer.

Espeland: - Andrines siste melding, rakk hun å skrive at det var en som var utkledd som politimann, som skjøt folk.

Espeland: - En gutt tok over telefonen. Det siste han sa, var at han skulle ta godt vare på Andrine for meg, men at jeg ikke måtte ringe, for da kunne de bli opdaget.

Espeland: - Så ringte hun igjen. Da gråt hun. Hun sa det var noen som skjøt på Utøya.

Espeland: - Etter en stund fikk jeg en telefon fra Andrine. jeg kunne roe henne ned med at det hadde gått bra med stesøster.

Espeland: - Rett etter eksplosjonen i Oslo fikk mannen min en telefon fra dattera si. Hun trodde at det hadde eksplodert i blokk der hun bor. Hun var veldig redd.

Dommer Arntzen takker, og inviterer Unni Espeland inn i vitneboksen. Hun er moren til Andrine Bakkene Espeland som var 16 år. Hun var på Utøya for første gang og ble drept der.

Mange av tilhørerne klapper også for Brenna.

Brenna: - Vi som overlevde, vil bare få leve livere våre.

Brenna: - Hun svarte "Hvorfor kan det ikke stå i avisa at det kommer til å gå bra?"

Brenna: - Ei jente jeg møtte i høst sa at hun var så sint. Hun er ikke ei jente som bruker å bli veldig sint. Så jeg spurte henne.

Brenna: - Vi vil ikke se ham gående på gata, og vi vil helst slippe å lese det han skriver.

Brenna: - Jeg synes rettssaken har føltes veldig lang, men den har vært ryddig.
Når logikken brytes, tar det forferdelig lang tid å bygge den opp igjen. Det tar lang tid for at ting skal bli som de var. Men en ting er vi enige om: Når dommen faller, vil vi aldri se ham igjen.

brenna: - AUF-fellesskapet har også vært til stor help og støtte. Men vi må huske på at vi er ulike mennesker. Det finnes ikke en fasit på våre reaksjoner.
Jeg synes rettssaken har føltes veldig lang, men den har vært ryddig.

Brenna: - Hvordan jeg har det, er egentlig et veldig intimt spørsmål. men det er flott at Norge uttrykker at de er på lag med oss som er berørt.

Brenna: - Det tyngste er at når jeg sier hvordan det går med mdeg, så tas det til inntekt for hvordan det går med alle.

Brenna: - Det er noe mange synes er forferdelig slitsomt at vi må forklare oss hele tiden, om hvordan det går med meg og med andre.

Brenna: - Selv om sola titter frem oftere og oftere, men iblant er det så mørkt.
Det er så mange jeg savner så veldig. Savnet og sorgen har vi med oss, men det endrer seg litt over tid. En sa: "Nå går savnet ved siden av meg, det holder meg ikke lenger nede."

Brenna: - jeg går på skolen, men får ikke så mye med meg. Jeg tenker hver dag at jeg kommer til å stryke i minst ett fag, og det stresser meg.

Brenna: - Det står at det er lov til å være sint. Men er det egentlig det? Jeg er sint. Og av og til er jeg så forferdelig redd.

Brenna: - I avisen står det at vi er så verdige og kloke. Men jeg føler meg ikke klok, og i hvert fall ikke verdig.

Brenna: - Vi begravde henne for ikke så lenge siden. De voksne bærer kisten. De er så mye eldre enn henne. Likevel er det de som bærer kisten: Det er ikke riktig.

Brenna: - Vi burde ha byttet plass, så hadde andre sluppet å være så lei seg.

Brenna: - Hvorfor får jeg leve når hun må dø? Kunne jeg gjort noe for å redde henne? Jeg kunne jo det.

Brenna: - Vi begravet henne for litt siden. Foreldre og besteforeldre bar kisten ut.

Brenna: - Det er vanskelig å forstå. Man blir jo ikke skutt i Norge. Den eneste som kan forstå er min bestevenninne, men hun er jo her ikke lenger.

Brenna: - De neste ukene er fullstendig kaos. Sundvolden, alle som venter og alle som ikke har noen å vente på.

Brenna: - Jeg ser den beste venninna mi. Hun kan jeg si alt til. Jeg prøver å snakke til henne, men når jeg snakker til henne svarer hun ikke.

Brenna: - Er det bare jeg som lever? Hva med mamma og pappa hjemme? Er det trygt på land?

Brenna: - Er det krig? Er det en øvelse? Det kan det ikke være, det er jo så mange som blør, og det er så mange som blør så frytktelig mange

Brenna: - Jeg blir redd når jeg hører skudd. Jeg ser noen faller. Jeg ser blod.

Brenna: - Vi sier til hverandre at det kommer til å gå bra. Vi er jo på verdens tryggeste sted. Vi er på Utøya.

Brenna: - Jeg blir forferdelig redd. Er det en bombe? er det noen som er død? En bombe går jo ikke av i Oslo.

Brenna: - Jeg skal begynne på videregående, og jeg er sammen med kanskje min aller beste venn på Utøya. Men så er det plutselig ingen som ler lenger. Alle ser forferdelige redde ut og det har gått av en bombe i Oslo.

Brenna: - Jeg kan levende se for meg hvordan det er å komme til Utøya for første gang som 15 åring.

Brenna: - Jeg eier bare min egen historie, og kan bare fortelle den. Jeg skal likevel prøve å si noe for flere.

Brenna: - Den er basert på ulike historier. Jeg kommer nok ti lå si "jeg" en del ganger, men når jeg sier "jeg", mener jeg "vi".

Brenna: - Jeg skal prøve å beskrive de 11 månedene som har gått gjennom en historie.

Brenna: - De følelsene kan bare uttrykken i stillhet.

Brenna: - mer enn 500 mennesker opplevde reell dødsangst. Vi har kjent på følelser vi ikke hadde ord for.

Brenna: - Det finnes ikke en historie som kan oppsummere hvordan det var å være på Utøya den 22. juli. Vi har kjent på følelser som vi ikke har ord for.

Brenna: - Jeg ble veldig glad av forrige taler. Det er en heldig 10-ende klasse der ute som har hatt henne som lærer.

Arntzen: - Hei
Brenna: - Takk for sist.

Arntzen takker moren, og sier at neste som skal snakke er Tonje Brenna.

Mange av tilhørerne tørker tårer. Og aktor Engh er tydelig rørt.

Også Bæra tørker øyekroken.

Det bryter ut spontan applaus i rettssalen når Løvlie er ferdig med sitt vitnemål.

Løvlie: - Det kunne jeg ønske at alle her kunne ha.

Løvlie: - Om en uke skal vi markere Hannes fødselsdag. Så skal vi ha ferie. Det kunne jeg ønske at alle her kunne ha.

Løvlie: - Det er nå 22. juni. Om en måned er det 22. juli. Den blir spesiell for hele landet.

Løvlie: - Nå skal vi gå videre.

Løvlie: - Jeg tror jeg skal leve godt med det som har skjedd her. Jeg har fått mange svar, selv om ikke alt er avklart.

Løvlie: - Nå er vi ved veis ende. Dette har vært min rettssak, og kommer det en anke vil jeg ikek være med på det. Jeg har kommet fram til at denne mannen ikke vil skremme meg.

Løvlie: - Etter dette var det godt å komme tilbake på jobb. Jeg har mine 10. klassinger, og det var godt.

Løvlie: - Men da Killengreen kom det noe bedre. Det var godt å høre om de gode menneskene.

Løvlie: - Etter obduksjonsrapportene var alle så døde.

Løvlie: - Det som kanskje har trøstet oss litt, er at Hanne døde sånn.
Hun gjør et tegn for å vise at Hanne døde umiddelbart.

Løvlie: - Det var en som sa at sønnen ble SKUTT, min Hanne ble DREPT.

Løvlie: - I denne saken har jeg fått en slags ekstra sterk bekreftelse på at Hanne er drept.

Løvlie: - Nå tenker jeg at det er nok. Når vi er ferdig med denne rettssaken, bør vi slippe å høre noe mer til denne mannen vi som er så sterkt berørt.

Løvlie: - Han sa at Hanne også var kategori B siden hun jobbet i det statsapparatet som han hadde som mål.

Løvlie: - Så kom jeg inn i denne salen, og da fant jeg en slags ro.

Løvlie: - Å komme inn denne døra, med sterkt bevæpnet politiet. Det var nesten ikke til å fatte.

Løvlie: - Da vi kom hit, var vi først på Grand. Det var en myk og fin start. Der var det ingen presse, der var det rolig og fint. Så kom vi hit den andre uka.

Løvlie: - Og jeg har klart det. Det er jeg egentlig litt stolt over.

Løvlie: - Det følte jeg at jeg skyldte Hanne. Jeg ville følge henne helt hit.

Løvlie: - Jeg skulle i retten for å følge Hanne. Jeg ville ikke hoppe av, og jeg klarte det.

Løvlie: - Jeg bestemte meg for at denne mannen skulle jeg ikke være redd for. Jeg skal ikke være redd for å møte ham i retten.

Løvlie: - Hanne stod utenfor denne garasjen og skulle møte en kollega for å ta imot et slikt kort. Les intervjuet med kollegaen her.

Flere av tilhørerne snufser og tørker tårer.

Breivik sitter og ser rett på Løvlie når hun forteller, men viser ingen synlige reaksjoner.

Løvlie: - Der kunne vi se Hannes siste sekunder. Vi kunne se hennes bevegelser der hun stod.

Løvlie: - Jeg ser for meg denne 16. april. Det var jo så langt til. Det var som et fjell som bare ble større etter hvert som vi nærmet oss.

Løvlie: - Vi hadde håpet at vi ikke skulle få denne rettssaken før det var gått et år, men vi skjønte via bistandsadvokaten at vi måtte takle den.

Det humres i salen.

Løvlie: - Hun var vår juletremesterpynter, og hun var vår julegavegeneral.

Løvlie: - Så kom jul... Hanne var et julebarn.

Løvlie: - Foreldre skal ikke måtte rydde ut av leiliggheten etter barna sine.

Løvlie: - Vi måtte gjøre ting som er helt absurd for foreldre å måtte gjøre. Å arve barns kopper og kar er liksom helt vanvittig. Å hogge ens eget barns navn inn i en steinblokk, er også ganske vanvittig, Men vi kom oss gjennom det.

Løvlie: - Jeg er lærer på ungdomsskolen og begynte å jobbe utover høsten.

Løvlie: - Vi har prøvd å holde oss til vår sak. Utøya er forferdelig, men Regjeringskvartalet er liksom vår sak. Det har vært godt å være her også.

Løvlie: - Så naboer hørte faktisk skuddene fra Utøya. Vi ser heldigvis ikke Utøya fra huset vårt.

Løvlie: - Hjemstedet til Hanne er Tyristrand, og det er like ved Tyrifjorden.

Løvlie: - Vi hadde så mange gode hjelpere rundt oss, det var så mange som ville oss vel.

Løvlie: - Vi snakket med teknikeren som hadde hjulpet ti lå identifisere. han fortalte om sitt arbeid, og det var litt godt. Det er rart og si det, men det var han som hadde hjulpet til med å finne ut at det var henne.

Løvlie: - Så beskjeden om at det var Hannes kropp, var nesten god å få. Og det var godt å kunne begrave henne.

Løvlie: - Det var nesten en lettelse. Den uke vi gikk der og ventet og ventet var helt absurd. men vi hadde jo tenkt det verste.

Løvlie: - Men vi fikk ikke bekreftelsen før torsdag kveld. Da kom presten.

Løvlie: - Da skjønte vi hva som hadde skjedd.

Løvlie: - Søndag ettermiddag kommer statsråden og departementsråden hjem til broren...setningen har brent seg fast: "Hun var så nær bomben"

Løvlie: - Vi ventet og ventet og ti lslutt var det nesten så vi ikke skjønte "hvor var Hanne?"

Løvlie: - Vi fikk ikke kontakt, og reiste inn til Oslo.

Løvlie: - Han skulle plukke henne opp, men det skjedde ikke.

Løvlie: - Da dette skjedde, den dagen som nesten har gått i svart, var vi der. Hun skulle komme sammen med broren.

Løvlie: - Vi var der nede, og skulle få besøk av henne, broren hennes og svigerinnen hennes.

Løvlie: - Denne forferdlige dagen skulle hun reise ned til sommerhuset vårt i Tvedestrand, hvor vi skulle feire hennes 30-årsdag.

Løvlie: - Hun var en avholdt og pålitelig medarbeider der.
Men ikke minst var hun vår Hanne.

Hanne Ekroll Løvlie var statsviter i Arbeidsdepartementet, og jobbet tett på statsråden i politisk avdeling

Løvlie: - Jeg er mor til Hanne Løvlie. Hun er... jeg har vanskelig for å si var, jeg.

Arn tzen ber henne fortelle hvordan hun er påvirket av 22. juli

Hun er moren til Hanne Ekroll Løvlie som døde i Regjeringskvartalet.

Arntzen: - Så er det Kirsti Løvlie.

Arntzen: - Mange takk.

Wilsgård: - Jeg har tillitt til at den tiltalte dømmes etter gode prinsipp.

Wilsgård: - Vi lever i en rettsstat, og alle rettigheter er langt på vei ivaretatt for den tiltalte og oss som berørte.

Wilsgård: - Denne saken er spesiell og krevende, men jeg har tillit til at den tiltalte dømmes ut fra de samme prinsippene som gjelder i alle straffesaker.

Wilsgård: - Udåden gjorde oss alle til tilfeldige ofre, men med ulike rettigheter.

Wilsgård: - Vi som jobber der har støtte i arbeidsplassen og bedriftshelsetjenesten. De som var tilfeldig forbipasserende har ikke slik støtte, og mange sliter.

Wilsgård er gråtkvalt når hun sier dette.

Wilsgård: - Vi er mange som mener den igjen må tas i bruk som departement for å ære dem som døde der 22. juli 2011.

Wilsgård: - Høyblokka står i dag naken, tom og trist og som et bilde på ugjerningen i Regjeringskvartalet. Men den står der stolt, rank og absolutt ikke tømt for meningsinnhold.

Wilsgård: - Vi er ansatt der på grunn av faglig kompetanse.

Wilsgård: - Vi ble kategorisert som forrædere, kategori B, og det er uforståelig for oss.

Wilsgård: - Ellers består departementet av vanlige ansatte som skal være upolitiske i sitt virke.

Wilsgård: - I departementene utgjør den politiske ledelsen et fåtall personer. I Justisdepartementet utgjør de fem personer, med statsråden i spissen.

Wilsgård: - For Justdepartementet som er min arbeidsplass, et stort departement, har det vært store utfordringer med å skaffe store nok lokaler.

Wilsgård: - Det er endringer som har bidratt til ytterligere usikkerhet for de ansatte.

Wilsgård: - Bombeeksplisjonen har ikke bare medført tap av arbeidssted, men også endringer i arbeidsorganisering og ledelse.

Wilsgård: - Bombeeksplosjonen satte seks departementer ut av drift. Ansatte i disse departementene mistet sitt arbeidessted.

Wilsgård: - Noen departementeer har man større gjensidig avhengighet enn andre.

Wilsgård: - Når et departement settes ut av drift får det ringvirkninger for de andre.

Wilsgård: - Noen tenker at det var over i det vi kom oss ut, men flere så hardt skadde og døde mennesker når vi kom ut.

Wilsgård: - Flere ansatte så døde og hardt skadde, og sliter med disse bildene. For noen ble tryggheten revet bort den dagen.

Wilsgård: - VI kan tenke oss hvordan de hadde det i de timene før de ble reddet ut.

Wilsgård: - I Høyblokka ble flere personer sperret inn i flere timer før de ble reddet ut.

Wilsgård: - En del av oss har levd med tanker i ettertid om at vi ikke lette etter flere før vi kom oss ut.

Wilsgård: - Vi måtte klatre over bygningsdeler for å komme oss ut.

Wilsgård: - En del har slitt med uberretiget dårlig samvittighet.

Wilsgård: - Vi har som nasjon vært forskånet for det, og vi har liten beredskap for det,
Vi reagerte refleksivt og kom oss ut.

Wilsgård: - Å bli utsatt for bombeeksplosjon er uvirkelig.

Wilsgård: - Hvor mange som får slike skader vet vi ikke. Bare tiden vil vise hvordan det blir.

Wilsgård: - Det tar tid å venne seg til invaliditet eller tap av funksjonsevne.
Flere har allerede blitt diagniostisert til å ha posttraumtiske senskader.

Wilsgård: - For mange av de hardt skadde, har det vært en periode med usikkerhet knyttet til egen helse.

Wilsgård: - En hver kan tenke seg klumpen i magen ved skiftet mellom håp til fortvilelse.

Wilsgård: - For noen av familiene varte usikkerheten i rundt ei uke.

Wilsgård: - Mange er rammet, og mye knytter seg til de som aldri kom tilbake.

Wilsgård: - Ca. 100 har søkt psykiatrisk hjelp etter hendelsene.

Wilsgård: - Sorgen er stor over tapet av dem som aldri kom tilbake.

Wilsgård: - Et stort antall familier er rammet.

Wilsgård: - Flere ble skadd for livet, og totalt er rundt 260 registert med fysiske skader.

Wilsgård: - Vi har også hørt at ni ble fysisk skadd, sju av dem svært alvorlig. Noen av dem med svært invalidiserende skader.

Wilsgård: - I lokalene var det rundt 500 personer på jobb.

Wilsgård: - To av dem mistet livet.

Wilsgård: - 75 tilfeldige forbipasserende befant seg i området da bomben gikk.

Wilsgård: - Tragedien som vi i Regjeringskvartalet ble rammet av har fortonet seg som uhyggelig både for oss personlig, og våre nære.

Wilsgård: - Det har naturlig nok vært et stort fokus på Utøya.

Wilsgård: - 22. juli var en skrekkens dag.

Wilsgård: - I forbindelse med det har jeg figurert en del i media - både i en blodig og ikke blodig versjon. Det er derfor jeg er blitt bedt om å si noe om ettervirkningene.

Sissel Wilsgård jobbet i Justisdepartementet den 22. juli, og var i Høyblokka da bomben gikk av. Hun har tidligere vitnet i rettssaken. Les hennes vitnemål her.

Arntzen: - Vi begynner med Sissel Wilsgård.

Arntzen: - Da skal vi få sluttbemerkninger fra fornærmede og etterlatte etter 22. juli.

Bæra: - Prinsipialt: påtalemyndighetens påstand om at Anders Behring Breivik overførs ti tvungen psykisk helsevern tas ikke til følge. Subsidiært: at Anders Behring Breivik frifinnes, subsidiært at han dømmes på mildest mulig måte.

Bæra: - Da vil jeg overlevere påstanden vår.

Vibeke Hein Bæra: - Administrator, kan jeg bare i forlengelsen av prosedyren overlevere påstandskrift.

Både AUF-leder Eskil Pedersen og tidligere leder Martin Henriksen er på plass i salen.

Retten er satt.

Dommerne kommer inn.

Den tiltalte er igjen i salen. Han står med håndjernene på og ser seg rundt.

Nå skal fem fornærmede komme sine bemerkninger.

Flere av forsvarerne er på plass i salen etter pausen.

Mange av de pårørende har i dag tenkt til å reise seg og gå ut når tiltalte skal kommentere. Dette skal være deres stille protest mot gjerningsmannen. Også journalister har i dag sagt til NRK at de vurderer å gjøre det samme. Les mer om støttegruppas protestplaner.

Arntzen: - Da tar retten lunsjpause til kl 1245.

Forsvareren har ikke flere kommentarer til aktoratets replikk.

Engh nikker.

Lippestad: - Nei, det var "glansbilde"

Arntzen: - Bruker han begrepet pompøs da?

Lippestad: - Det er helt riktig som statsadvokaten sier. Det var i oktober-avhøret at han nedtoner ved å si at hele Knights Templar-nettverket var et glansbilde.

Lippestad tar over og kommer med sin duplikk.

Fagdommer Arntzen spør om endringen av den skriftlige påstanden til aktoratet, der bare ett underpunkt markert med romertall er endret.

Engh: - Det er bare viktig å få med seg gangen i det og hvordan denne nedtoningen har skjedd.

Engh: - Han har i tillegg fått med seg den profesjonskampen som ligger mellom psykologer og psykiatere.

Engh: - De andre sakkyndige har påpekt at de møtte en mann som kjente erklæring nummer 1

Engh: - Han holder fast ved Knights Templars ekstistens, men her er hans egen rolle for framtiden vesentlig nedtonet.

Ebnh: - Så kommer det et avhør i mars. Her har Breivik blitt kjent med hele sakkyndighetserklæringen.

Engh: - Han fortsetter i samme avhør å utbrodere storhetstanker

Engh: - Det faktumet tror det er viktig å holde fast ved for å foretå en forsvarlig vurdering.

Engh: - Det skjedde ikke i avhør i oktober. Det skjedde her i retten. Det var første gang vi hørte det.

Engh: - Det han sa om tiltaltes endring, hans nedtoning av egen storhet.

Engh: - Jeg har en kort kommentar til faktum. Jeg tror nok Lippestad er enig i det jeg skal kommentere.

Aktor Inga Bejer Engh tar over og vil ta opp noen faktum i replikken.

Holden mener hun kalte det et "robust funn".

Holden: - Men vi har merket oss at Sørheim fastholdt at disse symtomene var til stede under observasjonen.

Holden: - Det vi har sagt er at grunnlaget for å si om disse symptomene forelå, fremstår som nokså svakt fundert i rapporten til Husby og Søreim.

Holden: - Vi har ikke konkludert om de er oppfylt eller ikke.

Holden: - Jeg hørte forsvarer si at han tok det kortfattet fordi han sa at han forsto det slik at vi mente det ikke lå ti lgrunn.

Holden: - Det dreier seg om blant annet tankeforstyrrelsee og neologismer.

Holden: - Grunnen til at jeg vil ta ordet, var det forsvarer sa om de øvrige kriteriene for ICD-10.

Holden: - Jeg har ett forhold som jeg vil påpeke, så vil Engh supplere.

Holden: - Det er kun en ørliten replikk, så vi kan gjøre det nå.

Dommeren spør om aktorat ønsker replikk.

Lippestad er litt forvirret, men bekrefter svaret.

Breivik ser ut som et eneste stort spørsmålstegn.

Lippestad: - Nei.

Arntzen: - Så du nedlegger ikke prinsipal påstand om frifinnelse?

Fagdommer Arntzen bryter inn.

Lippestad: - Etter dette, ærede rett, og jeg er litt usikker på.... Det er ikke vanlig at jeg skal legge ned påstand, men siden det er en spesiell situasjonen: Påtalemyndighetens påstand om overføring til tvungent psykisk helsevern tas ikke til følge. Anders Behring Breivik straffes på mildest mulig måte.

Lippestad sier at han er litt usikker for det ikke vanlig å nedlegge påstand.

Lippestad: - Er det slik at ingen kan se det, så kan det være et momonet.

Lippestad: - Når det gjelder den allmenne rettsfølelse om når en person er strafferettslig tilregnelig og har skyldevne, er det viktig at han må være så psykotisk at alle og enhver kan se det hvis man lander på det.

Lippestad: - Helt avslutningsvis vi jeg si to ord om den allmenne rettsfølelsen

Lippestad: - Vi viser til at handlingene 22. juli er en enkeltstående voldshandling

Lippestad: - Tidsbegrenset straff er mildere enn forvaring.

Lippestad: - Når det gjelder forvaring, vil påstanden fra forsvarerne være mildelst mulig straff.

Lippestad: - Han mener dette hensynet gjør seg gjeldende for hele tiltalen.

Lippestad: - Han sier han er en motstandsmann. Han mener 147a må virke innskrenkende.

Lippestad: - Som hans forsvarer må jeg si noe om det, ellers gjør jeg ikke jobben min.,

Lippestad: - Helt kort til slutt, og av rent formalistiske grunner: Breivik sa selv at han skjønner at han blir starffet for disse handlingene, men han påberoper seg av formelle grunner nødrett.

Forsvarer Lippestad går videre til straff.

Forsvareren viser igjen til dommen fra lagmannsretten.

Lippestad: - I tillegg har vi hatt teoretikerne i retten, som har sagt noe om krav til psykose og at de stiller seg undrende til den diagnosen.

Lippestad: - Da var bare én i tvil om det var psykose. Ingen avde andre hadde sett tegn på det.

Lippestad: - De gjorde det på selvstednig måte og hadde en avstemning på slutten.

Lippestad viser til teamet som var inne for a avdekke psykose.

Lippestad: - Så har vi fengselslegen. Han er erfaren og har gjort samme vurderinger.

Lippestad: - Hun har ikke funnet tegn på verken psykose eller tegn på at han vil ta sitt eget liv.

Forsvareren viser videre til Randi Rosenquist som også hadde samtaler med Breivik.

Lippestad: - Det viktige er at da de kom inn og Flikke ikke så tegn på psykose, hentet hun inn spesialist Johannssen. Heller ikke han så tegn på psykose.

Lippestad: - Ja.

Arntzen: - Den spesialisthelsetjenesten kom vel inn etter 10. august, jamfør uttalelsen om ubeskrevet blad?

Fagdommer Arntzen bryter inn med et spørsmål.

Lippestad: - Flikke har hatt 21 samtaler med Breivik.

Lippestad: - De har vært i tett kontakt med Breivik.

Lippestad: - Det har vært mange sakkyndige som har vært i kontakt med Breivik. For det første spesialisthelsetjenesten på Dikemark.

Forsvareren sier at han vil gå inn på hva de private sakkyndige har sagt i retten. Blant annet andre som har møtt Breivik på Ila.

Lippestad: - Nå nærmer jeg meg slutten.

Lippestad: - En annen viktig forskjell, er at de i rapport nummer 2 har fått viktig informasjon fra observasjonen.

Lippestad: - I det man tar et liv, havner man da innenfor den diagnosen.

Lippestad: - Men ingen kan bestemme over liv eller død.

Lippestad: - De sier at det at man kan bestemme over liv eller død, er tegn på psykose.

Lippestad: - Metodisk er det også logiske brister i rapport nummer 1.

Lippestad: - Et urørt åsted var Breivik ute på Utøya 22. juli da politiet snakket med ham der.

Lippestad: - Selvfølgelig er det slik at rapport nummer 1 kom før i tid. De var nærmere handlingen. Kanskje fikk de mer tilgang til Breiviks tilstand. Rapport nummer 2 sier at de forstår det argumentet, men sier at det kan være en fordel å ha fått ting litt på avstand.

Lippestad: - Var Breivik et urørt åsted 10. august? Nei, han hadde gjennomgått sju politiavhør. Han hadde hatt en rekke møter med meg, med helsetjenesten på Ila og med fengselsbetjentene.

Lippestad: - En annen viktig ting som ble nevnt av aktor i går når det gjaldt metode, var at tiltalte var et uberørt åsted 10. august da de første sakkyndige hadde sin første samtale.

Forsvareren går så videre om tilgang til informasjon tett til handlingene.

Lippestad: - Jeg sier ikke at rapport nummer 1 burde ha konkludert som rapport nummer 2, men de burde i hvert fall ha diskutert det.

Lippestad: - En annen viktig metodisk forskjell, er at rapport nummer 1 ikke har sett Breivik i en kulturell kontekst.

Lippestad: - I rapport nummer 1 savner jeg en drøftelse av hvorfor hun ikke har sagt noe om at han var gal til politiet.

Lippestad: - Vi har ikke fått kontradiskjon fra mor, og det er trist. Men det mor har sagt til de sakkyndige, må i hvert fall samholdes med det hun har sagt i avhør.

Lippestad: - Vil ikke en mor alltid lete etter en forklaring?

Lippestad: - Når en mor får informasjonen om at det er mulig din sønn ikke kan straffes fordi han er syk, hva er da den naturlige reaksjonen?

Lippestad: - Så, etter en stund, kommer samtalen hun har med psykiaterne. Da ligger hun innlagt på Diakonhjemmet.

Lippestad: - Hun har gitt politiforklaringer. I samtlige forklaringer sier hun at hun ikke forstår. Hun snakker om en god, snill sønn.

Lippestad: - Men hun har gitt informasjon i to settinger.

Lippestad: - Aktor sa i går at han har lagt vesentlig vekt på mors opplysninger. Det er klart at mor er en viktig kilde.

Forsvarer Lippestad går så videre til hvordan opplysninger fra Breiviks mor har blitt behandlet, og hvordan de er kommet til de sakkyndige.

Lippestad: - Det er viktige forskjeller. Man kan gå i den fella at man bekrefter hverandre.

Lippestad: - De har tatt notater hver for seg, før de møttes for å vurdere om de mente han var på samme planet.

Han trekker så fram at de to sakkyndige som skrev rapport nummer 2 derimot møtte Breivik hver for seg, skrev hver sine vurderinger og ikke kjente hverandre fra før.

Lippestad: - En annen ting, er at de ikke skrev referatene der og da, men senere.

Lippestad: - I rapport nummer 1 har de sakkyndige møtt sammen fra første dag. De har ikke bare møtt sammen, men også utarbeidet referatene mer eller mindre sammen.

Lippestad: - Her skiller metodebruken seg vesentlig i de to rapportene.

Lippestad: - Det er et viktig poeng.

Lippestad: - I mandatet fra retten står det at det skal lages to uavhengige vurderinger fra de sakkyndige i hvert par.

Lippestad: - Det er brukt forskjellig metode i de to rapportene, og det synes jeg er viktig å peke på.

Deretter går han over til metodebruken hos de sakkyndige.

Lippestad: - Men det er viktig at helheten smuldrer litt bort når disse åpenbare tingene som er lagt til grunn av de første sakkyndige, faller bort.

Lippestad: - Som sagt, jeg går raskt gjennom dette, for jeg forstår at vi er enig om disse tingene.

Lippestad: - Det er ingenting som tyder på det. Tvert imot har han sagt "Jeg vet hva jeg skal trykke på, jeg er flink til å lese folk". Hvorvidt han er det, vet ikke jeg. Men det er noe helt annet enn å ha en overnaturlig evne.

Lippestad: - Det foreligger ikke noe materiale der han mener han vet hva andre tenker.

Lippestad: - Det er det som har forundret meg mest.

Lippestad: - De første sakkyndige hevder at Breivik vet hva andre tenker.

Forsvareren går videre til begrepet persepsjon, at man mener man kan lese andres tanker.

Lippestad: - Så statsavokaten og vi er helt enige i at det ikke forleigger neologismer.

Lippestad: - Det er heller slik at politiet som har sittet i avhør i over 200 timer med tiltalte, ikke har vurdert at det er ord eller uttrykk av den karakter.

Lippestad: - Ingen av de andre psykiatrisk sakkyndige som har vært inne i saken og forklart seg, har sett at Breivik har noen neologismer.

Lippestad trekker også fram at professor Gardell har forklart at det er vanlige ord.

Lippestad: - Det som er klart, er at ordene vi har fått presentert her i retten, er ord som er lett forståelige i hans kontekst.

Forsvareren forteller hvordan de siste sakkyndige Tørrissen og Aspaas googlet ordene Breivik brukte, og fikk treff.

Lippestad: - De andre har satt seg inn i det kulturelle, det har ikke de første gjort.

Lippestad: - Når det gjelder ny-ordene, ser vi igjen den markante forskjellen på de to rapportene.

Lippestad: - Det er ikke så lenge igjen av prosedyren, så jeg tenker vi er ferdige rundt 11.30.

Lippestad går videre til neologismer, men sier han skal være kort om det.

Lippestad: - Mener retten kriteriene som ligger til grunn for rapport nummer 2 som er riktige, er det altså lett å se bort fra rapport nummer 1.

Lippestad: - Er det noe han har hatt de siste årene, er det et sterkt og inderlig formål om å skade flest mulig.

Lippestad: - At han har vært formålsløs, er i hvert fall det siste jeg vil kalle denne mannen.

Lippestad: - Det er ingen tvil om at det er en dreining i fokus, men det er ikke det som er kravet i ICD-10.

Lippestad: - Det er altså viktige forutsetninger som rapport nummer 1 ikke har fått med seg.

Lippestad: - Det fikk rapport nummer 2 hjelp til av politietterforskningen.

Lippestad: - Rapport nummer 1 sa også her at han måtte flytte hjem fordi han var økonomisk ruinert. Det var ikke riktig.

Lippestad: - Alt dette mener jeg viser at rapport nummer 2 har en riktigere tilnærminig til hans verden enn rapport nummer 1.

Lippestad: - I all sin gru, logisitikk, planlegging og fysisk prestasjon å få til så mye forferdelig forferdelse på så kort tid.

Lippestad: - Ser vi selve handlingen, vitner heller ikke det om en fullstandig kollaps.

Lippestad: - Da skal du inn og se, vurdere og betale. Det er et arbeid rundt det.

Lippestad: - Han har gjort en rekke innkjøp fra fjern og nær. For å være nlyaktig, er det 112 innkjøp fra 90 selgere i 10 land.

Lippestad: - I tillegg har han drevet med forberedelser til terrorhandlingen siden i hvert fall 2009

Lippestad: - Han var sammen med venner, de festet sammen, og de dro til og med til Budapest sammen.

Lippestad: - Han var sammen med moren og steforeldrene, og han snakket med søsteren på telefon.

Lippestad: - Han var med i frimurerlosjen. Han gikk ikke på mange møter, men noen.

Lippestad: - Han hadde åpenbart mange nettvenner.

Lippestad: - Vi vet at han i denne perioden hvor han skulle ha hatt et markant funksjonsfall, gikk på trening, og han hadde 30 treninger i skytterklubben.

Lippestad: - Man må samhandle, snakke sammen, man må møte til faste tider og det avsluttes til faste tider. Det høres nesten ut som en arbeidsdag.

Lippestad: - Vi hadde et spill-vitne inne som fortalte at Breivik spilte på høyt nivå.

Lippestad: - Jeg synes dette viser noe helt annet.

Lippestad: - De første vektla at han hadde 3-4 kopper kaffe med vennene i året.

Lippestad: - Rapport nummer 2 har også lagt vekt på hobbyene hans. Det har ikke de første.

Lippestad: - Er det forenlig med funksjonssvikt?

Lippestad: - Det er lagt mye arbeid i hvordan man lager bomber for eksempel. Og alt er skrevet på engelsk.

Lippestad: - Verdien av det kan vi diskutere, men ser vi på det, må det ligge mye arbeid bak.

Lippestad: - I tillegg til dette har rapport nummer 2 lagt vekt på at han jobbet med manifestet.

Lippestad: - Han solgte og kjøpte aksjoner helt frem til 2009. Det året var det bare én handel.

Lippestad: - I 2008 hadde han 60 handler.

Lippestad: - Jeg kan ikke så mye om aksjehandel, men når du greier å følge med slik at du kan selge for nesten 700.000 kroner etter to dager, så følger du med.

Lippestad: - I 2007 er det én handel. Det er interessant, for det er etter 2006. Den handelen skjedde to dager etter at dette selskapet igjen ble åpnet igjen på New York-børsen.

Lippestad: - Vitnet forklarte at i 2006 var det lite handel. Det var 35 handler i selskapet til Breivik, E Commerce Group.

Lippestad: - Vi har hatt vitne fra politiet inne som har forklart seg om dette.

Lippestad: - Breivik etter 2006, har hatt en ikke ubetydelig aksjehandel. Det er altså noen mennesker i Norge som har det som levebrød. Ser vi på omfanget i det, kan vi få et lite innblikk i om funksjonstapet er så fullstendig.

Lippestad: - Går vi til 2006, er det klart at når det gjelder hans arbeid, var selskapene mer eller mindre opphørt, men han oppfyller sine plikter overfor bostyrer.

Lippestad: - Fyller Breivik de vilkårene eller gjør han det ikke?

ICD-10 punkt I for diagnosen er:
"en betydelig og vedvarende kvalitetsendring av enkelte sider ved personlig atferd, tilkjennegitt som interesseløshet, formålsløshet, liten aktivitet, selvopptatthet og sosial tilbaketrekning."

Lippestad: - I vilkårene står det at det skal være interesseløshet, formålsløshet, liten aktivitet, selvopptatthet og sosial tilbaketrekning

Lippestad: - Igjen må vi er på bevisene vi har fått i retten.

Lippestad viser til ICD10, punkt I. Se punktlisten her.

Lippestad: - Også her er det en viktig forskjell på de to rapportene. I rapport nummer 2 sier de at ja, han endret livsførsel, men det er ikke så markant at det følger vilkårene i ICD-10.

Lippestad: - De første sakkyndige har også snakket om et markant funksjonstap fra 2006.

Forsvareren går over til å snakke om det markante funksjonsfallet som har vært diskutert i rapportene og i retten.

Lippestad: - Selvfølgelig har han skjønt at han vil få reaksjoner

Lippestad: - Men allerede i manifestet har han skrevet at etter angrepet, kommer rettssaken.

Lippestad: - Jeg er veldig enig med rapport nummer 1, hvis situasjonen hadde vært at han ikke hadde skjønt at han ikke hadde lov til å drepe.

Forsvareren mener man ikke vil forstå dette hvis man ikke kjenner kulturen til de høyreekstreme.

Lippestad: - Både Gule, Gardell og andre sakkyndige på dette feltet har forklart det.

Lippestad: - Han skjønte godt at det var galt å drepe, men han valgte likevele å drepe. Det er jo det terrorister gjør.

Lippestad: - Men hovedpoenget er, visste han at det var galt?

Lippestad: - Hvem i all verden har gitt ham den retten? Ingen, selvfølgelig. Ingen har rett til å drepe.

Lippestad går så over til det vi har hørt om Breiviks forstålese og forklaring om retten til å drepe.

Forsvareren forteller at andre har fortalt om en spesiell stemning i Norge i timene etter terroren.

Lippestad: - Det er ikke urealistisk at han skulle frykte at hans familie skulle bli lynsjet.

Lippestad: - Det samme må vi si om at han trodde hans familie kunne bli lynsjet. Den første timen etter angrepene var det en spesiell stemning.

Forsvareren viser at Breivik raskt forholdt seg til det, da han fikk beskjed om at han ikke kom til å bli torturtert. Lippestad mener det er veldig viktig at han lot seg påvirke og endret mening.

Lippestad: - Han forholder seg også til det når han får beskjed om at han ikke vil bli torturert.

Lippestad: - Han spurte om han ville bli torturert. Det er kanskje en virkelighetsbrist, i Norge er det ingen som blir torturert. Men så har vi heller ikke hatt en sånn fange sittende.

Lippestad: - Han viser altså at det han gjorde var så grusomt i vår kultur, at politiet ville kunne komme til å gjøre det.

Lippestad: - Han sa: "jeg vil bli oppfattet som en demon". Og han sa politiet ville være så følelsesmessig berørt at de ville komme ti lå skyte ham.

Lippestad: - Hvordan kan en person som ikke har et realistisk forhold til at han har gjort noe som er fullstendig uakseptablet, oppfate seg selv som en demon?

Lippestad: - Han sa i det første avhøret på Utøya, at han ville bli oppfattet som en demon. Han var til og med redd for at han skulle blit tatt livet av der ute.

Lippestad: - Hvis vi ser på andre sider ved Breivik. Nå snakker jeg om alle forklaringene før første rapport og før medieforbudet ble opphevet.

Lippestad: - Rapport nummer 1 mangler en kritisk vurdering av om de sosiale mediene kan ha overtatt.

Lippestad: - Du kan finne dine meningsfeller over hele verden, og du kan ha et fellsskap selv om man ikke fysisk møtes.

Lippestad: - Ja, sier rapport nummer 2. Her har den sosiale internett-verdenen overtatt.

Forsvareren trekker opp nye retoriske spørsmål. Nå om det er andre fora hvor unge mennesker kan møtes på, sosialiseres på, radikaliseres i.

Lippestad: - Den typiske terrorist som vi kjenner, har tilhørighet i en fysisk gruppe, hvor man trener hverandre og radikaliserer hverandre. Det er jo ikke tilfelle her.

Lippestad: - Alt dette sa han til politiet før rapport nummer 1 kom.

Lippestad: - Kommandør er et fint ord, ja, men det er altså for en én-celle-struktur.

Lippestad: - Han har sagt han er kommandør i en encelle-struktur. Han er altså leder for seg selv.

Lippestad: - Breivik har altså sagt i politiforklaringen at han er fotsoldat. Han har sagt det er to prosent av to prosents sjanse for at han blir regent. Det er lite.

Lippestad går over til Breiviks forklaring om sin rolle.

Lippestad: - V lever heldigvis i et samfunn hvor et møte mellom noen unge mennesker, ikke alltid blir registrert.

Lippestad: - I ICD-10-forstand kan vi i hvert fall ikke si det er en umulighet.

Lippestad: - I rapport nummer 2 sier man også det er en mulighet for at Breivik snakker sant. Det kan være fire mennesker der ute som han møtte og snakket med i den kjelleren.

Lippestad: - Han kan lyve, han kan overdrive. Det kan også være fantasi sier rapport nummer 2, men det er ikke av psykotisk kvalitet, fordi det er så begrenset.

Lippestad: - Der er rapport nummer 2 ganske klar. Kanskje han lyver? Kanskje han ønsker å spre frykt? Det er vel ikke unaturlig å tro. En terrorist ønsker jo å spre frykt.

Forsvareren stiller retoriske spørsmål om hvorfor Breivik modererer seg.

Lippestad: - I et avhør i oktober sier han at Knights Templar-nettverket er fire svette menn i en kjeller, og at det bare var et forslag til en organisering.

Lippestad: - Dette er lenge før medieforbudet ble opphevet, og før den første rapporten foreligger.

Lippestad: - Han er verken en konge eller noen av de andre fine ordene, og han snakker ikke om at han skal bli regent. Han sier han er en fotsoldat.

Lippestad: - Ser vi på beskrivelsene hans, kan jeg vise dere overlege Flikkes notat. Der sier han, i et journalnotat fra 9. september, at han bare er en fotsoldat.

Lippestad: - Tror han virkelig fullt og helt at det er en svær organisasjon som er der ute?

Lippestad trekker fram at alle de rettsoppnevnte sakkyndige har hatt tilgang til politiets saksdokumenter om dette.

Lippestad: - I rapport nummer 1 er det lagt vekt på at han tilhører en ikke-eksisterende organisasjon. Hvordan er det Breivik har beskrevet Knights Templar-nettverket?

Lippestad: - Det er i hvert fall et faktum, og det er viktig å slå fast, at tiltalte har vært i Liberia og London i 2002.

Lippestad: - Igjen har de to rapportene lagt vesentlig forskjellig vekt på dette.

Lippestad: - Det andre man viser til, er Knights Templar. Han har en rett til gjøre noe som er forankret i Knights Templar.

Forsvareren går nå videre til Knights Templar, og hvordan de ulike sakkyndige har sett på det og sett på grandiositet.

Lippestad: - Hvem skulle tro for ti år siden at det høyreekstreme partiet i Hellas skulle få ti prosent ved valget nå?

Lippestad: - Når det gjelder hvordan Europa ser ut om 60 år, ærede rett, så er det ingen av oss som vet det.

Lippestad: - Dette med at han er i en krig, er en av de vesentige vrangforestillingene som er lagt til grunn i rapport nummer 1.

Lippestad: - Det jeg synes er mest underlig i rapport nummer 1, er ikke at de ikke har tatt hensyn til den kulturelle konteksten slik det står i ICD-10, men at man etter bevisføringen ikke modifiserer sin egen argumentasjon. De fastholdt sin konklusjon på det punktet.

Lippestad: - Altså at Norges åpnes opp.

Lippestad: - Det er helt mainstream i Norge, men for en høyreekstrem er det en bekreftelse på det de er redde for.

Lippestad: Han sa at vi ønsker å tiltrekke oss arbeidskraft fra andre steder.

Lippestad: - Han sier de jobber for globalisering og at det er positivt. Det multikulturelle Norge er positivt.

Forsvareren går så videre til andre vitner som har snakket om politikk fra vitneboksen, blant annet partisekretær Raymond Johansen i Arbeiderpartiet.

Lippestad: - Vi satt sikkert alle med en følelse av hva vi mente om det han sa, men det tar ikke fokus bort fra at det miljøet han retter denne informasjonen til, er dette noe som tas for god fisk.

Lippestad: - Anfindsen fra Honestthinking forsøkte gjennom en dokumentasjon å vise oss at SSB tar feil om den demografiske utviklingen.

Lippestad: - Alle var tydelige på at det pågår en kamp mot muslimer.

Lippestad: - Arne Tumyr fra SIAN brukte samme retorikk. Tore Tvedt var kanskje den som gikk lengst.

Lippestad: - Hvis vi ser på dem som har skoene på, hva sa de? Ronny Alte sa det er åpenbart at vi er i krig med det muslimske samfunn.

Lippestad viser også til Fjordman og til professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen som sier at det er en grunnforestilling fra radikale terrorister at man er i en form for krig.

Forsvareren strekker også fram journalist og forfatter Øyvind Strømmen som sier mange deler Breiviks oppfatning.

Lippestad: - Professor Gule sa det er en svært utbredt oppfatning at vi er i starten av en borgerkrig. Han sa at "de mener at islam er i krig med oss".

Lippestad: - Professor Gardell fortalte oss i retten at det er helt vanlig i disse miljøene å snakke om en krig.

Lippestad: - Da må vi ta inn kunnskap vi ikke sitter med, så vi kan vurdere hans kulturelle ståsted.

Lippestad: - Er han den eneste i verden som har denne oppfatningen? At vi er på starten av den regulære borgerkrigen.

Lippestad: - Han har snakket om opprør i Paris og London, men det er ikke immaginære opprør. Det er dokumenterte opprør som var like før forrige stortingsvalg.

Lippestad: - Han snakker om en 60 års krig. Det står i manifestet. Han har sagt det til politiet.

Lippestad: - Han har ikke sett fly i luften, aldri soldater i skogen.

Lippestad: - Han har sagt til politiet tidlig og hele veien at han snakker om en lavintensiv jihad, altså en demografisk krigføring.

Lippestad: - Er det en virkelighetsbrist når tillalte snakker om en borgerkrig? Hva mener han med det begrepet?

Lippestad: - De har valgt å se bort fra det. Hvis retten mener det er galt, mener jeg at forutsetningene som er lagt til grunn i rapport 2, er mer adekvate.

Lippestad: - Men når det er snakk om det største angrepet i Norge i fredstid, og han sier han er terrorist, er det like underlig da å sette det inn i en kulturell kontekst?

Lippestad: - Riktignok har Jesus sagt at han skal komme tilbake, men det er 2000 år siden, det er i Norge, og det er på psykiatrisk avdeling.

Lippestad: - Det virker rimelig umulig at Jesus skal komme til ham.

Lippestad: - Jeg synes Husby sa det veldig tydelig: Han jobber på Diakonhjemmet som overlege. Han sa "hver gang det kommer inn en på mitt kontor, og sier han er Jesus, kan jeg ikke kalle inn en religionshistoriker".

Lippestad: - Rapport nummer 1 ser ikke dette i en kulturell kontekst overhodet når det gjelder begrepet "krig", mens det gjør rapport 2.

Lippestad: - Her er det en vesenltig forskjell på de to sakkyndigraportene.

Lippestad: - Jeg viser til punkt D i ICD-10. Se punktene i diagnosekriteriene her.

Lippestad: - Jeg skal drøfte om det er en virkelighetsbrist så til de grader.

Han viser til side 228 i den første rapporten.

Lippestad: - Neste del av det som utgjør psykosen i den første erklæringen, er det med at vrangforestillingen er eksemplifisert ved at han er deltager i en borgerkrig.

Lippestad: - Jeg regner med at vi kan være ferdig med prosedyren til klokken 12.

Lippestad får seg et glass vann og stiller seg igjen bak sitt hevede bord.

Arntzen: - Forhandlingene fortsetter.

Dommerne kommer inn igjen.

Da er alle forsvarerne på plass, og Breivik står ved siden av Lippestad og venter.

Breivik er kommet inn i salen igjen. Han står ved plassen sin og venter på dommerne.

Forsvareren noterer noe på papirene sine, før han slår av en prat med aktor Holden.

Lippestad har kommet inn igjen.

Bistandsadvokat John Christian Elden til NRK i pausen: – Jeg synes prosedyren er god fordi den fokuserer på det som er interessant for retten. Lippestad har sagt han ikke vil bruke så mye tid på nødrett og frifinnelse, men argumenterer tilregnelighetsspørsmålet.

Arntzen: - Ja, da tar vi pause til 10.30.

Lippestad: - Da skal jeg over til neste avsnitt og komme inn på det dommeren spurte om i sted. Men kanskje vi skal ta en liten pause?

Lippestad: - Mener retten det er de ekstreme holdningene som er mor til handlingene, kan man lett se bort fra rapport nummer en.

Lippestad: - At det ikke er volden som er mor til handlingene, men den ekstreme politikken.

Lippestad: - Det er den ekstreme radikale politiske handlingen og den må sees ut fra det.

Lippestad: - Min vurdering av de beviseene som er kammet frem er lik med den vurdering som sakkyndige nummer to er kommet til.

Lippestad: - I en terrorist-kontekst sier det svært mye.

Lippestad: - Det sier mye.

Lippestad: - Jeg stilte Pracon hva han hadde på seg. Han sa grønne jaktbukser, militæraktige, tunge fjellstøvler som så ut som boots, og han hadde kortere hår. Breivik gjorde en vurdering av om at han ikke var en politisk motstander.

Lippestad: - Breivik forklarte at han ikke skjøt, fordi han mente han i Pracon så en av sine.

Lippestad: - Vi husker vitnet Adrian Pracon, en av de mange flotte deltakerne på øya. Han forklarte at han sto ute i vannet, Breivik så på ham og siktet, men snudde seg.

Lippestad: - Vi vet at han ikke skjøt 10-åringen. Han var ikke definert som en politisk aktiv.

Lippestad: - Vi vet at han ikke skjøt kapteinen på ferga. Han har forklart selv at han ikke var definert som en politisk aktiv.

Lippestad: - Nå kommer jeg til noe av det som er aller vanskeligst, men som kanskje sier mest om det er voldsfantasien eller den høyreekstreme politikken som ligger til grunn.

Lippestad: - I hans verden er Gro Harlem Brundtland et politisk mål. AUF også.

Lippestad: - Utøya: Han hadde undersøkt at Gro Harlem Brundtland skulle være der den dagen, og hun var det primære målet.

Lippestad: - Ser vi på valg av mål. Regjeringskvartalet: Ja, mer politisk mål enn Høyblokka, hvor statsministeren har sitt kontor, er vel ikke mulig å tenke seg.

Forsvareren går så videre til målene for angrepene.

Lippestad: - Breivik har også forklart at han forsøkte å gi ut dette manifestet, men - sikkert av forståelige grunner - lyktes han ikke med det.

Lippestad: - Er det en politisk motivert handling, eller er det en handling fra en som kun fantaserer om vold?

Lippestad: - Mediafolk, ikke voldsmenn. Og Breiviks mediestrategi har vært ganske tydelig.

Lippestad: - Det som et vitne fra politiet sa, er at av det de har analyser, så var det 400 mediafolk som har fått manifestet, og 219 politikere.

Forsvareren viser til politiets etterforskning knyttet til utsendingen av manifestet. Politiet har avdekket at han forsøkte å sende det til rundt 8000 personer, men lyktes bare med å sende det til knapt 1000.

Lippestad: - Han fikk sendt ut cirka 1000 før han dro.

Lippestad: - Han satt og sendte ut dette manifestet. Det var derfor han ble forsinket.

Lippestad: - Er det bare tøys? Hva gjorde han rett før han dro ut og gjorde disse grusomme handlingene.

Lippestad: - Ser vi på tiltaltes forklaringer, og han har vært helt konsekvent i disse fra dag 1, sier han at det er grusom å høre at handlingene 22. juli bare var et fyrverkeri for å spre manifestet.

Lippestad: - Det er ekstremt, kan være vondt å høre på, men det er det politiske prosjektet i manifestet.

Lippestad: - Målet for manifestet er at Europa skal fris for muslimer, som han sier.

Lippestad: - I bok nummer tre beskrives en kommende konflikt, han beskriver at krig kan være viktig for å nå målet. men, altså, målet er ikke krigen.

Lippestad: - De to første bøkene i kompendiet handler om politikk. Man kan være uenig og si at det er tøys, men innenfor den kultur han befinner seg i, er det ikke tøys.

Lippestad: - Går vi på manifestet, hvorfor skulle en som bare er drevet av voldsfantasi bruke så mange år av sitt liv hvis han ikke hadde et politisk prosjekt?

Lippestad går over til manifestet.

Også vennene sa han ble intens når han snakket om politikk trekker forsvareren inn.

Lippestad: - Moren til Breivik forklarer at han til tider var ekstremt opptatt av politikk. Hun sa han ble intens når han snakket om politikk, hun har aldri sagt at han ble intens når han snakket om vold.

Lippestad: - Men det er grunn til å tro det tiltalte sier, at det er mange politikere på høyresiden.

Lippestad: - Ser vi på bruken av sosiale medier, har politiet forklart at han hadde bortimot 8000 adresser. Mange av disse har ikke politiet kommet til bunns i ennå.

Forsvareren går videre til Breiviks store aktivitet på sosiale medier, blant annet Facebook.

Lippestad: - Det er altså en slik mann Breivik velger som en hovedmentor. Ikke en som er voldsforherliger.

Lippestad: - Han løper ikke i gatene med stokker og steiner. Han er en skribent, han er en mann som bruken pennen.

Lippestad: - Fjordman han er helt åpnebart på det ytterste høyre når det gjelder innvandring og det multikulturelle, men han er ikke en som utøver vold.

Lippestad: - Hvis vi ser på hvilke mentorer Breivik har hatt på sin ferd mot å bli en terrorist, ser vi at Fjordman er et av hans klare forbilder.

Forsvareren går videre til hvem som kan sees på som Breiviks mentorer i ferden mot å bli terrorist.

Lippestad: - Gule sa også at tiltalte hadde foreslått et politisk samarbeid mellom document.no og et politisk parti.

Lippestad: - Det er ikke preget av voldelig argumentasjon, men politisk ekstrem argumentasjon.

Lippestad: - Vi husker vitnemålet fra Lars Gule som som sa at disse sidene er politiske.

Han viser til at Breivik har deltatt på flere forskjellige sider, blant annet document.no.

Lippestad: - Vi vet også at han har vært aktiv på høyreorienterte nettsider og vært med i debatter.

Lippestad: - Det er åpenbart at dette med innvandring, det flerkulturelle samfunn er viktig for ham som et politisk spørsmål.

Lippestad: - Hun kunne fortelle om spørsmål fra Breivik: "Tiltalte: Hva er begrunnelsen for at Aftenposten gradvis begynte å støtte multikuralisme? Var det på grunn av press fra arbeiderbevegelsen? Anders B."

Han viser til Aftenpostens redaktør som vitnet om en debatt i nettavisen der Breivik deltok.

Lippestad: - Mange av de ble refusert.

Lippestad: - Han skrev også tidlig i 20-årene en rekke avisinnlegg.

Lippestad: - Det var ikke tiltalte. Han engasjerte seg og var aktiv i debatter. Han lot seg også velge, riktignok ikke på et høyt nivå, men likevel.

Lippestad: - Mange som melder seg inn, er passive medlemmer.

Lippestad: - Det han forklarte i retten, var at bakgrunnen for dette blant annet var det politiske spørsmålet som dreier seg om innvandring.

Lippestad: - Det vi vet, er at han som nokså ung meldte seg inn i FpU.

Han spør om Breivik har vært opptatt av politikk tidligere i sitt liv, og viser til at han meldte seg inn i Fremskrittspartiet som ung.

Forsvareren sier at ligger en for oss uforståelig politisk motivert begrunnelse.

Lippestad: - En alternativ tolkning er den som kommer i sakkyndigrapport nummer to. Den kommer til at det er vold som er mor til disse grusomme handlingene, at det er terroristen, den kyniske, skruppelløse terroristen som er mor til handlingene 22. juli.

Lippestad: - Ja, det kommer jeg til, for det er veldig vesentlig.

Dommer Arntzen bryter inn. - De første sakkyndige har sagt at han hadde et kall med ansvar for hvem som skulle leve eller dø.

Lippestad: - Min tese er at det er ekstreme holdninger som er mor til det som skjedde.

Lippestad: - Mitt poeng er at det ikke er noe i tiltaltes liv før 22. juli som tyder på en voldsforherligelse.

Lippestad: - Her i retten har vi heller ikke sett utslag av sinne eller ukontrollert vold.

Lippestad: - De fire sakkyndige forteller om en eksemplarisk mann som oppfører seg uten å vise noen voldstendenser.

Lippestad: - Observasjonsteamet sier det samme, de bruker også ordet eksemplarisk.

Lippestad: - Politiet og de som har avhørt ham i så mange timer melder om en stille, rolig og høflig fange.

Lippestad: - Hva skjer etterpå? Ila, både legene og fengselsbetjenter, melder om en eksemplarisk fange. Stille, rolig og høflig.

Lippestad: - 22. juli var et voldsinferno. Før 22. juli var det ingen spesielle voldsbemerkninger.

Lippestad: - Han kunne jo skutt videre.

Lippestad: - Man kan si han ikke hadde noe valg, han ville ellers blitt skutt, men hvis det var voldsforherligelse som lå til grunn, hvorfor skulle han da overgi seg?

Lippestad: - Han gjorde dette valget. Han gjorde også valget om å overgi seg. Han kom med hendene over hodet.

Lippestad: - Han dro da til Utøya. Han kunne dratt til Oslo City. Han kunne dratt til Karl Johan. Fredag ettermiddag er Oslo City helt full, det er ikke Regjeringskvartalet.

Lippestad: - Han mente det var for lite for at han skulle få gjennomslag.

Lippestad: - Tiltalte har forklart at han hørte på P4 og hørte at - og dette blir jo absurd å stå og snakke om - men han hørte at det bare var en som var drept.

Lippestad: - Det tiltalte har forklart, er at de to målene var nøye valgt.

Lippestad: - Tiltalte selv har sagt det var politiske mål.

Lippestad: - Men vi må se på også hvordan han utførte dette angrepet for å vurdere om det var volden i seg selv eller den radikale politikken som var utgangspunktet.

Lippestad: - Så kommer vi til 22. juli. La meg bare gjøre det helt klart at 22. juli er et inferno av vold.

Forsvareren stopper litt opp før han går videre. Nå går han videre til det som faktisk skjedde den 22. juli.

Lippestad: - Hvis vi ser på arbeidet hans. Han har solgt reklameplass, falske diplomer. Ikke speseielt ærerikt, med det er ikke noe voldsaspekt ved det.

Lippestad: - Dette er veldig viktig, for vi må prøve å forstå om det var den politiske ekstremismen eller voldsforherligelsen som lå til grunn.

Lippestad: - Det er heller ingen bemerkninger fra denne skytterklubben, eller noe annet sted om at tiltalte er spesielt voldelig av noe slag.

Lippestad: - Ser vi på valg av fritidsaktiviteter, vet vi at han drev på med helsestudio, han spilte spill, han har vært medlem i et politiske parti, han gikk på kafé, og han har vært medlem av skytterklubb.

Lippestad: - I dette spillet er kommunikasjon og trylledrikker og fylle opp proviant før du skal ut og fange drager, det viktigste.

Lippestad: - Vi vet at hvis du har en hang til vold, finnes det mange andre spill som er mer voldelige der ute.

Lippestad: - Det er 12 års grense for dette spillet.

Lippestad: - Han sa: "Spillet går i all hovedsak ut på å løse oppdrag på belønning. Det kan være alt fra å samle et antall gulrøtter og levere til andre".

Forsvareren viser til politibetjent Koteng som vitnet om spillet, og leser fra saksdokumentene.

Lippestad: - Hvis vi ser på fritidsaktiviteter. Valg av spill: Vi vet at det som tiltalte valgte å gjøre fra 2006, var å spille World of Warcraft, og det gjorde han mye.

Lippestad: - En promillenotering for kjøring med moped, det er det.

Lippestad sier at det heller ikke finnes tegn til voldsbruk i formell dokumentasjon, som straffesaksregistret.

Lippestad: - Breivik selv beskriver noen bagatellmessige episoder, men sier han snakket seg ut av det. Vennene har ikke observert disse episodene.

Lippestad: - Ingen voldsepisoder.

Lippestad sier moren kaller ham en hyggelig, grei gutt. det gjør venner også.

Lippestad: - Tiltalte har selv forklart at han har vært med i gjenger og at de har reist rundt på fester. De har ikke vært utpreget voldelige.

Lippestad: - Tvert imot kan det heller virke som om tiltaltes måte å løse konflikter på, var at han var "tøff i trynet", snakket seg ut av konflikter.

Lippestad: - Når det gjelder skolen, er det såvidt jeg kan se en episode med en slåsskamp, men det er ikke rapport noe fra skolen som skulle tyde på at han har voldelig adferd.

Lippestad: - Når det gjelder venner, vitner de om en god venn, ikke-voldelig. Litt keitete sier de, men ikke voldelig.

Lippestad: - Jo, han har vært i kontakt med barnevernet en gang, men det var i forbindelse med tagging.

Lippestad: - Når det gjedler ungdomsårene, hva vet vi da?

Han viser til oppholdet på Statens senter da Breivik var fire år og sier: – Det er ingen opplysninger om voldsproblematikk.

Lippestad: - Hvis vi ser på hans barndom er den ingen opplysninger om at han har vært spesielt voldelig.

Lippestad: - Et naturlig utgangspunkt for å se om en person er drevet av voldsfantasier, er å se hva personen har gjort tidligere.

Lippestad: - Da må vi se hva som er ført av beviser.

Han går over til bevisene og vil først drøfte om det er rikitg at det er voldsfantasiene som er "mor" til handlingene. Eller om det er slik at det er hans radikale ekstreme politiske overbevisning.

Lippestad: - Er man enig i at det er slik tiltalte ser verden, må man komme frem til at han er utilregnelig. Men er man ikke det, faller den.

Lippestad: - Kjernen i vrangforestillingen var: "Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde. I denne kampen har han en rolle som er forankret i en ikke-eksisterende organisasjon".

Lippestad: - Jeg kommer videre til deres vitnemål som jeg kommer tilbake til. De sa at som helhet var dette innenfor regelen om vrangforstillinger.

Lippestad: - De sier det foreligger vedvaredne bisarre vrangforestillinger. De sier han er deltaker i en borgerkrig der han har ansvaret for som skal få leve eller dø.

Lippestad: - I rapport nummer én har de sakkyndige på s 228 definert hvorfor de mener det foreligger en vrangforestilling.

Lippestad siterer fra diagnosemanualen ICD10 og kriteriet D for diagnosen schizofreni:
"vedvarende vrangforestillinger av andre typer som er kulturelt upassende og fullstendig umulige, som religiøs eller politisk identitet, eller overmenneskelige krefter og egenskaper (f eks å kunne styre været eller kommunisere med vesener fra en fremmed verden)". Du kan lese kravene her.

Lippestad: - Det som står for å fylle kravet er vedvarende vrangforestillinger som er kulturelt upassende og fullstendig umulige. F.eks. å styre været eller kommunisere med vesener fra en fremmed verden.

Lippestad: - Hvis vi ser på F20 punkt D, defineres det som ligger i det kravet.

Lippestad: - Et vesentlig punkt som både aktor og også sakkyndig rapport nummer 1 har lagt vekt på, er kravene som fremkommer i ICD-10, F20 punkt D.

Lippestad: - Som så ofte ellers, må retten ta stilling til hvilket faktum som skal ligge til grunn.

Lippestad: - Er retten enig i at forutsetningene som er lagt til grunn i rapport nummer to, er mest korrekte, er det lett å se bort fra rapport nummer én. Og motsatt.

Lippestad: - Retten står fritt til å vurdere disse forutsetningene.

Lippestad: - Når det gjelder rapport nummer to, er min klare oppfatning at de ser hans handlinger i en høyreekstrem, kulturell kontekst, og de går inn i terroristens tankeverden.

Lippestad: - Hans høyreekstreme politikk er bare staffasje. Man ser det ikke i en kontekst.

Lippestad: - Slik jeg ser det, er det i rapport nummer én utgangspunktet at tiltaltes handlinger er styrt av vrangforestillinger og voldsforherligelse.

Lippestad: - De har imidlertid lagt to vesentlige forskjellige forutsetninger til grunn.

Lippestad: - Det er ingen tvil om at det er fire svært dyktige sakkyndige rettspsykiatere som har avgitt to forskjellige rapporter.

Lippestad: - Så kommer jeg til å se på metodebruk og drøfte litt av de andre sakkyndige som har vært inne i saken. Så kommer helt kort litt om nødrett og til slutt litt om forvaring.

Lippestad: - Jeg kommer til å legge det opp slik, ærede rett, at jeg først sier noe innledningvis, så kommer jeg til å ta for meg helheten hvor dette med voldforherligelse, vrangforestillinger, det markante funksjonsfallet, neologismene, persepsjonen er viktige momenter.

Lippestad: - Da er jeg over på faktum.

Lippestad: - Nå skal jeg gå gjennom de viktigste prinsippene som taler for at tiltalte er tilregnelig.

Lippestad: - Jeg viser også til Andenæs, hvor han sier at der det foreligger forskjelige forutsetninger hos de sakkyndige, står det retten fritt å vurdere bevisene i saken.

Han viser til et FN-dokument som er signert, men ikke ratifisert av Norge.

Lippestad: - Tiltalte har et radikalt politisk prosjekt. Det å sykeliggjøre hans handlinger, tar fra ham en grunnleggende menneskerettighet, nemlig det å ta ansvar for egne handlinger.

Lippestad: - "Det er like ille å behandle en som er frisk som det å ikke behandle en som er syk," sa en av dem fra Dikemark. Det skal vi legge oss på minne når vi skal vurdere hva som er tiltaltes gode.

Lippestad viser til en av de psykiaterne som har sett Breivik på Ila.

Lippestad: - Rimelig tvil skal jo komme tiltalte til gode.

Lippestad: - Dette har vi ikke noe klar rettspraksis på.

Lippestad: - Et spørsmål som kan reises i denne saken er om det skal tillegges vekt hva tiltalte ønsker.

Han viser til hva Randi Rosenquist har skrevet i Tidsskrift for strafferett. Hun var lenge leder for Den rettsmedisinske kommisjon, og er en erfaren psykiater.

Lippestad: - Rimelig tvil vil variere fra sak til sak. Rettspsykiatri er ingen naturvitenskap.

Lippestad: - I går ble det sagt at det er mindre urettferdig å straffe en skyldig tilregnelig.

Lippestad: - Mener retten at den ene er sviktende, kan retten se bort fra å legge den til grunn.

Lippestad: - Det er viktig i denne saken. I denne saken står vi overfor fire dyktige sakkyndige, men de bygger på ulike faktorer.

Lippestad: - "Når det faktiske grunnlag for psykiatrisk diagnose svikter, må retten stå fritt."

Lippestad: - "Det kan tenkes at det er grunnlagt på vurderinger retten ikke er enig i".

Lippestad: -" Når det er sagt at de psykiatrisk sakkyndige uttaleser er bindene, kan det være grunn til å ta en reservasjon."

Lippestad går tilbake til Andenæs femte utgave, og siterer igjen.

Lippestad: - Professor Mærland har i sin innføring i strafferett også berørt temaet. Han skriver: "Når det gjelder tvil med hensyn til om tiltalte er tilregnelig eller ikke, antas det at beviskravet kan lempes noe".

Lippestad: - I praksis synes man å akseptere et mildere krav enn det som gjelder i strafferetten.

Lippestad: - Hvis vi ser på juridisk teori rundt bevisspørsmål, skal jeg være kort. Asbjørn Sandbakken er inntatt på side 8 i utdraget.

Lippestad går over til juridisk teori.

Lippestad: - Retten må vurdere om denne avgjørelsen gjør at beviskravet kan defineres slik at man krever en klar sannsynlighetsovervekt.

Breivik noterer mens Lippestad leser.

Lippestad: - Når det gjelder Den rettsmedisinske kommisjon viser flertallet til at den var splittet i den saken.

Lippestad: - Flertallet viser her til tyngden av tvil i slike situasjoner.

Lippestad: - "Det er uklart om stemmene er noe NN hører, eller om det er noe han forestiller seg. Flertallet mener uansett at det ikke er noe som påvirker ham i den grad at det gjør ham sinnsyk i rettslig forstand."

Lippestad: - Jeg vil lese noe som kanskje er med på å strekke beviskravet noe: "Flertallet legger betydelig vekt på at ingen av de leger som har observert NN har funnet hans hallusinasjonsplager at de kan betegnes som schizofreni"

Lippestad: - Det var en mann som ønsket å bli dømt tilregnelig.

Lippestad: - Det som er interessant her er at det er et veldig likt faktum som i denne saken.

Han viser til en dom fra Borgarting lagmannsrett, avsagt 13. desember 1996.

Lippestad: - En annen dom som er en lagmannsrettsdom, er veldig interessant i dette tilfellet.

Lippestad: - Og en sentral dom, er selvfølgelig den fra 1979, hvor man betegner tvilen som en rimelig tvil.

Lippestad: - Det er forarbeidene som er adekvat.

Lippestad sier at man ikke har noe klart svar på hvor mye mildere kravet er.

Lippestad: - Det tolkes slik at det er et mildere beviskrav ved vurdering av tilregnelighet.

Lippestad: - Strafferettens utgangspunkt er klart: Rimelig tvil skal komme tiltalte til gode.

Lippestad: - Så er spørsmålet beviskravene. Dette er også grundig behandlet av aktor i går, men jeg skal som sagt foreta noen presiseringer.

Lippestad leser videre: - "Noen klar grense mellom sinnsykdom og andre sjelelige lidelser, finnes ikke"

Lippestad leser: "Det sentrale kjennetegn på psykose er manglende evne til reaslistisk vurdering av den sykes forhold til verden"

Lippestad: - Jeg har på side 5 inntatt fra Andenæs "Alminnelig strafferett", femte utgave.

Så over til juridisk teori.

Lippestad: - Det er i dag enighet blant psykiatere at det som først og fremst kjennetegner en psykose er mangelen på vurdering av omverdenen. Grensen mellom psykose og andre sjelelige lidelser er ikke skarp.

Så viser han til en odelstingsproposisjon som kom i 1994.

Lippestad leser at den psykotiske ofte mister kontrollen over handlinger, tanker og følelser.

Lippestad: - Dette er viktig. "Vesentlige sider av virkeligheten"

Lippestad: - "Det sentrale psykosekriterium er at evnen til realistisk vurdering til ens forhold til omverdenen, er i vesentlig grad opphevet."

Lippestad: - Det sentrale kriteriet til psykose er at ens evne til vurdering av omverdenen i vesentlig grad er opphevet.

Lippestad: - På side 2 i det juridiske utdraget, ligger et utdra av NOU i 1990, sier han og viser til punkt 2 der.

Lippestad viser til det juridiske utdraget forsvarerne har utdelt.

Lippestad: - Spørsmålet om tilregnelighet vil jeg behandle grundig.

Lippestad: - Spørsmålet som tiltalte har reist, er om det finnes straffefrihetsgrunner. Han sa innledningsvis at han påberopte seg nødrett.

Lippestad: - Skyldkravet i paragraf 40 i Straffeloven er også oppfylt. Handlingene var planlagt, og de er til og med ønsket.

Forsvaret bestrider dermed ikke at Breivik har gjennomført de to terrorangrepene den 22. juli 2011.

Lippestad: - Partene er enige om at tiltalte har forholdt seg som i tiltalen.

Lippestad: - Når det gjelder et annet straffbarhetsvilkår, er det ingen tvil om at det er utvist straffbar adferd.

Lippestad: - Der står det at den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke. Les paragraf 44 i Straffeloven her.

Lippestad: - Jeg vil kort peke på paragraf 44 når det gjelder reglene om utilregnelighet.

Lippestad: - Da går jeg over til det juridiske utdraget.

Lippestad: - Det er helt selvfølgelig at det er retten som er suveren når man skal vurdere bevisene.

Han sier han vil fokusere på disse forskjellene.

Lippestad: - Det er kanskje nettopp derfor vi har to sett med sakkyndige som har lagt forskjellige ting til grunn for sine konklusjoner.

Lippestad: - Men dessverre er det en virkelighet.

Lippestad: - Hun sa at 22. juli ble Norge utsatt for en grusom terrorhandling. Hun sa at den var så grusom at man nesten ikke kan tro det er virkelighet. Dette er synspunkter jeg deler helt ut.

Lippestad: - Men før det, vil ja ta opp tråden der aktor var i går når hun startet sin prosedyre.

Lippestad: - Det blir det vesentlige av tidsbruken.

Lippestad: - Jeg vil først gå litt gjennom jussen. Dette gikk aktor nøye gjennom i går, men det er enkelte dommer jeg vil vise til som kan være relevante.

Lippestad: - Ærede rett, jeg skal holde en prosedyre på rundt tre timer.

Hun gir ordet videre til Lippestad slik at han kan begynne på forsvarets sluttprosedyre.

Arntzen: - Vi tillater heller ikke kringkasting av de fornærmede og de etterlattes bemerkninger.

Dommeren vil derfor ikke tillate kringkasting av Breiviks sluttkommentar.

Arntzen: - Vi har vurdert synspunktene fra de ulike aktørene, men vi mener saken står som tidligere.

Arntzen: - Før jeg gir ordet til Lippestad, vil jeg informere om rettens beslutning om kringkasting av tiltaltes sluttbemerkning.

Håndjernene fjernes fra Breivik, og lyden av det høres i hele salen.

Arntzen: - Retten er satt.

Dommerne kommer inn.

Aktor Inga Bejer Engh var en kort tur inne på rommet bak dommerbordet, men er tilbake i sal 250 nå.

Breivik ankommer salen flankert av flere rettsbetjenter. Han smiler kort i det han ser seg rundt og finner plassen sin.

Det er ganske lang kø inn gjennom sikkerhetskontrollen til tinghuset i dag. Interessen for saken har vært ekstra stor både fra norsk og internasjonal presse disse siste dagene av rettssaken.

Aktor Inga Bejer Engh må bane seg vei gjennom pressefolk mens blitslampene blinker i det hun ankommer rettssalen.

Forsvarerne er på plass i sal 250. Odd-Ivar Grøn går rundt til de andre aktørene i retten og deler ut notater før de skal begynne på sin prosedyre.

Siste rettsdag i hovedforhandlingen starter klokken 9. NRK er på plass i tinghuset for å følge forsvarers prosedyre og resten av den siste dagen i sal 250.